Ladested

Et ladested (eller «losse- og ladested») var et tettsted eller en havn hvor man hadde rett til å drive direkte handel samt inn- og utføring av varer. Innføringen av denne statusen kom som et resultat av innskjerpingen av kjøpstedenes rettigheter i senmiddelalderen. Mange av dem var knyttet til eksport av trelast eller fisk.

Ladestedet Mandal rundt 1860.

Foto: Riksantikvaren

Harstadsjøen som stedet het før det ble ladested i 1904 og fikk navnet Harstad. Stedet hadde inntil da vært en del av Trondenes kommune som ble opprettet 1838. Bildet er fra 1900.

Foto: Sør-Troms museum.

Ladestedene hadde opprinnelig noe mer begrensede rettigheter enn kjøpstedene. Blant det viktigste var at de var administrativt underlagt en kjøpstad, slik at handelsborgerne måtte ha borgerskap i denne kjøpstaden. Hvilken kjøpstad et ladested hørte til var til tider vanskelig å definere, noe som førte til en del konflikter. Mange ladesteder hadde ikke egen toller, men på steder med betydelig inn- og utførsel av varer kunne de få en tollstasjon. Retten til å drive handel var også begrenset til selve ladestedet, mens man i kjøpstedene også hadde rettigheter i omlandet.

I handelsloven av 1842 fikk ladestedene om lag de samme handelsrettigheter som kjøpstadene, samtidig som byenes særrettigheter ble noe innskrenket. Med ny lovgivning og med handelsloven av 1857 ble byenes monopol på handel i praksis opphevet. Man kunne fra da av drive handel også i landkommunene.

Judisielt (sorenskriverdistrikt m.m.) og forvaltningsmessig (utenom handelsrettighetene) hørte ladestedene ellers til landdistriktene rundt. Et viktig unntak var at ladestedene i og med formannskapslovene av 1837 fikk anledning til å danne egne kommunestyrer, og de fleste ladestedene benyttet seg av det. Før de store kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det i alt 20 ladesteder med egne kommunestyrer (1958). Ved de etterfølgende endringene i kommuneinndelingen gikk ladestedene inn i de nye herreds- og bykommunene. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992.

Ved stortingsvalg dannet ladestedene valgkretser sammen med landdistriktene, mens kjøpstadene valgte hver for seg. Dette gjaldt fram til 1952, da en grunnlovsendring gjorde slutt på inndelingen i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ved stortingsvalgene. Etter den tid ble i løpet av ganske få år praktisk talt all rettslig ulikhet mellom kjøpsteder og ladesteder og mellom by- og landdistrikter avskaffet.

Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder

Ladested	Fikk status som ladested	Underlagt	Annet
Arendal	Senest 1610	Trolig Skien, senere Kristiansand	Kjøpstad i 1723
Bragernes		Christiania	Innlemmet i Drammen 1811
Grimstad	1600-tallet		Kjøpstad 1816
Harstad	1904
Hølen	1600-tallet	Christiania	Bystatus 1848
Lille-Fosen	1600-tallet	Trondheim	Kjøpstad 1742, endret navn til Christiansund
Langesund	1500-tallet
Levanger	1836	Trondheim
Lillesand	1600-tallet
Mandal			Bystatus 1921
Molde	Senest 1604	Trondheim	Kjøpstad 1742
Moss	Omkring 1560	Fredrikstad (også innflytelse fra Christiania og Tønsberg	Kjøpstad 1720
Risør/Østerrisør	1614	Risør	Kjøpstad 1723
Steinkjer	1857
Strømsø		Tønsberg	Innlemmet i Drammen 1811
Sandnes	1860	Stavanger
Sogndalstrand	1600-tallet		Nå fredet kulturminne
Son	1604	Christiania	Bystatus 1848
Stavern	1946		Siste sted som fikk status som ladested
Åsgårdstrand	1650	Tønsberg, fra 1660 Holmestrand	Kjøpstad 1752, nedgradert til ladested på 1800-tallet

Kilder og litteratur

• Ladested i Norsk historisk leksikon.