Kronregaliene
Kronregaliene også kalt riksregaliene er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.
I tillegg til sin verdi som nasjonalsymbol har kronregaliene en klar lokalhistorisk tilknytning til Trondheim; kroningsparagrafen i grunnloven fastslo at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen, kong Karl III Johan ønsket at de skulle oppbevares der og de oppbevares fremdeles i byen, men nå i Regaliesamlingen i Erkebispegården.
De gamle norske kronregaliene er nevnt flere steder i sagaen uten at man kjenner særlig til dem. Etter tradisjonen skal erkebiskop Olav Engelbrektson ha tatt dem med seg til utlandet da han flyktet etter reformasjonen i 1536, men hva som eventuelt kan ha skjeddmed regaliene er ukjent.
Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.
Da Eidsvollmennene vedtok grunnloven i 1814 fikk de med en egen paragraf – paragraf 12 – hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i 1818 ble han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.
Fordi Norge ikke hadde råd til å anskaffe kroningsutstyr og heller ikke hadde noen erfaring for hvordan seremonien skulle foregå ettersom det hadde gått over 300 år siden en konge var kronet i landet, tok kongen ansvar for det selv og bekostet krone og annet utstyr til kroningen. I stedet for en kroningsdrakt bar han offisersuniformen sin.
Regaliene
Kongens regalier
Kongekronen er utført av den svenske gullsmeden Erik Adolf Zethelius (1781–1864) som var eier av Stockholms største gullsmedfirma på denne tiden. Kronen er i massivt gull og har en lukket form. Den er dekorert med ametyster og topaser. Midt foran sitter en stor grønn turmalin som var en gave til Karl III Johan fra den brasilianske konsulen i Stockholm. På toppen er en globe i blå emalje. Kronen veier 1500 gram, den er 24,5 cm høy og har en diameter på 18,5 cm. Nederst har den en 4 cm bred ring som holder de 8 bøylene på kronen oppe. Selve pullen er av rød fløyel og pyntet med små kroner av gull. Disse er brodert med ekte gulltråd. Rundt på fløyelspullen er det festet 50 perler.
I tillegg til Karl III Johan har den blitt benyttet til kroningene av Karl XV i 1860, Oscar II i 1873 og av Haakon VII i 1906. Oscar I ble aldri kronet i Norge. Kongekronen ble også brukt symbolsk under Olav Vs signing og signingen av Harald og Sonja ved at den sto fremme ved signingene. I tillegg står den på monarkens kiste under begravelsesseremonien, det har den gjort siden Karl III Johans dager.
Septeret ble som kronen anskaffet til Karl III Johans kroning og er utført av den samme gullsmeden. Det er 75 centimeter langt og veier 700 gram. Septeret har et gjennombrutt løvverk på toppen og et miniatyreple med et lite kors. Det er utført i sølv som er forgyllet.
Rikseplet er av vanlig type, rundt og uten dekor. På toppen sitter et miniatyreple med et lite kors. Rundt midten er et smalt bånd med roser. Rikseplet er utført av forgylt sølv, er 14 centimeter høyt og har en diameter på 10 centimeter. Det veier 384 gram.
Salvingshornet ble anskaffet til kroningen av Karl III Johan og er utført i forgylt sølv. Det er 12,5 cm høyt og veier 164 gram.
Karl III Johan ga sitt eget sverd til regaliesamlingen og det har siden fungert som norsk rikssverd. Sverdet var opprinnelig en gave fra Napoléon Bonaparte til Karl III Johan – dengang Jean Baptiste Bernadotte – i 1804. Napoléon utnevnte da Bernadotte til fransk marskalk og sverdet var symbolet på utnevnelsen. I 1813 – etter at Karl Johan var blitt svansk kronprins – bar han sverdet i slaget ved Leipzig der han var med på å kjempe mot sin tidligere keiser Napoléon.
I forbindelse med at det skulle bli rikssverd er det omarbeidet, dekorert og tilpasset de øvrige kronregaliene. Selve sverdet er 110 cm langt og veier 1,3 kilo. I tillegg til at det ble brukt under kroningsseremoniene har det siden Karl III Johan døde i 1844 ligget ved siden av kongekronen på monarkens kiste under begravelsesseremonien.
Dronningens regalier
Som beskrevet ovenfor ble kongens regalier anskaffet til Karl III Johans kroning i 1818. De ble også bekostet av kongens private midler og gitt som gave til den norske stat. Når det gjelder dronningens regalier ble disse anskaffet og betalt av den norske stat i 1830.
Karl III Johans ektefelle Desideria var ikke tilstede under kroningen i 1818. Hun bodde i Frankrike helt til 1823. Flere år senere ga hun uttrykk for at hun ville krones og hun ble derfor kronet i Stockholm i 1829. Meningen var at hun skulle krones i Nidarosdomen året etter. Dette falt ikke i god jord hos Stortinget ettersom hun var katolikk. Uansett bestilte Stortinget krone, septer og rikseple hos Erik Lundberg i Stockholm. Regaliene ble levert, men kroningen av Desideria ble det aldri noe av.
Kronen er laget i Stockholm i 1830 av gullsmed Erik Lundberg og Marc Giron og er en såkalt bøylekrone. Den er dekorerert med perler, topaser og ametyster og på toppen sitter et kors av perler. I motsetning til kongekronen er den ikke av gull, men i sølv og med gullforgylling. Dronningkronen er betraktelig lettere enn kongekronen og veier 534 gram. Den har en høyde på 17 cm og diameteren er 14 cm.
Den første som ble kronet med dronningkronen var dronning Louise i 1860. Hun var gift med Karl IV. Senere har den blitt brukt av Sophie, Oscar IIs ektefelle og siste gang av dronning Maud i 1906. Da dronning Sonja ble signet i 1991 var kronen plassert ved alteret.
Dronningens septer er også av Erik Lundberg og er av forgylt sølv med 27 slipte ametyster og en liten safir som dekoratsjon. Lengden er 70 centimeter og den veier 574 gram.
Rikseplet er som de øvrige regaliene til dronningen av Lundberg. Det har 18 fasettslipte ametyster rundt og på sidene og på toppen sitter et eple i miniatyr i blå emalje med et lite perlekors på. Den er av forgylt sølv, 16 cm høy, diameteren 10 cm og har en vekt på 436 gram.
Arvefyrstekronen
Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere Karl IV skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop Hans Riddervold motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.
Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av Johannes Flintoe og utført av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.
Oppbevaring og utstilling
Karl III Johan ønsket som beskrevet at kronregaliene skulle oppbevares i Nidarosdomen og her ble de oppbevart frem til 1825. På grunn av fuktdannelser i kirken ble de flyttet til det såkalte regalierommet i Erkebispegården som ligger rett ved domkirken. Etter noen år ble de flyttet til Munks tårn på Akershus festning i Oslo hvor de ble oppbevart i Regalierommet øverst i tårnet. Deretter kom de til Finansdepartementet hvor de ble lagt i hvelvet i Norges Banks hovedkontor i Trondheim. I rundt 150 år var regaliene plassert her og ble kun tatt frem ved offentlige seremonier. Etter hva man vet lå de også her under andre verdenskrig uten at okkupasjonsmakten var klar over det.
I 1988 ble kronregaliene flyttet til Nidarosdomen igjen hvor de ble stilt ut for besøkende. I forbindelse med 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i juni 2006 ble de flyttet til den permanente Riksregalieutstillingen i Erkebispegården.
Kilder
- Riksregaliene - offisiell side
- Riksregalier fra Kongehuset.no
- Kroninga av kong Carl Johan fra Kongehuset.no
- Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn
- Hans Riddervold fra Norsk biografisk leksikon