Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)

Lierrønningen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Lier i Vinger kommune. Bruket har gitt navn til Lierrønningsvegen.

Lierrønningen
Lierrønningen under Lier gnr. 24 17 Kongsvinger kommune.jpg
Småbruket Lierrønningen.
Alt. navn: Lierrønningen søndre, Lierrydningen
Først nevnt: 1796
Utskilt: 1829
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassene Lierrønningen og Tråstadrønningen. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se Vestli. Kartverkets historiske arkiv (1917).

I 1796 fikk glassmester Jørgen Pedersen Schølberg født omkring 1782 i Trondheim bygselseddel på «et stykke jord til oppryddelse og bebyggelse», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre.

Jørgen hadde i 1800 giftet seg etter kongebrev med jomfru Ellen Katrine Schøyen født 1784 på Tråstad søndre. Jørgen P. Schølberg solgte Lierrønningen uten å ta den i bruk og kjøpte i 1808 Nor vestre, bosatte seg der og ble siden tilsatt som lensmann i Vinger.

Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.

I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Lars og Bertes eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart mens han beholdt den andre halvparten selv.

Maren og Paul fikk sønnen Hans i 1845, deretter døtrene Berte Marie i 1847, Karoline i 1850, Olea i 1854 og Marthea i 1858.

På Lierrønningen kunne familien ved folketellingen 1865 fø 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 før de 3 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. De to yngste barna bor fortsatt på Lierrønningen sammen med foreldrene.

I 1877 emigrerer Maren, Paul og døtrene Karoline og Marthea til Chicago etter å ha solgt Lierrønnigen til Lorentzo Rynning som da var eier av Holt gard.

Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.

Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kjølsethaugen i Sør-Odal kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret var gift med Berte Hansdatter (1835 – 1903) og fikk ni barn: Hans (1858 – 1860), Ole i 1860. Hans Peter i 1862, Herman i 1864, Milla i 1869, Emma i 1871, Hanna Marie i 1874, Karl Emil i 1876 og Bernhard i 1878.

Sønnen Herman Engebretsen fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.

Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar femten år og hjemmeværende.

Lierrønningen.

Etter Herman Engebretsens død 1929, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.15366° N 12.01153° Ø