lokalhistoriewiki.no

Lerberg gård (Øvre Eiker)

Lerberg er en navnegård og matrikkelgård i Sanden fjerding og Haug sogn i Øvre Eiker kommune. Deler av tettstedet Hokksund ligger på gårdens grunn, og navnet «Lerberg» brukes også som navn på hele dette området, der blant annet Hokksund barneskole ligger.

Lerberg
Sokn: Haug
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 103
Postnummer: 3300 Hokksund


Navnet

Beliggenhet og topografi

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Seinmiddelalderen (1350-1500)

Tidlig nytid (1500-1650)

I skattematrikkelen fra 1641 er Lerberg oppført som en fullgård med landskyld 1 skippund og 12 1/2 lispund, samt 1 bismerpund laks. Brukeren het Anders Lerberig og var leilending. Gården tilhørte kirken: 18 lispund var eid av Haug prestebol, 7 lispund av Haug kirke og 7 1/2 Hr. Lauers Jørgensen, som var sogneprest på Eiker. Det ene bismerpundet med laks var det herr Bertel på Sanden som var eier av.


Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647 Fullgård med landskyld 1 skippund 12 1/2 lispund og 1 bismerpund lax
Gammel matrikkel MN 90 med skyld 1 skippund 12 1/2 lispund og 1 bpd røget Lax
Matrikkel 1838 MN 221: Ni bruk med samlet skyld 6 riksdaler 4 ort 14 skilling
Matrikkel 1887 Gnr.103: 13 bruk med samlet skyld 37 mark 78 øre
Areal og antall bruk 2009


Nyere historie

I skattemanntallet 1661 var det fortsatt Anders Leerberig som var bodde på gården. Haug prestebol eide fortsatt 18 lispund og Haug kirke 7 lispund, mens Christoffer Nielsen Hoen var blitt eier av 7 1/2 lispund, og Sanden kirke hadde 1 bismerpund laks.[1] Av andre herligheter som lå under gården nevnes et laksefiske med drivgarn og to bekkekverner, hvorav det ene ble brukt av nabogården Søndre Hobbelstad mot en årlig avgift på 1/2 riksdaler til Haug prestebol.[2] Dessuten bodde det 15 husmenn og strandsittere på Lerbergs grunn. Fem av disse svarte grunnleie til Haug prestebol, mens resten var fritatt for skatt, som tømmerdragere ved Kronens sager i Vestfossen.

Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at Lerberg fortsatt var kirkegods. Brukeren, Niels Andersen svarte en landskyld på 1 skippund og 5 lispund til Haugs kirke og prestebol, samt 7 1/2 lispund «Sal. Hr. Nielses tilhørende» og 1 bpd. laks til Sande Præstebord. På gården ble det sådd 1 tønne blandkorn og 9 tønner havre og avlet 16 lass med høy. Det var to hester, ti storfe og ni sauer på gården, som også hadde skog til gjerdefang og brensel, samt gårdskvern og et drivgarnfiske som ble taksert for 10 lispund. Gården hadde nå åtte løkker i Hougsund, der det ble sådd til sammen 5 tønner havre.

I skattemanntalet fra 1765 er Lerberg oppført som «Benificeret til Egers Præstegaard». Bruker var Anders Nielsen og hans kone, Kirsten Nielsdatter. De hadde en sønn, Niels Andersen, og to tjenestefolk - Anton Carelsen og Karen Olsdatter. Det var ikke ført opp husmenn under gården, i og med at strandsitterne i Haugsund nå ble oppført samlet og ikke under hver enkelt gård.


Deling av gården fra omkring 1800

I jordkommisjonen fra 1803 er Lerberg oppført som to jevnstore bruk, som begge fortsatt tilhørte kirken, men landskylden var nå omgjort til penger:

  • En part med landskyld 17 1/4 lispund, som brukes av Anders Høylands enke etter bygselseddel av 6/5-1772 - landskylden til Eker prestebol var 2 riksdaler og 54 skilling, til Sande prestebol 24 skilling og til Haug kirke 84 skilling.
  • En part med landskyld 17 1/4 lispund, som brukes av Ole Rasmussen etter bygselseddel av 9/11-1770 - landskylden til Eker prestebol var 2 riksdaler og 54 skilling, til Sande prestebol 24 skilling og til Haug kirke 84 skilling.

Laksefisket under gården eide de to brukerne i fellesskap, og det ble vurdert til å gi hver av dem en årlig inntekt på 20 riksdaler. Det var ingen husmannsplasser under gården, men 12 parseller som var bortbygslet til leilendinger. Noen av disse svarte festeavgift til de to brukerne av gården, andre direkte til kirken:

  • Peter Bach, med bygselseddel av 17/3-1783. Han svarte 1 rdl. 56s. i årlig grunnleie til leilendingene på Lerberg og ingenting til Haug kirke. Han hadde ei ku, sådde 1 tønne korn og høstet 5 tønner.
  • Anders Andersen Grav hadde tre bygselssedler, datert 30/7-1795 og 1/8-1796. Til sammen betalte han årlig grunnleie på 2 rdl. til kirken og 60s. til leiledningene på Lerberg. Han hadde ku og to sauer, sådde 1 1/2 tønne korn og avlet 7 1/2 tønne.
  • Rasmus Christophersen, med bygselseddel av 11/7-1790, mot årlig avgift 1 rdl. til leilendingene. Han hadde ei ku, sådde 1 1/4 tønne og høstet 6 tønner med korn.
  • Ole Larsen Kaasa, med bygselseddel av 18/11-1800, betalte årlig 72s. til leilendingene. Han sådde bare 1/2 tønne og høstet 2 1/2, tønne, mens resten av løkka ble brukt som sommerbeite for ei ku.
  • Hans Tronsen, hadde tre løkker, alle etter bygselseddel av 10/3-1789. For dette svarte han årlig leie på 2 rdl. til kirken og 1 rdl. 49s. til leilendingene på Lerberg.
  • Steen Simensen, med bygselseddel av 17/5-1784, svarte 60s. til leilendingene på Lerberg.
  • Christen Olsen, med bygselseddel av 12/5-1784, svarte 80s. til leilendingene på Lerberg
  • Ole Haagensen, med bygselseddel av 27/9-1777, mot årlig avgift på 1 rdl. til leilendingene
  • Willem Madsens Enke, som hadde to løkker etter bygselsedler av 7/4-1753 og 17/7-1757. Hun svarte 48s. til kirken og samme beløp til leilendingene på Lerberg.
  • Anders Andersens Enke, med bygselseddel av 9/11-1801, svarte årlig avgift på 1 rdl. 48s. til kirken.
  • Ole Simensen, med bygselseddel av 13/7-1771, betalte en grunnleie på 5 rdl. til leilendingene på Lerberg
  • Andreas Schoug, med bygselseddel av 26/11-1800, svarte årlig leie på 48s. til kirken.
  • Margarethe, Sal. Peder Andersens Enke, hadde bygselseddel av 4/12-1723, og hun betalte 48s. i årlig avgift til leilendingene på Lerberg.


Den nye matrikkelen (1812)

Ingen av de bortbygslete løkken som nevnes i 1803 var skyldsatt, og da den nye matrikkelen kom i 1812, fikk hele Lerberg løpenummer 704 og nytt matrikkelnummer 221. Da matrikkelen ble trykt i 1838, var imidlertid gården blitt delt i 9 eiendommer:

  • LN 704a: Leerberg (1 skippund 1 1158/2488 lispund), med ny skyld 4 riksdaler 1 ort og 12 skilling. Eier var Hans Amundsen. Dette ble seinere delt i fem eiendommer, som fikk bnr.1-5.
  • LN 704b: Oseberg (4 1019/2488 lispund), med ny skyld 4 ort og 10 skilling. Eier var Simen Olsen. Dette ble seinere bnr.3 (sammen med en andel av LN 704a).
  • LN 704c: Leerberg (1 755/832 lispund), med ny skyld 1 ort og 22 skilling. Eier var Nils Hansen. Denne eiendommen ble seinere bnr.2 under Nordre Hobbelstad.
  • LN 704d: Leerberg (483/832 lispund), med ny skyld 14 skilling. Eier var Mikkel Fagerholt. Dette ble Hus no.15 i Haugsund (gbnr.102/18).
  • LN 704e: Leerberg (345/832 lispund), med ny skyld 10 skilling. Eier var Mari Pedersdatter. Dette ble seinere bnr.6 (sammen med LN 704f og 704g) og bnr.7.
  • LN 704f: Leerberg (1 61/1664 lispund), med ny skyld 1 ort og 1 skilling. Eier var Ole O. Sando. Dette ble seinere bnr.6 (sammen med en andel av LN 704e og 704g).
  • LN 704g: Exerceer-Pladsen (69/104 lispund), med ny skyld 16 skilling. Eier var lensmann Hans Næss. Dette ble seinere bnr.6 (sammen med LN 704e og 704f).
  • LN 704h: Leerberg (1173/1664 lispund), med ny skyld 17 skilling. Eier var Nils Hansen Braathen. Dette ble seinere bnr.8.
  • LN 704i: Leerberg (3 33/104 lispund), med ny skyld 3 ort 8 skilling. Her ble det ikke oppgitt noen eier, men dette løpenummeret kalles for Grunde i Haugsund. Antakelig omfatter dette de løkkene som er registrert som bygselstomter under Lerberg av jordkommisjonen i 1803. Dette ble seinere bnr.9 og 10.


Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Referanser

  1. ↑ «Sanden kirke» betyr vel her Sande kirke. «Hr. Bertel paa Sanden», som nevnes i 1647 er vel da sannsynligvis sogneprest i Sande og ikke eier av Lerbergs nabogård Sanden, slik en kunne tro ved første øyekast.
  2. ↑ Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags Gotiske gruppe: Liger der under it lidet Laxe fischet med driffuegarn for samme Retighed och Landschyld. Item en ringe bekchequern, bruges aff gaardens besidder. Noch en bechequern, som Hans Grande Ahrnne Søndre Hobelstad bruger,hvorpaa kand mallis noget till hussbehoff. Giffuer der aff i grun-deleie til Haugs Presteboel - 1/2 Rdlr, och er til Gaarden Schauff til smae Last.

Kilder



  Lerberg gård (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lerberg_gård_(Øvre_Eiker)&oldid=2055759»