Langelandskøyen under Langeland øvre

Langelandskøyen er en nedlagt husmannsplass i tidligere Vinger kommune og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.

Langelandskøyen
Langelandskøyen (Torespl.) på kart fra 1918. Langelandsplassen Opset ligger rett nordenfor. Skibakken i vest er Langelandsbakken. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn:	Toresplassen, Toresheimen
Først nevnt:	1820
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	51
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Nedlagt husmannsplass

Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801 – 1866) fra Skasenden i Grue bodde på Alfsplassen før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til Rålibakken der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".

Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på Speismarkmyra. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til Fredrikshald i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.

Ved folketellinga 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen.  De har dette året ei ku, hadde sådd ½ skjeppe bygg, 2 skjepper havre og satt 2 tønner poteter.

Erik giftet seg 1870 med Karen Mathisdatter født 1823 fra Enger under Gjøsegården. Eriks mor Ragnhild (Ragne) døde som fattiglem på Langeland øvre 1875, og ved folketellingen senere samme år er Hanna Hansdatter født 1869 her som pleiebarn. Karen og Erik kunne nå fø 2 kyr og 1 svin, så 2 skjepper bygg, ½ tønne havre, 2 skålpund gressfrø og sette 2 tønner poteter.

Ved folketellingen 1891 brukte både Karen og Erik etternavnet Thoresen noe som var i tråd med den nye navneskikken på den tiden; først tok sønnen samme etternavn som faren og deretter ved giftemål fikk også kona dette etternavnet.

Erik døde 1895 på Langeland, og ved folketellingen 1900 bor Karen Thoresen og stedatteren Hanna Hansdatter fortsatt på Langelandskøyen. Hanna har sønnen Karl Emil født 1892. Karen døde 1910 som fattigunderstøttet husmannsenke 87 år gammel og var trolig den siste beboeren her på plassen.

Det er grunn til å tro at Langelandskøyen er identisk med nedlagte Toresplassen, som er avmerket på militært kart fra 1918. Toresplassen lå rett sør-øst for den tidligere skibakken med navn Langelandsbakken. Plassen er mer kjent som Toresheimen, og navnet lever videre som navn på en vei og et borettslag i denne delen av Skriverskogen.

Langelandskøyen er ikke omtalt i Vinger bygdebok. De angitte koordinatene er usikre.

Se også

• Langelandskøyen på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
• Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune

Kilder og litteratur

• Arbeidsdokumentet "Langelandskøyen" av Finn Sollien, Kongsvinger
• Erik Eriksen, Langeland øvre i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Erik Eriksen, Langeland i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Erik Thoresen, Langeland øvre i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Karen Thoresen, Langeland under Langeland øvre i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Videre lesing om Langeland øvre (Skrivergarden), se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 375. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket