Måsjø (Stange gnr. 150/1)
Måsjø er en gård på Tangen i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger rett ved tjernet Refsaltjennet og grenser til gårdene Søndre Måsjø, Refsal, Askum, Østby og Vardeberg.[1]
Navneforsker Oluf Rygh[2] har ikke tatt med gården i sin oversikt fra 1897-1924.
Veflingstad forklarer navnet Måsjø med at det sannsynlig kom av Mosasjor (mose = myr) og at den ligger nær et tjern (sjø).
Eiere 1578-1849
Gården var opprinnelig en halvgård, altså en gård som slapp med å betale halv skatt.
Hammersgodset
- 1578 og 1579. Måsjø var en del av Hammersgodset. Godsest eide ødegården "Mosio" og skylden var 1 hud.
Stange prestebord og Stange kirke
- 1657-1661. Stange prestebord rådet bygselen av Mosjø, mens Stange kirke var medeier av 1 hud i perioden 1657-1661. 1669. Ved matrikuleringen i 1669 var skylden 3 huder. Stange prestebord eide 13 lispund. I reemål med bygsel over 6 lispd. 3 reemål tilhørende Stange kirke.
- 1695. Stange prestebord eide 2 huder og Stange kirke 1 hud.
- 1723. Ved matrikuleringen 1723 var Stange prestebord og Stange kirke eiere som før.
- 1802:
- Nordre Måsjø: Skyld 1½ hud. Stange prestebord eier 1 hud, Stange kirke ½ hud. Oppsitter Ole Jørgensen. Takst 900 rdr.
- Søndre Måsjø: Stange prestebord eier av 1 hud, kirken ½ hud. Oppsitter Ole Iversen. Takst 900 rdr. For kirkens del har han ingen hjemmel.
Oppsittere på det udelte Måsjø 1612-1723
Haldvor. 1612-13 heter oppsitteren Haldvor.
Gunhild. Oppsitteren 1618-19 var Gunhild
Ivar Refsal var oppsitter i perioden 1636-1661.
Kristen var oppsitter i 1657. Sakefall 1659/60; Kristen Mosjø ble ilagt bot av 6½ dlr. 1 ort for 1657 ikke å ha ført proviant til Vingers skanse. Kristen var "aldeles forarmet" i 1660/61.
Albret Olsen (ca. 1614-) Ved folketellingen 1664 er Albert Olsen oppsitter. Ved matrikuleringen 1669 er Albret fremdeles oppsitter. Skylden 3 huder. Det het da: "Engen ganske ringe, og ikke videre kan forbedres. Er til gården part i et lidet fiskevann." I 1678 betalte Albret i tiende: 2 settg. rug, ½ t. bygg, 1 t. havre. 1688 var Albret fremdeles oppsitter. Barn:
- Bernt Albretsen (f. etter 1634)
Bernt Albretsen, g. m. Anne Olsdatter. Rotlia (skifte 2/12 1673).
Barn:
- Ole Albretsen
- Marte Albretsdatter
Ved skifte etter Anne Olsdatter møtte for barna deres morbror Kjeld Olsen Rodtli og deres morsøsters mann, Svend Dillerud.
Peder (Per) Andersen (1641-1714). I 1695 heter oppsitteren Peder, fritatt for odelsskatt Stange prestebords 2 huder og Stange kirkes 1 hud. 1718 betaler i krigsstyr Peder Måsjø 1 rdr. 2 mk. og Ole 1 rdr. Kanskje var kona Katrine Andersdatter (1651-1717), som døde på Måsjø i 1717?
- Amund Pedersen (1668-1744) Nevnes som fadder på Mosjio/Maaskiø i årene 1715-1735. Døde der i 1744.
Oppsittere på Nordre Måsjø 1723-1849
Fra begynnelsen av 1700-tallet er det 2 brukere - og gården er i praksis delt inn i Nordre Måsjø og Søndre Måsjø.
Abraham Hansen Måsjø (ca. 1652-1719), han ble begravet 19. februar 1719. Kanskje var han gift med den Siri Knudsdatter (1639-1719) som døde på Måsjø noen måneder senere?
- Hans Abrahamsen (ca. 1672-1742), se neste bruker.
Hans Abrahamsen[3] (ca. 1672-1742). Han nevnes på Måsjø iallfall fra januar 1720. Skifte på Svartnes 21/9 1742) - sønn av Abraham Hansen, d. 1719, 75 år - g. m. Eli Olsdatter fra Svartnes. Barn:
- Berte Hansdatter (før 1712), se neste oppsitter.
- Anne Hansdatter (1714-), født i Kristiania. Bodde på Temmen ved dåpen. Fadder i 1733 og 1734.
- Margrete Hansdatter (1717-), født på Temmeneie.
- Peder Hansen (1721-), født på Måsjø. Tvilling.
- Sirie Hansdatter (1721-1721), født og død på Måsjø. Tvilling.
1/4 1718 får Hans Abrahamsen bygsel på 1½ hud i Nordre Måsjø.
Ved matrikuleringen 1723 er Hans Abrahamsen (1672-3/5 1742) oppsitter sammen med Ole Andersen (Se Søndre Måsjø). Stange prestebord og Stange kirke var eiere som før.
I 1723 ble dessuten avlet 37 lass høy og endel lin. I 1723 ble sådd for hele Måsjø: 2 skjepper rug, 2 t. bygg, 4 t. havre, 1½ t. blandkorn og 2 skjepper erter.
Hans ble eier av Svartnes fra 1736.
Ole Ingvaldsen.[4] Han var fra Kristiania, ved Alunverket. Den 13/11 1732 fikk Ole Ingvaldsen bygsel på ½ hud. Gift med Berte Hansdatter, datter til Hans Abrahamsen. Begge, eller bare han, var i tjeneste på Huseby ved vielsen. Barn:
- Karen Olsdatter (1724-1762), 14/10 1746 g. m. Erik Henriksen, se øvre Helset.
- Lisbeth Olsdatter (1729-1732) Måsjø.
- Anne Olsdatter (1732-1732) Dillerudseie.
- Hans Olsen (1733-1733) Måsjø. Tvilling.
- Abraham Olsen (1733-). Måsjø. Tvilling. Kan det være han som er i tjeneste på Svenhoug i Ringsaker i 1764?
Nils Olsen (1673-1758), oppsitter fra 1733. Nils Olsen fikk bygsel på 1,5 hud. Gift før 1715 med Dorte Jensdatter (1687-1767). Barn:
- Kirsten eller Kristen (1715-) født i Vassåsen.
- Berthe Nilsdatter (1718-) født i Vassåsen.
- Johannes Nilsdatter (1721-) født i Vassåsen.
- Ole Nilsen (1725-) født i Vassåsen, neste bruker.
Ole Nilsen (1725-), gift 1746 med Pernille Jensdatter. Den 23/7 1750 fikk Ole Nilsen bygsel på 1½ hud. Barn:
- Nils Olsen (1747-) Maaskiø.
- Oliv Olsdatter (1749-) Mosiøe.
- Dordi Olsdatter (1751-) Mosiøe.
- Berte (1758-) Bake (?).
- Johannes (1760-) PræstEie.
- Jens (1764-) PræstEjer.
Ole Pedersen. Den 24/7 1753 fikk Ole Pedersen bygsel på halvdelen av Mosjø (nordre). Gift med Karen Pedersdatter.
- Herman Olsen (1753-)
Ole Olsen. Den 24/10 1763 fikk tambur Ole Olsen bygsel på nordre. Gift med Johanne Eriksdatter. Barn:
- Anne Olsdatter, dp. 9/2 1766.
- Marte Olsdatter, dp. 21/6 1772.
- Erik Olsen, dp. 18/10 1775.
Ole Jørgensen (1752-1822). Det er uvisst hvor han kom fra. Gift 1780 med Eli Jensdatter (1749-1815). Den 14/4 1784 fikk Ole Jørgensen bygselen på Nordre Måsjø. Barn:
- Jens Olsen (1780-) Gillund.
- Eli Olsdatter (1781-) Saxlundeie.
- Eli Olsdatter (1783-) Tyljuen.
- Jon Olsen (1787-) Måsjø.
- Randi Olsdatter (1789-) Måsjø. Se neste bruker.
- Eli Olsdatter (ca.1792-) Måsjø. Gift med Anders Andersen. Datteren Anne født på Måsjø i 1818.
Den 1/10 1802 er skylden 1½ hud. Stange prestebord eier 1 hud, Stange kirke ½ hud. Oppsitter Ole Jørgensen. Takst 900 rdr.
Thomas Olsen (1787-1834) fra Vethammaren. Han var svigersønn av Ole Jørgensen og fikk bygselen den 28.3.1811. Han var gift 1811 med Randi Olsdatter (1789-). Barn:
- Ole Thomassen (1813-1844). Den 16/1 1840 g. m. Agnete Arnesdatter fra Berget, f. 1817. Ole døde i Kristiania.
- Kjersti Thomasdatter (1816-1835)
- Engebret Thomassen (1819-1905), gift 1849 med Inger Simensdatter (1829-1911) fra Bøverstad, f. 1829, brordatter av Anders Hansen fra Kroksveen. De forpaktet Skjærsveen 1850-1852. Hadde barna Thomas (1850-) og Simen (1854). Familien utvandret til USA i 1866 og endte i Otter tail i Minnesota.
- Oline Thomasdatter (1827-), 5/12 1848 g. m. Ole Halvorsen fra Sollia, f. 1819. 1 sønn, Helmer Olsen.
- Even Thomassen (1822-1898), se neste bruker.
I 1816 er Thomas Olsen oppsitter, løsøret er taksert for 200 spd. og han betaler i sølv 3 spd. 108 skill. 1818/19 er skylden 15 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 12.
Hovedbygningen på Måsjø ble bygd i 1835 og låve med stall av tømmer ble bygd før 1850.
Ved matrikuleringen 1838 er enken Randi Olsdatter oppsitter og gården får ny skyld 4 daler 3 ort 18 skill. 19/7 1849, tgl. 6/8 er utskiftet en halv hud og skyldsatt for 1 daler, 70 skill.
Selveiere på Nordre Måsjø fra 1849
Even Thomassen (1822-1898) var sønn av Thomas og var den første som fikk skjøte på Nordre Måsjø. Det skjedde i 1849.
I 1866 er ennå en del (gnr. 150, bnr. 2) benifisert. Even Thomassen kjøper også denne del.
Arealet i 1866 var: 34 mål dyrket, 38 mål nat. eng, 327 mål skog. Takst 1048 spd.
I 1875 (for nordre): 3/8 t. rug, ¾ t. bygg, 4 t. blandkorn, ½ t. erter, 4 t. poteter og hadde 1/50 mål rotfrukter.
Ved matrikuleringen 1886 fikk Måsjø, gnr. 150, bnr. 1, eier Even Thomassen ny skyld 3 mk. 18 øre (gml. 3 dlr. 2 skill.).
Gift med Berte Eriksdatter (1822-) som var fra et Kjemstadeie, d. 22/12 1889.
Anton Edvard Eriksen Alm ble eier fra 1891. Anton Edvard Eriksen Alm, f. 20/4 1855, 13/1 1891 g. m. Edia Mikkelsdtr. Kongsparten, f. 12/4 1855, d. 5/8 1915. Barn:
- Martin Emil Alm, f. 26/12 1897, eier av Vestre Osvold fra 1924. 1924 g. m. Ågot Andersen.
- Erik Alm.
En fjøs på gården ble bygd før år 1900. Hønsehus og vognskjul var eldre.
Erik Alm overtok.
Ove Lysgård fra Elverum kjøpte Nordre Måsjø i 1929. Ove Lysgård, f. 20/12 1893 - sønn av Peder Lysgård og Berthe, Elverum. 1922 g. m. Kjellaug Foss, f. 24/6 1895, datter av Syver Foss og Karen, Romedal. Barn:
- Per Lysgård (1923-)
- Steinar Lysgård (1924-)
Areal. I 1939 (for gnr. 150, bnr. 1,2): 57 da dyrket, 27 da kulturbeite og havn, 348 da skog og 25 da annen utmark.
I 1939 var skylden for gnr. 150, bnr. 1,2 mk. 4,75.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Ingen husmannsplasser.
Utskilte bruk før 1886:
- Myre (Stange gnr. 150/3), eier i 1886 var Peder Andersen Refsal, ny skyld 15 øre (gml. 18 skill.) I 1875 var Peder Andersen Refsal (f. 1823) eier av Myre. Han var g. m. Guri Simensdtr., f. 1822 i Stange med barn 1) Anders, f. 1855, 2) Simen, f. 1859. Han hadde da 1 ku og 2 sauer og sådde 1 3/8 t. korn og satte 1 t. poteter. På 1950-tallet var Oskar Johannesen eier av Myre.
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Hans Abrahamsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Ole Ingvoldsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Jørøn Pedersdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Amun Pedersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Anne Jørgensdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Måsjø (Stange gnr. 150/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |