Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum/Arkiv 2008-08 til 2008-10

Sidens innhold er arkivert fra Diskusjonsforumet og låst.
Vennligst ta opp ting vedrørende disse temaene på diskusjonsforumet med en henvisning hit dersom nye spørsmål oppstår.
27. nov 2008 kl. 17:29 (CET) Siri Johannessen (Siri J)

Nye seksjoner i diskusjonsforumet øverst?

Er det forresten mulig å få det til slik at når man klikker på ny seksjon, så legger innlegget seg øverst? Hadde vært fint om den nyeste seksjonen alltid lå øverst, syns jeg. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Hjelpesider

Marthe har lagd en alfabetisk og en systematisk liste over hjelpesider. Hun og jeg har gått gjennom dem, men fint om flere kunne kikke på listene og komme med tilbakemeldinger. Det har vært litt ulik "politikk" på hjelpesider. Dels er det lange artikler som tar opp ulike aspekter ved å redigere eller skrive artikler, dels er det korte artikler om et enkelt tema, f.eks. bilder. Det er mye overlapp mellom ulike artikler. Det er derfor vanskelig å lage dekkende lister (enten de er dynamiske eller manuelle). Jeg har vært fristet til å splitte opp de lange artiklene og samle dem igjen, slik at alt om f.eks. bilder blir samlet på et sted. Så kunne vi heller lage ulike oversiktssider som bare består av lenker, à la Basismanual. Har noen gjort seg noen tanker om dette, f.eks. nye brukere som har strevd med å finne hjelpesider om dette og hint? --Marianne Wiig 4. aug 2008 kl. 15:08 (CEST)

Jeg holdt på med basismanualen, og kommer til å gå tilbake til jobbing med den etterhvert som folk kommer seg hjem fra ferie :) Er enig med deg i mye av det du skriver her, og tror at feedback fra noviser er uvurderlig. Hadde gjerne sett at folk som ikke har supermye wiki-/data-erfaring ville ta kontakt slik at jeg kan se tingene fra deres hjørne også. Helt klart trengs slike sider med en lav terskel, for folk som er mer drevne kan ofte en inngang via alfabetiske lister være et godt redskap ;) Siri Johannessen (Siri J) 7. aug 2008 kl. 13:56 (CEST)

Prøver å finne opp og ned på filopplasting og illustrasjons-(bilde)bruk. Om jeg omrokkerer for mye, stoler jeg på at dere sier ifra - mye er gjentatt mange ganger der... Siri Johannessen (Siri J) 9. aug 2008 kl. 22:13 (CEST)

Endrede menyer

Hvis dere strever med å finne igjen menypunkter, så er det sikkert fordi Siri og jeg har endret litt på venstremenyen og menyen øverst til høyre. Vi fortsetter med å prøve ut ulike løsninger, men vil gjerne ha innspill underveis! --Marianne Wiig 5. aug 2008 kl. 12:27 (CEST)

Noen konkrete spørsmål underveis kan kanskje hjelpe? Det meste ligger etter min mening på gode steder, men hva mener folk om hvor f.eks. hjelpesider, diskusjonsforum og kontaktinformasjon bør ligge - praktisk sett? Siri Johannessen (Siri J) 5. aug 2008 kl. 13:53 (CEST)

Jeg kunne tenkt meg å prøve ut flere endringer i menyene, men jeg kommer ikke til. Kunne f.eks. tenkt meg å flytte verktøy-boksen til under emne-boksen. Hva tror dere om det? Dessuten syns jeg menyen øverst til høyre er altfor utydelig. Den kommer veldig dårlig frem mot den grå bakgrunnen (og ekstra dårlig pga betamerkingen), men grått er vel standard i DynaBook? Tror det ville hjulpet å få lagt på fet skrift, store forbokstaver og kanskje litt større skrift (110% i css-filen f.eks.). Eller kanskje det hadde gått an å dele opp de to øverste linjene på en eller annen måte? Med en horisontal strek, boks eller ved å legge søkefeltet i midten?! --Marianne Wiig 6. aug 2008 kl. 14:43 (CEST)

Jeg ser at menyen oppe til høyre har blitt endret igjen - kan dere si ifra når dere engang er ferdige? Jeg legger tilside jobbing med screenshots inntil dette er gjort. Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)

Beklager hvis jeg rotet til arbeidet ditt, Siri. Eksperimenteringen med menypunktene var en test på få tydeligere meny gjennom å skrive færre / kortere / ettords menypunkter. Det meste er tilbake på plass igjen nå, men har kuttet ut brukerliste og heller vist til den fra brukerinteressesiden. Dessuten endret fra "bruke kilder" til "kildebruk" som både er kortere, ett ord og som vel betyr det samme? Menyen er blitt litt tydeligere nå når betamerkingen er borte, men den ser ennå litt knøttete ut, så håper det er mulig å endre litt i skinet (jf mitt forrige innlegg). --Marianne Wiig 25. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Skins er nok noe jeg viser videre til de andre her :) Er igrunnen enig i at det er greit med litt kortere ting, men jeg undres fremdeles på om ikke lenken hit til diskusjonsforumet ikke fortjener en plass blant inngangene, istedenfor bortgjemt oppe i hjørnet ;) Ser og at teksten har blitt bedre etter at beta-markeringen forsvant, ja :) Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 17:12 (CEST)

Vi kan sikkert flytte diskusjonsforumet tilbake igjen til venstre marg, og da passer den vel best i den øverste boksen, men "innganger" er ikke så veldig bra overskrift for akkurat diskusjonsforumet. Eller hva tror du? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Da lot jeg logikken min fare og flyttet diskusjonsforumet tilbake til venstremarg. Det var overveldende flertall her for flytting. :) Tror det kan være lurt å vente litt med skjermdumper. Mulig det kommer et par endringer til. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:14 (CEST)

Greit, setter det på lav ild her, du får si ifra når jeg kan skru den opp igjen :) Har tenkt litt på annet navn for innganger, men har ikke noe bedre forslag... Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Ifm uinnloggede, bør ikke visning av «IP-adresse» og «brukerdiskusjon for denne IP-adressen» fjernes fra øvre høyre rad? Siri Johannessen (Siri J) 26. aug 2008 kl. 16:02 (CEST)

Jo, helt enig! Men dette må nok også gjøres i skinet? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Det er mulig å fikse dette, men det er ikke helt enkelt. Jeg tror det vil være en fordel å vente litt med det, så det blir gjort skikkelig ved første forsøk. Holder på å lese meg opp på slikt som dette i manualer for skinredigering. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. aug 2008 kl. 22:50 (CEST)

Ok, da tror jeg det er smart å prioritere andre skin-endringer i første omgang. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:16 (CEST)

Grei skuring det, er enig med Marianne. Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Nok en milepæl - bruker nr. 100 registrert i dag!

Mye har blitt gjort, og mye må fremdeles gjøres, men idag, syv minutter på ti registrerte bruker nummer 100 seg! Legger like gjerne en litt ekstra velkomstmelding her til Gunnar Reppen :)

Hilsen fra utlandet - Siri Johannessen (Siri J) 1. aug 2008 kl. 15:36 (CEST)

P.S. vil gjerne minne om brukerinteresse-siden (slatta side) - et sted der det kan være lettere å finne folk som driver med det samme f.eks. ;) D.S.

Runde tall / Lokalhistorisk vinkling

Milepæler bør vel feires? Straks rundes artikkel nummer 4000! Hva med en liten artikkelkonkurranse. --Svein Askheim (SOA) 6. okt 2008 kl. 18:56 (CEST)

Så flott at vi nærmer oss 4000 artikler! Bra jobba, folkens! Jo, en artikkelkonkurranse kunne vært spennende. Hvordan tenkte du deg i så fall at den kunne legges opp? Selv ser jeg for meg flere muligheter (fokus på temaer, perioder, områder, sjangre...). Det eneste jeg er skeptisk til, er en konkurranse som har som mål å få flest mulig artikler raskest mulig. Jeg tror nemlig det er helt avgjørende for wikiens være eller ikke være i tiden fremover, at vi legger vekt på kvalitet og dyrker wikiens særpreg, nemlig det lokalhistoriske. I motsetning til Wikipedia er vår ambisjon ikke å dekke hele kunnskapsuniverset. Det gjør ikke noe om vi har tematiske eller geografiske «hull». Det som derimot kan gjør noe er om en uforholdsmessig stor del av våre artikler like gjerne kunne stått i Wikipedia. Slik er det heldigvis ikke nå, ellers kunne det blitt vanskelig å få folk til å forstå hvorfor vi har opprettet en egen lokalhistorisk wiki. Og det ville vært synd, for vi har nok genuint lokalhistorisk materiale å øse av til at vi trygt kan la de generelle artiklene bli værende i Wikipedia inntil vi klarer å «lokalhistorifisere» dem, jfr. kriteriene for lokalhistorisk relevans.

Jeg vil derfor gjenta mitt tidligere forslag om i første omgang å ta en dugnad på bearbeiding av eksisterende artikler som er, eller kunne vært, importert fra Wikipedia. Det er kanskje ikke like fristende som å skrive nye artikler, men om vi lagde en konkurranse ut av det også, ville det kanskje blitt mer attraktivt? Forslag til hvordan det evt. kunne organiseres tas i mot med takk. :) Så kunne kanskje en konkurranse for nyskrevne artikler komme i neste omgang? --Marianne Wiig 9. okt 2008 kl. 00:24 (CEST)

Det stemmer at jeg hadde Artikkelkonkurransen til Wikipedia i tankene, og jeg er glad du ikke gikk i samme fella som de gjorde. Når det gjelder import og lokalwikifisering av artikler, så finnes det vel programvare som kan dumpe varer over, så dersom avtalene er i orden så er ikke det den største bragden for leksikonet. Det har nylig gått en heftig diskusjon på Wikipedia om offentlig støtte. Lokalhistoriewiki sitter jo godt i det sånn sett og har som du sier nok i toppen i tillegg så mulighetene ligger foran føttene. Løsningen her som jeg også har lagt frem på Wikipedia flere ganger, er å tilpasse den formelle organisasjonen etter den verden som den skal leve i. For vårt tilfelle blir det å tilby prosjekter for ABM Utvikling i regi av lokale biblioteker, museer og arkiver. --Svein Askheim (SOA) 9. okt 2008 kl. 11:17 (CEST)

Hvis du med å "dumpe varer over" tenker på import av artikler fra Wikipedia, så tror jeg du må ha misforstått meg. Jeg vil ikke gjøre det enklere å importere artikler fra Wikipedia. Tvert i mot mener jeg at vi bør importere FÆRREST MULIG artikler fra Wikipedia! Vi bør også være tilbakeholdne med å opprette nye artikler om generelle temaer. Hvis vi ikke har noe LOKALhistorisk perspektiv å tilføre slike temaer, bør vi heller opprette eller bearbeide artikler av denne typen på Wikipedia. Etter nyttår kommer jo også Store norske på nett, og da vil det bli enda viktigere at vi har en klar profil som noe annet enn et generelt leksikon. For å ta et av de konkrete eksemplene som er omtalt i kriteriene om lokalhistorisk relevans: Wikipedia (bokmål) har en artikkel om norsk utdanningshistorie. En tilsvarende artikkel vil ganske sikkert bli å finne i SNL på nett. Det er ingen grunn til at også lokalhistoriewiki.no skal ha en generell artikkel om dette temaet. Men en slik artikkel kan fortjene en plass i lokalhistoriewiki.no hvis det f.eks. "er lagt vekt på å vise hvordan skolelover og skolereformer har virket inn på skolestellet på lokalnivået".

lokalhistoriewiki.no har jo som du antyder en offentlig institusjon, NLI, i ryggen. Vi er likevel avhengige av aktive bidragsytere. Og det er kanskje særlig i det perspektivet at vårt fokus på det lokalhistoriske blir viktig fremover. Jeg vil derfor oppfordre dere til å skrive så mye dere bare orker om emner som Voldgata 12 i Gamlebyen i Fredrikstad, Fleischer-statuen i Harstad og slekta Falch fra Trondheim og heller bremse opp skrivingen om generelle temaer. For artikler som allerede er importert fra Wikipedia, har vi en mal som oppfordrer til bearbeiding for lokalhistoriewiki.no. Jeg vil foreslå at vi lager en tilsvarende mal for artikler som trenger historisk og/eller lokal vinkling for å passe inn i vår wiki. --Marianne Wiig 10. okt 2008 kl. 13:04 (CEST)

Lokalhistoriewiki er en fagwiki som forventes å opparbeide større tyngde enn vanlige wikier. Enn så lenge er det ikke så mange lokalhistoriske eller slektshistoriske artikler. De fleste artiklene er enten fra Norsk historisk leksikon eller bakgrunnsartikler som du altså vil til livs. Problemet spesielt i startfasen for en wiki er at antallet røde lenker vokser med wikiens vekst. Hver nye artikkel får ofte flere røde lenker. For nye bidragsytere virker dette forvirrende og kan forårsake motløshet dersom en kategori er tom i utgangspunktet. Spesielt kommuner, regioner og historiske hendelser er derfor viktige spesielt i begynnerfasen siden disse artiklene må inn uansett og gjør arbeidet med nye bidrag enklere. Så min lille stubb får holde foreløpig. --Svein Askheim (SOA) 10. okt 2008 kl. 19:14 (CEST)

"Fagwiki" synes her å bli stilt i motsetningsforhold til lokalhistoriewiki.no med sine "lokalhistoriske" bidragsytere. Hvori ligger motsetningene? - For eksempel er røde lenker en utfordring for meg. Jeg innser selvsagt at jeg alene ikke makter å fylle alle "røde hull", som av enkelte synes å bli likestilt med "sorte hull" som suger all energi ut av ?!?!?!- hvem?. Min strategi er å søke å verve så mange brukere som mulig. "Kanskje du kan skrive litt omkring det jeg ikke vet så mye om, dessuten vet ikke jeg alt om det jeg skriver om heller", er en standardformulering jeg har benyttet. Men først og fremst handler det om å gjøre nettstedet kjent. Med enda flere brukere vil vel de fleste finne at de får "god bakgrunn for egne meninger". Mitt litt større problem går mer i retning av at jeg ikke mestrer malene. Kan hende det vil gå bedre det også, med at "de gode hjelperne" trør til - samlet.--Gunnar E. Kristiansen 10. okt 2008 kl. 19:49 (CEST)

Er det noen spesielle maler du tenker på? Hvis du beskriver problemet litt nærmere, er det helt sikkert noen som kan hjelpe deg. :) --Marianne Wiig 14. okt 2008 kl. 21:52 (CEST)

Det er gjort en lang rekke forsøk med å gi skoleelever som prosjektoppgave å redigere og bidra på wikier. Det har vist seg at nå artiklene ble påført maler, så forsto ikke skribentene hva som var galt med artiklene. Når de prøvde å spørre, så fikk de bare lenker til stilmanualer som var utrolig lange og tunge og som til og med lenket videre til nye stilmanualer. Lærer- og høyskolestudenter brukes også som bidragsytere men de har naturligvis en annen og dypere tilnærming til wikien. Forsøk med fagwikier som Citizen m. fl. klarte ikke å nå opp til Wikipedia verken i kvalitet eller kvantitet fordi administrasjonen krever svært mye ressurser. En skal derfor være ydmyk overfor prosjektet og deres bidragsytere og ikke skremme vekk for mange nye. --Svein Askheim (SOA) 10. okt 2008 kl. 20:03 (CEST)

Siden lørdag har jeg vært på kurs 3 av 4 dager! Og wikien har selvsagt ikke stått stille i mellomtiden. Artikkel nummer 4000 ble lagt ut av Erik Bjune (Bjune) i løpet av wikikurset! Kan vi få gitt ham en virtuell premie, tro?! Det var et vellykket kurs, der vi også fikk diskutert en del mer prinsipielle spørsmål. Blant annet wikiens faglige og geografiske avgrensning.

Diskusjonen omkring den geografiske avgrensningen gikk på ”definisjonen” av Norge. Skal vi f.eks. inkludere tidligere norske områder? Det virket som det var enighet blant kursdeltagerne om at det var naturlig. I diskusjonen omkring faglig avgrensning, kom det opp et forslag om å samle lenker til spesielt gode lokalhistoriske artikler på en egen side, til inspirasjon for oss alle. Kanskje kan slike artikler hjelpe folk til å forstå hva en administrator mener med at artikkelen mangler lokalhistorisk vinkling f.eks. En artikkelkonkurranse kunne kanskje gå ut på å kåre ulike typer artikler til en slik inspirasjonsforside?

SOA skriver at wikien ikke har så mange lokalhistoriske artikler ennå. Det har du nok dessverre rett i. Dette snakket vi også om på kurset, og mange ønsket å bidra til å gjøre dem lokalhistoriske. Som du også skriver, er dette en fagwiki. Men som Gunnar E. Kristiansen skriver, er det ikke er noen motsetning mellom fagwiki og lokalhistorie. Denne fagwikien har jo nettopp lokalhistorie som fagområde. Og profesjonelle historikere og amatører med lokal spisskompetanse bidrar side om side. SOA nevner Citizendium som et eksempel på en fagwiki som ikke har fungert. Kanskje er noe av grunnen til dette at Citizendium opererer med låste artikler? I lokalhistoriewiki.no har vi (med noen unntak) åpne artikler. For at wikien likevel skal ha større tyngde (enn generelle wikier), som SOA skriver, krever det ganske mye av wikiens administrasjon. Jeg skjønner at det kan virke uvant for brukerne at noen kommenterer artiklene deres, men kommentarene er ment som veiledning, ikke som personlig kritikk. Og selv om administratorene helt sikkert kan skjerpe seg og forklare mer enn de gjør, syns jeg de som tar den daglige oppfølgingen av artikler stort sett gjør en strålende jobb. Husk hvor mange redigeringer de skal følge med på!

Når det gjelder røde lenker, ble de også diskutert på kurset, og jeg tror de fortjener en egen tråd. (Tok meg også den frihet å legge inn en tilføyelse i overskriften på denne tråden). --Marianne Wiig 14. okt 2008 kl. 21:45 (CEST)

Takk for svar og bruk av puselanke og ikke bankebanke. Egen lenkeboks til gode artikler er en god ide à la Wikipedia som har uken artikkel på forsiden. Når det gjelder veiledning så er det antagelig bryet verd å tildele en mentor i tillegg til administratorer til nye brukere. Eventuelt henvisning til et eget forum på siden av dette diskusjonsforum for å lufte generell faglige spørsmål omkring lokalhistorie generelt og oppbygning av artikler og kategorier. Kurset høres ut til å ha vært interessant og lignende diskusjon bør videreføres på wikien. --Svein Askheim (SOA) 14. okt 2008 kl. 21:55 (CEST)

Mange gode ideer her! Mentor for nye brukere er absolutt verdt å tenke på. I praksis har vel noen av administratorene fungert som det, men vi trenger nok en større administrasjon for å kunne følge opp dette etter hvert som antall brukere øker. Vi trenger også helt klart flere historiefaglige veiledere. Mer diskusjon omkring lokalhistoriske spørsmål er jeg helt enig i at er viktig og nyttig, og det kan godt være det burde skilles ut i et eget forum. Hvis vi oppretter en forside for gode eksempelartikler, kan kanskje den tilhørende diskusjonssiden brukes til dette? --Marianne Wiig 14. okt 2008 kl. 22:55 (CEST)

Starter langt til høyre jeg; sjøl om det er uvant! Først; SOA mener at en mentor kan gjøre susen. Det er jeg nok skeptisk til: Hvis folk ikke klarer å forholde seg til normal veiledning blir de neppe mer "medgjørlig" med en mentor heller. Når det er sagt; HISTORIEFAGLIGE veiledere behøves det flere av; ikke fordi de som er her, er for dårlige, men fordi etter hvert vil jo vi som skriver her blir mangfoldiggjort - ikke som klonede idioter; de fleste er individualister, med alt det innebærer. Til "begrepet" røde lenker; hva menes med at "de fortjener en egen tråd". Mor var sydame, men dette forstår jeg ikke. Ellers er jeg tilhenger av at ting sies direkte. Dvs når jeg har gjort ei blemme så får jeg da vel stå for det, kanskje tilmed lære av det - hvis jeg altså er så "heldig" at noen sier fra til meg. Mariannes forslag om forside med eksempel-artikler er MEGET bra. Der kan jo alle se hva som regnes som "godt nok". Der kan vi derfor (kanskje) lære litt også! Sammen med tilhørende diskusjonsside blir dette "god knall".--Gunnar E. Kristiansen 15. okt 2008 kl. 09:32 (CEST)

Begrepet "tråd" var litt kryptisk. Det vi driver med nå, å skrive innlegg i en diskusjon under en felles overskrift, kalles en tråd. Altså: alle som starter å skrive et innlegg i diskusjonsforumet under en ny overskrift, starter en ny "tråd" og så fortsetter andre å "sy" med tråden. Jeg hadde altså tenkt å lage en ny overskrift for "røde lenker" nederst i diskusjonsforumet, men jeg har ikke kommet meg så langt ennå. Derfor ble det jo ekstra forvirrende. --Marianne Wiig 15. okt 2008 kl. 12:51 (CEST)

Det ble visst litt høyre og lange baller til ventre. Hitorieinteresserte er tydeligvis litt historiske og denne nye formen blir ikke lett å bearbeide før en ser at det fungerer. I forhold til de gamle skriftene kan her langt mer informasjon gjøre tilgjengelig med pedagogike virkemidler. De røde lenkene er for mange en liten start som kan bli et begynnende forfatterskap. Dersom det er mulig å samle rødlenkede ord i et eget register, så vil sikkert mange som er uvant med wiki få en anledning til å ta fatt med et stort arbeide. Faglige utfordringer ligger her som alltid langt fremme i blåningen men vi kommer kanskje dit en gang at de store spørsmål skal løses. --Svein Askheim (SOA) 15. okt 2008 kl. 09:52 (CEST)

Kurs / workshop/treff?

Tenker og grunner litt på slikt :)

Tror det kan være praktisk å sette noe slikt på dagsordenen om ikke alt for lenge. Wikien har passert 100 brukere etterhvert :) og av dem er det antagelig en del som ikke er vant med hverken denne typen samarbeid eller wikisoftwaren. Dette er nybrottsarbeid for alle, så det kan være greit å treffes for å sammenligne erfaringer og lære av hverandre :).

Vi har nok en geografisk utfordring i tillegg - Norge er mye større enn det lille landet der jeg bor (omtrent like stort som Finnmark i utstrekning ;) ) - hvordan kan denne løses? Jeg regner ikke med at det er mulig for alle å reise til Oslo, der den siste sammenkomsten var...

Er det spesielle tema som er spennende eller nødvendige, utenom hvordan wikien fungerer, layout, opplasting osv? God helg! Siri Johannessen (Siri J) 8. aug 2008 kl. 14:40 (CEST)

Jeg gir meg ikke :) Ser at det kommer inn flere brukere som kanskje kan ha interesse av en middag sammen noe sted - og flytter dette innlegget helt "i toppen" - som her vrangt nok er i bånn :) Siri Johannessen (Siri J) 28. aug 2008 kl. 14:33 (CEST)

Middag høres jo hyggelig ut! :) Det gjør også ditt gode forslag om wikitreff. NLI stiller gjerne med en person og lett servering i egne lokaler den første tirsdagsettermiddagen i måneden eller noe sånt. Da kan erfarne (administratorer f.eks.) og mindre erfarne brukere treffes og utveksle erfaringer. :) Om noen i andre deler av landet har lokaler å tilby, kan det sikkert bli tilsvarende treff der også!

NLI har dessuten planer om å arrangere et kurs i løpet av september/oktober. Tror dessverre det kan bli vanskelig å unngå Oslo denne gangen, men neste gang ønsker vi oss ut av hovedstaden! ;) Det kunne vært fint med en "brukerundersøkelse" både for å få inn forslag på sted og tema/nivå. Det er nok litt ulike behov blant dagens brukere. Noen er på nybegynnerstadiet, mens andre sikkert kan være interessert i mer spesialiserte kurs. Er det mulig å sende e-post til alle brukere uten å klikke på hver enkelt, tro?! --Marianne Wiig 28. aug 2008 kl. 15:32 (CEST)

Var frekk nok til å legge en lenke hit i sitenotice :) Det er jo ikke akkurat e-mail, men i alle fall godt synlig! ;) Siri Johannessen (Siri J) 28. aug 2008 kl. 15:48 (CEST)

Veldig bra! :) --Marianne Wiig 29. aug 2008 kl. 09:42 (CEST)

Hm, nå har denne tråden ligget ute ganske lenge - den er jo ikke vanskelig å se, men det har vært lite ordskifte. Kanskje tenker andre som meg, bare de arrangerer et nytt kurs, så melder jeg meg.

Jeg tenker at det er en god ting med kurs, og gjerne i Oslo. De jeg har vært på til nå har vært både nyttige og «oppbyggende». Men, dersom dere ønsker rekruttering og bredt engasjement burde dere komme ut i distriktet. Dere bør henvende dere til lokale historielag, sogelag, bilbiotek e.a og arrangere kontakt-/informasjonsmøter.Det er mange gode kilder der ute som ikke vet om lokalhistorisk wikipedia annå. Disse personene vil etterhvert melde seg på kursene deres i Oslo eller sentrale strøk. Hvordan det skal gjøres i praksis vet ikke jeg, men, kom gjerne til Kviteseid Folkebibliotek. Vi ligger sentralt i Vest-telemark. Vi har ikke all verdens utstyr, men vi har trådløst nettverk, mikrofilmutstyr, datautstyr og lokalsamling.Anne Brit Borgen 4. sep 2008 kl. 19:59 (CEST)

Godt det er noen som leser på forumet :) Hvilke temaer tror du er spennende på nye kurs? (jeg er litt spurv i tranedans her - men for nysgjerrig til ikke å spørre :) ) Siri Johannessen (Siri J) 8. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)

Folk har kanskje ikke så klare formeninger om hva slags type kurs de ønsker seg, men det kan muligens gå seg til underveis. Vi har planer om et kurs lørdag 11. oktober, og det er i utgangspunktet tenkt som et nybegynnerkurs, men nivået kan egentlig tilpasses de som melder seg på. Vi har foreløpig ligget litt lavt i terrenget, men vi ønsker absolutt et bredt engasjement og kommer til å gå bredere ut å markedsføre både wikien og kommende kurs. Takk for invitasjonen til Kviteseid folkebibliotek! Det høres absolutt fristende ut! --Marianne Wiig 9. sep 2008 kl. 18:54 (CEST)

Joda, enig med deg der, men det kan være ting folk vil vite mer om - lisenser eller bildeopplasting f.eks... ;) Kan være greit å vite om det er noe som trenger et spesielt fokus? Siri Johannessen (Siri J) 10. sep 2008 kl. 21:33 (CEST)

Lisenser er aktuelt. Kategorisering er absolutt aktuelt, selvfølgelig for artikler men også for bilder.Ofte er det greit nok å forstå teoretisk, men, den praktiske biten er ikke enkel for nye brukere/bidragsytere. kansskje bør kurset være mer praktisk?Anne Brit Borgen 10. sep 2008 kl. 22:45 (CEST)

Når det gjelder å komme seg ut av Stor-Oslo stiller jeg i kategorien «har kunnskap, villig til å reise». Tar gjerne en tur til Telemark. Når slike kurs planlegges er det vel greit om man har en kjerne som kjenner til wikien, så man har en gruppe i området som er mer eller mindre selvskrevne som deltagere. Det trengs ikke mange personer, men har man noen få blir det gjerne lettere å trekke med seg andre, ikke minst fordi alle kjenner noen som kjenner noen. Lokalsamlingen blir nevnt, og i forbindelse med et slikt kurs kunne det være interessant å se litt på hvordan wikiformatet kan brukes for å gi nytt liv til gammel informasjon. Lenkingen mellom artikler, bruk av bilderessurser, kategorisering og lister og felles bakgrunnsstoff er ting som kan gjøre det aktuelt å blåse støvet av en del ting og få lokalhistorien ut til et nytt publikum. Chris Nyborg (Cnyborg) 10. sep 2008 kl. 23:37 (CEST)

Er det bare damer der? --Svein Askheim (SOA) 7. sep 2008 kl. 17:12 (CEST)

Jeg kommer til å være der, og det dukker nok opp noen andre menn også. På forrige kurs var det vel rimelig jevnt fordelt. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. sep 2008 kl. 19:09 (CEST)

Hvor kan folk som er interesserte oppgi at de vil komme, og få mer informasjon? Siri Johannessen (Siri J) 17. sep 2008 kl. 10:00 (CEST)

Dere kan melde dere på ved å sende en e-post til meg via wikien. Kurset foregår i Observatoriegt. 1 B (nybygget bak Nasjonalbiblioteket), Oslo, lørdag 11. oktober kl 9-16, med Chris Nyborg som kursleder. Det vil bli et praktisk kurs med vekt på utfordringer dere støter på underveis i arbeidet med artikler, bildeopplasting- og lisensiering, kategorisering osv. Datakapasiteten tillater bare et begrenset antall deltakere, men det kommer flere kurs (også andre steder i landet)! NLI har noen bærbare pc'er til disposisjon, men vi oppfordrer dere som har mulighet for det, til å ta med egne bærbare pc'er. Det er trådløst nettverk i kurslokalene. --Marianne Wiig 17. sep 2008 kl. 12:01 (CEST)

Har vært frekk nok til å opprette en egen side for slike tilstander :) lokalhistoriewiki.no:Kurs_og_treff - og regner med at Marianne ikke har problemer med at folk melder seg på via wikien ;) Siri Johannessen (Siri J) 17. sep 2008 kl. 13:39 (CEST)

Flott med egen side, Siri! Ingen problemer med at folk melder seg på slik jeg nå er meldt på! :) Har ellers tenkt litt og tror vi kan få plass til en del folk (kanskje omkring 30) hvis flere går sammen om en maskin. --Marianne Wiig 17. sep 2008 kl. 14:07 (CEST)

Takker ;) mennehhh... Jeg glemte tilstå at jeg har satt en dødlinje for påmelding også... Er 1. oktober ok? (Jeg er jo ikke akkurat prosjektlederen her - sorry!) Siri Johannessen (Siri J) 17. sep 2008 kl. 14:14 (CEST)

Kirkeartikler i Lokalhistoriewiki.no

Mange kirkesteder har hatt mange generasjoner av kirker opp gjennom årene. Ofte kan det også være vanskelig å skille mellom generasjonene når en kirke har blitt gjenreist, påbygd eller ombygd mange ganger. Når har vi fått en ny kirke og når er det bare den gamle som er endret? For gamle kirkesteder foreligger det spinkelt med opplysninger både om byggetidspunkt og byggemåte, særlig for de kirkene som det ikke lenger finnes rester etter. Fra 1600-tallet og fremover blir kildene bedre, men det er først fra slutten av 1800-tallet vi har mer eller mindre komplett kunnskap om kirkene. Kunnskaper om forløpere til de eldste kirkene dukker stundom opp, dagens kirker kan forsvinne eller bli erstattet av nye. Vi har altså ikke noen fast start eller slutt på vår kirkehistorie. På denne bakgrunn er det kanskje behov for en viss standardisering av kirkeartiklene? Bokverket Norges kirker har sortert artiklene etter kirke/kirkested, definert en eller flere kirkegenerasjoner og beskrevet kirkebygningene kronologisk med de eldste først. Dette er ryddig, men ikke nødvendigvis pedagogisk. Jeg kunne tenke meg den omvendte rekkefølge: Dagens (eller siste) kirke omtales først, dernest omtales kirkegenerasjonene bakover i tid. Noen ganger vil det være vanskelig å vurdere om en endring skal resultere i en ny kirkegenerasjon, her kunne det vært fint med en viss veiledning slik at artiklene ikke spriker for mye. Norges kirker er kanskje et godt utgangspunkt for en slik veiledning? Hvis artiklene bygges opp på denne måten, ville det kanskje være på sin plass med en standardisert oversikt over omtalte generasjoner i innledningen til hver artikkel? Er det noen som har oppfatninger om dette, for eksempel forfatterne av eksisterende kirkeartikler? Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 11:55 (CEST)

Har gjort en liten omredigering av Vrådal kirke slik at de tre generasjonene som er kjent der, kommer klart frem. (Så enkel er ikke den norske kirkeverden alle steder.) Innledningsvis kunne det vært en tabell som viser noen nøkkeldata (start- og sluttår mm) for de generasjonene som er omtalt. Kommentarer? Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 13:31 (CEST)
Har også laget et forslag for Drangedal kirke som har en mer rotet historie. Hvor mange generasjoner er det naturlig å operere med her? Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 14:13 (CEST)

Samme tema er tatt opp i Diskusjon:Steinkirker i Akershus. Det ville være liddli fint å få avklart dette før en går i gang med artikkelarbeid om tapte kirker. Angående Gamle Asker kirke og Hamarøy kirke så blir det mye rot om en ikke deler opp i særskilte kirker. --Svein Askheim (SOA) 14. sep 2008 kl. 16:02 (CEST)

Har sett på diskusjonen under steinkirkene. Først det med xxx gamle kirke eller Gamle xxx kirke. Mitt forslag er at xxx gamle kirke benyttes om museumskirker, altså kirker som ikke lenger er i ordinær bruk som menighetskirker. Jeg tror ikke at betegnelsen Gamle xxx kirke bør benyttes på kirker som ikke lenger finnes. Dette vil i så fall si at Gamle Asker kirke omdøpes til Asker kirke før 1879 (eller noe lignende). Forslag? Jeg heller til at kirkeartiklene fortrinnsvis inneholder avsnitt om hver enkelt kirkegenerasjon (slik det nå er lagt inn for Vrådal, Drangedal og Moss). Jeg har sett på de fleste kirkeartiklene og tror ikke dette vil bety mye endringsarbeid. Da vet jeg i øyeblikket kun to kirker som jeg vil betegne Gamle xxx kirke, nemlig Gamle Aker kirke i Oslo (som har dette nærmest som egennavn) og Gamle Glemmen kirke som ble museumskirke omkring 1850, men gjenoppsto som menighetskirke i 1930. (I perioden 1850-1930 burde den da strengt tatt betegnes som Glemmen gamle kirke, men det blir kanskje vel spissfindig?) Som sagt: Jeg foreslår en artikkel som omtaler alle kirkegenerasjoner for et kirkested. Kanskje må det gjøres unntak fra denne regelen, men da må omtalen av flere av kirkene på samme kirkested bli nokså omfattende. Jeg tror kanskje museumskirkene skal omtales i den samme artikkelen som de øvrige kirken på vedkommende kirkested. Det betyr i så fall at det kan forekomme to kirkebygg samtidig ved samme kirkested, men det er kun den ene som har funksjon som menighetskirke. Det kan bli vanskelig å avgjøre hvor store endringer for en kirke som skal til for å utløse en ny kirkegenerasjon, men det problemet slipper vi ikke unna uansett. Veiledning for å unngå unødvendige forskjeller vil her være ønskelig. Håper på støtte, eller på konstruktive forslag til alternative løsninger. Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 19:27 (CEST)

Mht Gamle Glemmen kirke så kjenner jeg den ikke som noe annet, hverken den eller menigheten. Jeg vet dog at enkelte folk gjerne kaller den Glemmen gamle kirke, og jeg ville nok foretrekke å legge en omdirigering på den formen pga det. Siri Johannessen (Siri J) 14. sep 2008 kl. 23:01 (CEST)

Jeg synes Dags forslag virker fornuftig. I forhold til om en museumskirke skal omtales sammen med kirken som er i bruk er det vel uansett fornuftig å omtale den der, fordi de to henger sammen, men der det blir stoff til to fulle artikler kan det jo splittes opp, og så bruker man {{utdypende artikkel}} for å henvise mellom dem. Når det gjelder Gamle Asker kirke som blir nevnt over ser jeg ikke helt problemet med å kombinere den med Asker kirke; det dreier seg ikke om to eksisterende bygninger, men om to stadier av kirken. Det er ikke bygningen som er det viktigste her, men kirkens betydning for lokalsamfunnet, og det fortelles ofte bedre ved å ta med hele historien i en artikkel ettersom det da blir tydeliggjort hvilket utvikling man har hatt. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. sep 2008 kl. 19:44 (CEST)

Jeg har kommet over en artikkel til som da bør justeres, nemlig Romedal gamle kirke. Denne kirken er revet og avløst av en ny samme sted. En artikkel om Romedal kirke bør omfatte begge kirkebyggene. Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 20:04 (CEST)

Dette betyr vel også at artiklene om de "gamle" museumskirkene bygges inn i artiklene om det kirkestedet de en gang var menighetskirker for. Så får vi et nytt spørsmål knyttet til de museumskirkene som er flyttet, til Bygdø, Maihaugen, Fantoft, Sverresborg og Polen. Jeg heller kanskje til at også disse omtales i artiklene om det kirkestedet de en gang betjente, men med henvisninger til artikler om de museumsområdene der de har fått nytt ståsted. Vi har forresten også noen kirkebygg som har blitt flyttet og tatt i bruk som menighetskirker for nye kirkesteder. Disse kirkene må omtales på begge kirkestedene for de respektive tidsperioder, med krysshenvisninger. Det var vel faktisk det skjedde med Vang kirke i Valdres som ble menighetskirke i det sørlige Polen. (Kategorien Tapte kirker synes jeg kanskje ikke er så hensiktsmessig, eller? Nedlagte kirkesteder er av større interesse.) Dag Bertelsen (Dageb) 14. sep 2008 kl. 21:10 (CEST)

Nedlagte kirkesteder som kategorinavn er jeg skeptisk til. Begrepet kirkested har egentlig en annen betydning enn et sted hvor det står en kirke, og jeg synes det blir upresist å bruke det; for meg antyder det at det dreier seg om ei fraflyttet grend. Chris Nyborg (Cnyborg) 14. sep 2008 kl. 21:14 (CEST)

Det virker veldig greit slik Dag beskriver oppsettet, bortsett i fra Hamarøy kirke der gamlekirka ble flyttet til et nytt sted innen kommunen da ny kirke ble oppført. --Svein Askheim (SOA) 14. sep 2008 kl. 21:20 (CEST)

I tilfellet Edøy gamle kyrkje ligger denne på Edøya og er i sporadisk bruk. Den nye Edøy kyrkje ligger slett ikke på Edøya, men ved Straumen på Smøla, ganske mange kilometer unna. Tror det er naturlig å ha to separate artikler der. I tilfellet Hopen kyrkje virker det derimot rimelig å inkludere begge kirkegenerasjonene i samme artikkel. Der fulgte jeg prinsippet «Innledning med vekt på nåv. kirke først, deretter forhistorie og første og andre kirke osv.». -- Olve Utne 14. sep 2008 kl. 22:20 (CEST)

(Må skaffe meg litt større spalteplass.) Ja, det finnes en mengde varianter av kirkesteder som har skiftet lokalitet opp gjennom generasjonene. Bakover i tid (middelalder og nærmeste århundret etterpå) er det mange ganger nokså usikkert hvor kirkene har stått. Som regel har kirkene beholdt sitt gamle navn selv om lokaliteten er endret. Kirken ved Straumen på Smøla heter vel fremdeles Edøy kirke så vidt jeg vet. På Hamarøy er også navnet i behold selv om lokaliteten er ny. Den gamle kirken i Vrådal i Telemark sto på Roholt frem til 1888 da den nye Vrådal kirke sto ferdig 4 km lenger oppe i dalen (se artikkelen). Kirken har imidlertid samme funksjon, samme menighet og samme navn selv om lokaliteten er en annen. Jeg synes ikke det er noe vanskelig å samle opplysningene om dette kirkestedet i en artikkel med egne overskrifter for hver kirkegenerasjon. Jeg er enig i at det nok trengs en generell innledning til hver artikkel, men etter denne innledningen mener jeg kirkene bør omtales kronologisk, enten bakover eller fremover i tid (mitt forslag var bakover i tid). Hvis vi skal ha en artikkel for hver ny kirkelokalitet, må vi finne entydige navn på de enkelte artiklene. Når kirkens navn er uendret, er det kanskje byggeår e.l. som er mest aktuelt. Jeg synes imidlertid dette blir litt uhensiktsmessig, noen kirker er kanskje bare flyttet et par hundre meter, andre flere km, hvor går grensen? Så jeg ville foretrekke en artikkel så lenge kirken/kirkestedet beholder sitt navn, også i tilfellet Edøy. Tilfellet Hopen er også interessant. I middelalderen sto det kirke i Veien/Veidholmen og det sto fortsatt kirke her til godt ut på 1700-tallet. Da ble den nye kirken bygget ved Hopen. Den avløste egentlig kirken i Veien, men den beholdt ikke det gamle navnet. Da er det litt mer naturlig å behandle dette som to kirkesteder med hver sine to kirkegenerasjoner (hittil), men det kan i og for seg lages en samlet artikkel også her. Det er mange eksempler på at det er eller har vært benyttet flere ulike navn på samme kirkested, også der kirkene har stått på samme lokalitet hele tiden. Så dette med flere navn på samme kirke må vi løse på en eller annen måte uansett. Dette er kun å betrakte som meningsytringer. Jeg håper ikke jeg blir oppfattet som strukturfascist. Jeg tror tross alt at folk skiver artikler om de emnene de brenner for. Skulle det vise seg behov for å bearbeide noe senere, så greier vi nok det. Kanskje de mest ivrige av oss skulle lage et par eksempler som grunnlag for evt. konklusjoner? Dag Bertelsen (Dageb) 15. sep 2008 kl. 19:37 (CEST)

Skatval kirke er opprinnelig en middelalderkirke. De fleste kirker er bygget på fundamenter av eldre kirker og inneholder ofte skatter under kirkebygget. Disse kirkene burde vel således være med på listen over middelalderkirker i Nordtrøndelag selv om genseren er vanskelig å trekke. --Svein Askheim (SOA) 16. sep 2008 kl. 11:16 (CEST)

Men var middelalderen i stein? Listene som er laget dekker kun steinkirker, for trekirker blir det egne lister. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 12:20 (CEST)

Åja. Men husk at det blir mye om og ved kirkene som kan bli vanskelig å knyte til én artikkel med navn på nåværende kirke. --Svein Askheim (SOA) 16. sep 2008 kl. 12:24 (CEST)

Om jeg ikke husker feil er det et av hovedpoengene som Dageb stadig har vist til :) Siri Johannessen (Siri J) 16. sep 2008 kl. 12:37 (CEST)

For å ta Skatval konkret: Skatval kirke er omtalt første gang i en liste over tiendepenger fra 1520. Før 1670 har den fått et laftet påbygg. Bygningsmessige informasjoner om middelalderkirken mangler, men det har neppe vært noen steinkirke. I 1767 ble det bygget en ny laftet korskirke som i 1901 ble avløst av en ny langkirke av tre. Dette er dagens kirke. Så her har det i alle fall vært tre klart avgrensede generasjoner av kirker. Det er ingen informasjoner som tyder på at Skatval kirke har stått noe annet sted enn der kirken står i dag og navnet har vært det samme hele tiden. Derimot er det lokale tradisjoner om at en kirke på Heggja skal ha blitt avløst av en kirke på Forbord som igjen har blitt avløst av kirke på Skatval. Det er også gjengitt et sagn om at kirken var planlagt bygget på Ner-Holan, men ble til slutt bygget på Skatval. Disse tradisjonene er omtalt i lokalhistorisk litteratur, blant annet i bygdebøkene til Jon Leirfall. Jeg tror alle kirkegenerasjonene på Skatval kan omtales i en artikkel, en generell innledning og tre avsnitt om de aktuelle kirken. Gjerne også et avsnitt om lokale sagn og tradisjoner knyttet til dette kirkestedet, men dette kan også inngå som en del av avsnittet om middelalderkirken (som det ellers er få opplysninger om). PS: Har laget er forslag til justert liste for stavkirker: Stavkirker i Telemark. Slike lister kan lages for alle fylker. Skatval vil heller ikke komme med på denne listen siden det mangler bygningsmessige informasjoner om middelalderkirken. (Det gjelder mer enn 400 av middelalderkirkene, så det må kanskje lages egne lister for dem.) Dag Bertelsen (Dageb) 16. sep 2008 kl. 14:56 (CEST)

Dette så veldig fint ut veldig lenge helt til jeg kom over Konnerud kirke. Der har gamlekirka beholdt sitt navn da de satte opp en ny kirke med samme navn som de kaller Konnerud nye kirke. --Svein Askheim (SOA) 21. sep 2008 kl. 10:10 (CEST)

Ja, det dukker nok opp noen tilfeller som det ikke er så lett å ta stilling til. Konnerud er én menighet, den gamle kirken benyttes ved vielser og begravelser. Jeg ville være tilbøyelig til å anse Konnerud gamle kirke som avløst, men den har en funksjon som ligner en del på enkelte av museumskirkene som også benyttes f.eks. ved vielser. Jeg ville brukt navnet Konnerud på kirkestedet og Konnerud kirke på den nye kirke. Den forrige kirken på Konnerud ble bygget i 1858 og var ordinær menighetskirke til 1996. Da ble den avløst som ordinær menighetskirke, men benyttes ved spesielle anledninger og kalles nå Konnerud gamle kirke. Jeg ville omtalt alt dette i den samme artikkelen med overskriften Konnerud kirke, men med underoverskrifter for hvert kirkebygg. Dag Bertelsen (Dageb) 24. sep 2008 kl. 15:29 (CEST)

Dødsfall

Følgende melding kom inn over vårt lokale historienettverk for Harstad/Sør-Troms i dag tidlig: "Jeg nytter høvet til å si fra at Jens Storm Munch, den første fylkeskonservatoren i Troms, gikk bort seint på kvelden 26.sept etter et kort sykeleie. Han var en påle i omsorgen for fortida i Troms. Etter det jeg vet skal han bisettes mandag 6.okt kl 1230 fra Elverhøy. Reidar Bertelsen" - Hvem kan skrive om ham? - eller rettere; har man rutiner på slikt?--Gunnar E. Kristiansen 30. sep 2008 kl. 10:34 (CEST)

Jeg synes det bør være en boks for notiser, nyheter, arrangementer og milepæler på forsida. I første rekke er det i dette tilfellet det lokale historielaget som må ta ansvar og lage en notis til NLI. --Svein Askheim (SOA) 2. okt 2008 kl. 13:53 (CEST) - Slektsforskerdagen den 27. oktober bør vel også bekjentgjøres på forsiden? --Svein Askheim (SOA) 2. okt 2008 kl. 15:05 (CEST)

NB! Slektsforskerdagen er i år 25. oktober; den ligger på siste lørdag i oktober (27. i fjor, 28. i 2006). Chris Nyborg (Cnyborg) 5. okt 2008 kl. 18:03 (CEST)

Gode forslag som må tas med videre! Til opplysning: På www.lokalhistorie.no er det en oppslagstavle med innmeldte arrangementer osv. Men slik den har vært til nå er det ikke en kalender man kan legge inn arrangementer selv.--Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 2. okt 2008 kl. 15:16 (CEST)

SOAs forslag synes jeg er godt. NDG "det lokale historielaget" vet jeg sannelig ikke om noen fra Tromsø-laget er aktive her enda. Det skal selvsagt ikke forhindre oss i "overbygningen" Troms Historielag fra å aktivere slike tiltak på egnet sted - problemet her ligger i at det er ca 330 km fra Tromsø til Harstad - hvor jeg bor. Generellt vil jeg si til oppslagstavle-forslaget: TILTREDES!! Det kan være enda et aktivum som vil oppmuntre potensielle brukere. For eks. har vi på vårt historienettverk per e-post diskutert hvordan vi kan bli mer "digitalisert". - (litt på siden av tema her). --Gunnar E. Kristiansen 2. okt 2008 kl. 16:34 (CEST)

Når det gjelder det å skrive om noen kan hvem som helst bare begynne med en linje eller to; da kan det være lettere for de som vet mer å komme i gang.

I forhold til kunngjøringer på forsiden: Det er noen ting som må drøftes før det settes i gang, så det er rimelig klare kjøreregler. F.eks. for hvor lang tid i forveien man legger inn informasjon, hvor mye man kan skrive osv., så det ikke blir konflikter på tidspunkter hvor det er mange arrangementer. Det er også mulig å ha en mer omfattende kalender liggende bak et sted (lokalhistoriewiki.no:Kalender 2008, lokalhistoriewiki.no:Kalender 2009 osv.), som det lenkes til fra en slik spalte på forsiden. Jeg har også tenkt på noe tilsvarende spalten «I dag» på Wikipedia; det er en av de tingene som Wikipedia som brukes mest i media. Etterhvert som vi får flere artikler på plass kan vi lage «Dagen i dag i lokalhistorien». Det kan settes opp på samme måte som på Wikipedia, slik at det finnes en mal for hver dag i året som automatisk kommer opp på rett dato; så kan ting tilføyes etterhvert som det kommer til flere artikler med interessante datoer. Selve tankegangen om at det er noe spesielt bånd mellom ting som har skjedd på samme dag er ikke så viktig for meg, men det er en ganske fiffig måte å presentere stoff fra et bredt spekter av artikler på en måte det ser ut til at mange setter pris på. I en slik spalte kan også ting som kulturminnedagen, slektsforskerdagen og annet ligge inne øverst på gjeldende dato, og man kan ta med de gamle merkedagene. Chris Nyborg (Cnyborg) 5. okt 2008 kl. 18:00 (CEST)

Har vært frekk nok til å lage en liten start, artikkelen om Jens Storm Munch vil bli utvidet av Gunnar E. etterhvert, jeg startet den slik at testen ville virke... Er ellers enig med Chris mht «dagen i dag». Var fristet til å starte på den, men det ser ut til å være litt for lite til dagsbasis foreløpig, ukebasis kan kanskje være en mulighet. Siri Johannessen (Siri J) 5. okt 2008 kl. 18:10 (CEST)

Enig i at det er for tidlig med dag, vi trenger noe på hver dag først. Jeg tar en runde på det innimellom, men det er ikke riktig nok ennå. Måned er kanskje greiere enn uke til å begynne med, ettersom ukene endres år for år, men vi kan også bare vente litt. Det er også mulig å gjøre det litt annerledes enn Wikipedia; der må alle lenker på dagen i dag-spalten være blå, men vi kan jo starte med noen røde lenker siden vi er i startfasen. Jeg tror det kan være en spore til å skrive om temaer vi vil ha dekket. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. okt 2008 kl. 09:46 (CEST)

Liker ideen din med rödlenking - synes det var vel allergiske reaksjoner mot dem på wikipedia av og til :) Det er arbeid under utförelse. Jeg skal henge meg på med runder på datoer innimellom :) Slik det er nå blir det mest födsler og dödsfall samt primstav-ting. Siri Johannessen (Siri J) 6. okt 2008 kl. 16:41 (CEST)

Jeg synes nok at idealet bør være færrest mulig røde lenker på slike lister, fordi hovedsaken bør være å presentere informasjon vi har, og ikke fortelle om det vi ikke har – men i startfasen er jeg veldig åpen for det. Hva om vi begynner å lage noen datomaler, f.eks. med start fra sent i oktober, og ser hvordan det blir seende ut. Hvis det blir veldig glissent bare venter vi, og arbeidet er uansett ikke bortkastet fordi neste års mal da er påbegynt. Vi kan også eventuelt sette startdato lenger utover, i november en gang. Når man først setter opp slike maler er det ofte veldig greit å ta flere av gangen, og da kommer man fort litt på forskudd med det. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. okt 2008 kl. 17:13 (CEST)

Ikke dumt ikke, selv om jeg selv synes det er godt med röde lenker :) De frister meg vanligvis mer enn blå... Har du forresten et godt bilde av en primstavs sider til meg? Siri Johannessen (Siri J) 6. okt 2008 kl. 17:34 (CEST)

Jeg har laget et oppsett nå, se lokalhistoriewiki.no:Dagen i dag/Oktober for de første eksemplene. De enkelte dagene settes opp med malen {{dager}}; dette er faktisk enklere for uerfarne å bruke enn oppsettet på wikipedia der man må forholde seg til stilkoding i teksten, og det gjør det mulig å gjøre endringer universelt. Jeg lager noen eksempler nå, så kan vi se hvor langt vi kommer etterhvert. Om vi ikke tar det i bruk på hovedsiden med det første vil det uansett kunne brukes et annet sted; som nevnt tror jeg det er interesse for det.

Dette oppsettet passer ikke til annonseringer, ettersom det vil bli vist på dagen det gjelder. På hovedsiden må det legges inn en boks hvor det hentes opp ut fra dato; det er årsaken til at hver enkelt dag har navneformen «måned dag». Annonseringer kan legges i aktuelt-boksen som nå brukes til in memoriam. Den kan også i stor grad automatiseres, ved at vi lager maler for de enkelte uker. Da kan vi bestemme når en annonsering skal ut på forsiden, og hvis det dukker opp spesielle ting som et dødsfall kan vi enkelt overstyre ved å endre malen for den uken. Med et slikt oppsett kan vi legge inn ting så fort vi vet om det, uten å måtte tenke på når det skal hentes fram. Det er et veldig enkelt oppsett som krever minimalt med vedlikehold, og som vil være rimelig enkelt å bruke. Litt kunnskaper krever det nok, men jeg ser også på det som en liten sikkerhetsventil; man må ha satt seg litt inn i hvordan en wiki fungerer før man begynner å ta i bruk reklamemulighetene som ligger her. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. okt 2008 kl. 23:18 (CEST)

Jeg ser allerede en mulig svakhet i malen jeg har laget. Den er satt opp med hendelse1 til hendelse5 som valgfrie parametere, og det er praktisk i forhold til å regulere størrelsen. Men samtidig betyr dette at når man skal legge inn ny informasjon må ting flyttes slik at de kommer i kronologisk rekkefølge. Det er ikke store jobbe å gjøre det, og antagelig blir disse malene veldig stabile når de første er på plass, men fint om andre ser på dette og tenker over om det er bedre å bare lage ett parameter for hendelser der man legger inn linjer etter behov. Det er da viktig å ha en eller annen begrensning på plass slik at det ikke blir femti linjer på en dag - dette skal helst være en liten spalte for hovedsiden. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. okt 2008 kl. 23:38 (CEST)

Jubileer

For å lettere holde oversikt over kommende jubileer av små og stor art har jeg laget en mal som gjør det lett å generere lister over ting som skjedde for 100, 200 osv. år siden, opp til 1000 år. Lenger tilbake enn det blir det for få ting til at det gir noen mening å generere lister. {{Jubileer}} er laget slik at man bare legger inn de to siste tallene i årstallet som parameter, så lages det en dynamisk liste. Dette kan være fint for å plukke ut ting vi bør jobbe litt ekstra med i forhold til forestående jubileer, slik at vi har god dekning f.eks. når en by skal feire seg selv. Det er ikke noe problem å legge inn f.eks. 50 og 75 år hvis det er ønskelig. Se lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2008 og lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2009 for de to listene som er generert. De vil fylle seg opp etterhvert som det kommer flere artikler i wikien. Husk at det ikke er noe slags intelligent filter her; jeg tviler på om vi kommer til å slenge oss rundt for å feire Rolf Jørgen Fuglesangs fødsel i 2009. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. aug 2008 kl. 21:32 (CEST)

Dette var en artig mal! For øvrig deler jeg din tvil med hensyn til feiringen av Fuglesang-jubileet. Han får visst ikke frimerke eller minnemynt, heller. --Kristian Hunskaar 20. aug 2008 kl. 09:59 (CEST)

Det er lurt med dynamiske lister. For jubileum er det nødvendig å ta med 150 år også. Neste år er det f. eks. markering av 150-årsjubileum for Hamsuns fødsel. --Svein Askheim (SOA) 27. aug 2008 kl. 21:30 (CEST)

Jeg kan lage en utregning for 50 og 150 år også; det må gjøres enten litt mer manuelt eller gjennom en formal, skal se på hva som er greiest. Vi kunne lagt inn andre ting også, som 10 og 75, men tror det er greit at vi begrenser oss litt så det ikke blir for mye etterhvert. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. okt 2008 kl. 11:30 (CEST)

Bra tanker alt dette, selv om jeg må medgi at jeg ikke helt begriper snakket om "maler" o.l uttrykk. Ellers syns jeg det var litt sleivete mht Fuglesang kanskje. Jeg kunne f.eks godt tenke meg å ha laget en markering av 75 år siden da flere av Rinnnas menn ble henrettet - og samtidig sett bakover på de familiers som slik ble rammet. Men hva jeg egentlig tenker på er alle de lag og foreninger som fortjener jubileumsoppmerksomhet. Et par eksempler kommer her: Norsk Sangerforbund er 100 år i år. Steinkjer Damekor blir 75 år til neste år, Stenkjær Arbeiderparts Sangkor kan feire 95 år i år, men da under navnet Steinkjer Blandakor. For ikke å snakke om Norges Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening osv. Da blir sida mer i tråd av intensjonene om LOKALHISTORIE, mener --Gunnar E. Kristiansen 9. okt 2008 kl. 11:45 (CEST)

Malen og listene den lager, se lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2008 er et hjelpemiddel for å sikre at vi får med det meste av det vi har av jubileer i løpet av et år, men enkelte ting må man gjøre manuelt. Malen fanger bare opp ting vi allerede har i artikler, alt annet må vi holde orden på selv. Når det gjelder Fuglesang var ikke det sleivete ment; det er et eksempel på en artikkel som dukker opp i en automatisk generert oversikt over jubileer selv om de færreste oppfatter det som noe som skal markeres spesielt. Slike vil det bli flere av, så man må være litt kritisk når man bruker disse listene. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. okt 2008 kl. 12:11 (CEST)

Notis på forsiden

Halfdan Hegtun 90 år - det bør vel markeres med artikkel og lenke på forsiden? --Svein Askheim (SOA) 9. okt 2008 kl. 11:22 (CEST)

Her har vi et godt eksempel på tema i diskusjonen overfor. - Men sånn malaproposmessig: Hadde ikke Halfdan Hegtun noen mor?--Gunnar E. Kristiansen 9. okt 2008 kl. 12:11 (CEST)

Lokalhistoriske gåter

lokalhistoriewiki.no:Lokalhistoriske gåter er nå opprettet, slik at vi kan begynne å samle små og store mysterier fra lokalhistorien som vi ønsker hjelp med å finne ut av. Ikke sitt og la gåter plage deg – sørg for at også andre får dem på hjernen. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 22:57 (CEST)