Møsvatn
Møsvatn er Telemarks største innsjø, den tolvte største i Norge, men den største i Skandinavia over 900 moh. Den har nå en reguleringshøyde på 900-918,5 moh. Den dekker idag et flateareal på mellom 78 km² til 80,9 km², avhengig av reguleringshøyden. Dammen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.[1]
Så godt som hele innsjøen ligger i Vinje kommune, mens ca. 5,5 km² av Sundet, som går mot Skinnarbu og Møsvassdammen, ligger i Tinn kommune. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for Frøystul kraftverk. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i Tinnsjø. Møsvann, som tilhører Skiensvassdragets østre gren, og er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³[2] og er den største innsjøen i Telemark.[3]
Møsvatnet dreneres via elva Måna gjennom Vestfjorddalen og Rjukan ned til Tinnsjø.[3]
Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten MB «Fjellvåken II» om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom Skinnarbu, som ligger ved fylkesvei 37 og Mogen turisthytte, som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.
På grunn av reguleringen blir det liggende store mengder is på land etter at vannet er tappet ned i løpet av vinteren. Denne isen bruker lang tid på å smelte, og medfører kaldere klima til isen er smeltet.
Historikk
Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra steinalderen. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.
Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906[2], og Olav Heggstad ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av Vemork kraftverk fra 1911, Såheim kraftverk fra 1915 og Frøystul kraftverk fra 1926.[2] Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under krigen ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demmet ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.
Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.[2] Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.
Vannet føres nå i tunnel fra Møsvatn til Frøystul og derfra til Skarsfossmagasinet, som er inntak for Vemork kraftverk. Herfra føres vannet videre i to 4,2 km lange parallelle tunneler til Vemork. Derfra går det i en 5,8 km lang tunnel til Såheim. Fallet mellom Såheim og Tinnsjø er ca. 90 m og i 1950-årene bygd ut i to stasjoner, Moflåt og Mæl (hhv. 30 og 38 MW).[4]
Referanser
- ↑ Dammer som kulturminner, NVE
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Møsvatn, Tinn, Telemark, NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017
- ↑ 3,0 3,1 Møsvatn i Store norske leksikon
- ↑ Kraftutbyggingen i Rjukan i Store norske leksikon