Lars Peter Petersen
Lars Peter Petersen (født 22. oktober 1798 i Christiania, død 7. juli 1862 i Drammen) var sokneprest i Skedsmo, prost i Nedre Romerike prosti og ordfører i Skedsmo 1844-1845. Han fungerte også som ordfører i 1839 da ordfører Lars Peter Selboe satt på Stortinget. Samtidig som han var ordfører, ledet han kommunens skole-, fattig- og kirkekommisjon. I 1845 var Petersen oppmann i amtstinget.
Han var sønn av parykkmaker Andreas Petersen og Maren Olia Larsdatter.
Lars Petersen utdannet seg til teolog, men mellom studiene jobbet han fra 1819 som lærer ved borgerskolen i Drøbak og ved latinskolen i Kristiania. I 1823 ble han pers. kapellan i Gausdal, og i 1824 sokneprest i Saltdal. Fra 1835 var han sokneprest i Sør-Aurdal, og fra mars 1837 i Skedsmo. I februar 1844 ble han prost i Nedre Romerike prosti. Hans siste embete var i Drammen, der han var sokneprest fra mai 1849 til han døde 7. juli 1862.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie: 1, Skedsmo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket, se s. 176-177.
- Ministerialbok for Bragernes prestegjeld 1860-1868: Begravde 1862
- Lars Peter Petersen i Historisk befolkningsregister.
| Artikkelen Lars Peter Petersen er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland |