Stavkirker i Telemark
Det er fastslått at det har stått stavkirker på 35 av de omlag 60 dokumenterte kirkestedene i Telemark i middelalderen. To av disse stavkirkene er bevart og fungerer fremdeles som sognekirker, nemlig Heddal og Eidsborg. Resten av de dokumenterte stavkirkene er ødelagt av brann eller revet, den siste var kirken i Lisleherad som ble revet i 1873.
Kirkested | Kommune | Byggeår | Type | Viet til | Status | Bemerkning | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Solum | Skien | middelalderen | Døperen Johannes | revet 1766 | avløst av ny kirke | ||
Mælum | Skien | før 1354 | Langkirke | St. Laurentius | del av kirke revet 1728 | avløst av ny kirke | |
Heddal | Notodden | ferdig 1242 | Langkirke med hevet midtrom | Jomfru Maria | bevart, kirke fra 1147 er kor i dagens kirke | i bruk som sognekirke | |
Lisleherad | Notodden | før 1427 | Langkirke | del av kirke revet 1873 | avløst av ny kirke, portal bevart | ||
Gransherad | Notodden | omkring 1300 | Langkirke | del av kirke revet 1852 | avløst av ny kirke, portal bevart | ||
Hovin | Tinn | før 1392 | Langkirke med hevet midtrom | revet trolig 1729 | avløst av ny kirke | ||
Atrå | Tinn | omkring 1180 | Langkirke | del av kirke revet 1833 | avløst av ny kirke, portal bevart | ||
Mæl | Tinn | middelalderen | revet 1836 | avløst av ny kirke, 2 portaler bevart | |||
Dal | Tinn | før 1395 | trolig revet 1775 | avløst av ny kirke, portal bevart, mulig forløper tatt av ras 1438 | |||
Hjartdal | Hjartdal | før 1413 | Langkirke med hevet midtrom | revet 1809 | avløst av ny kirke | ||
Sauland | Hjartdal | omkring 1200 | Langkirke | del av kirke revet 1860 | avløst av ny kirke, portal bevart | ||
Tuddal | Hjartdal | ferdig 1370 | trolig revet 1796 | avløst av ny kirke, portal bevart, forløper skal ha brent 1369 | |||
Flatdal | Seljord | middelalderen | trolig revet 1664 | avløst av ny kirke | |||
Åmotsdal | Seljord | før 1468 | trolig revet 1792 | avløst av ny kirke | |||
Vinje | Vinje | ferdig 1202 | Langkirke med hevet midtrom | revet 1795 | avløst av ny kirke, runeinnskrift fra 1184 tyder på førløper | ||
Rauland | Vinje | før 1491 | revet 1801 | avløst av ny kirke | |||
Øyfjell | Vinje | omkring 1250 | Langkirke med midtmast | revet 1826, muligens etter brann | avløst av ny kirke, portal bevart | ||
Nesland | Vinje | ferdig 1247 | Langkirke | revet 1847 | avløst av ny kirke, portal bevart | ||
Eidsborg | Tokke | omkring 1300 | Langkirke | St. Nikolaus | hoveddel av dagens sognekirke | spor etter forløper | |
Høydalsmo | Tokke | før 1308 | revet 1785 | avløst av ny kirke | |||
Lårdal | Tokke | før 1395 | Langkirke | revet 1684 | avløst av ny kirke | ||
Skafså | Tokke | før 1395 | Langkirke | revet på 1830-tallet | avløst av ny kirke | ||
Mo | Tokke | før 1342 | Langkirke | revet på 1820-tallet | avløst av ny kirke | ||
Moland | Fyresdal | før 1342 | revet 1665 | avløst av ny kirke | |||
Heggland | Fyresdal | middelalderen | revet 1671 | avløst av ny kirke, kirkestedet nedlagt 1845 | |||
Veum | Fyresdal | før 1370 | revet 1727 | avløst av ny kirke, kirkestedet nedlagt 1863, portal bevart. Ny kirke nede på Øyane (Fyresdal). | |||
Nissedal | Nissedal | før 1395 | del av kirke revet 1762 | avløst av ny kirke | |||
Treungen | Nissedal | før 1395 | revet 1748 | avløst av ny kirke, rester etter kirkegård finnes | |||
Vrådal (Roholt) | Kviteseid | før 1395 | revet 1686 | avløst av ny kirke | |||
Brunkeberg | Kviteseid | omkring 1200 | Langkirke med midtmast | revet 1790 | avløst av ny kirke, mulig forløper som brant | ||
Drangedal | Drangedal | middelalderen | Langkirke | del av kirke revet 1840 | avløst av ny kirke | ||
Tørdal | Drangedal | før 1395 | trolig revet 1748 | avløst av ny kirke | |||
Gåra | Bø | middelalderen | Langkirke | Jomfru Maria | revet 1850 | kirkestedet nedlagt, portal bevart | |
Helgen | Nome | middelalderen | Olav den hellige | revet 1735 | avløst av ny kirke | ||
Sannidal | Kragerø | før 1395 | del av kirke revet 1772 | avløst av ny kirke |
Mulige stavkirker
8 av de omlag 60 dokumenterte middelalderkirkene i Telemark forsvant eller ble avløst så tidlig at det ikke foreligger bygningsmessige informasjoner om dem. «Papirkirker» kan være en passende betegnelse på disse kirkene, men mange av dem kan nok ha vært stavbygde. For enkelte kirkesteder er det dokumentert forløpere til den siste middelalderkirken, nemlig i Tuddal der kirken brant i 1369 og i Bø der det er påvist stolpehull etter en kirke under gulvet i den gamle steinkirken. Ved Faret i Skien er det påvist stolpehull etter to påfølgende middelalderkirker. Det er muligens denne kirken som er omtalt i 1354 som Hakastein kirke. Alle disse tidlige kirkene kan ha vært stavbygde. I tillegg til de dokumenterte kirkene finnes det mange indikasjoner på udokumenterte kirker. Sannsynligvis har også mange av disse kirkene vært stavkirker.
Kilde
- Dietrichson, L. (Lorentz). De norske stavkirker. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1892. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016