Møte om fattigdom i Harstad kommune (2010)

Fra møtet om fattigdom og sosial eksludering på Høgskolen i Harstad 13. sept. 2010.
Foto: Gunnar E. Kristiansen

Fattige og sosial ekskludering i Harstad

2300 personer i Harstad sliter med svært dårlig økonomi. Mye av elendigheten er villet, hevdet deler av panelet på Høgskolen i Harstad mandag 13. sept 2010. Hva som bør og kan gjøres fra lokalsamfunnet, ble de store og viktige spørsmål som møtelederen, Arne O. Holm provoserte politikerpanelet med. At Harstad kommune ikke sørger for barns ferier og kun fikk gjennomført to avrusningstiltak i 2009, rystet hele forsamlingen.

Fattigdomsmøte på Høgskolen

Høgskolen i Harstad hadde sammen med «Batteriet Nord-Norge», med sete i Bodø og «Bikuben»Borkenes, invitert folk av ymse kategorier til å si sin hjertens mening om fattigdom og sosial ekskludering. Panelet besto av åtte politikere og seks organisasjoner. SVs Karin Øvervatn i kompaniskap med Rødts Kirsten Evjen, postulerte at fattigdom er en villet politikk i Norge. Påstanden gikk selvsagt ikke upåaktet hen, og høyresida ga da også uttrykk for sin mening, som slett ikke samsvarte med SVs og Rødts. Selvsagt kom det da også hentydninger om at hvis det var slik at fattigdom er villlet, så måtte det også være villet av den rødgrønne regjeringen. SV og DNAs Marianne Bremnes fikk begge problemer med å forklare sammenhengene i postulatet. Holm ba panelet å svare på hva politikerne kan gjøre for å lette de svakestes situasjon. Da ble det Lisbeth Gyltnes, som satt i panelet for Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, som redegjorde konsist for hva politikerne gjør og har gjort. Gyltnes forklarte hvordan stønadsberettigede ble frastjålet betydelige beløp i nyskapningen «Arbeids- og avklaringspenger», hvor myndighetene glemte å informere om at det behovsprøvde barnetillegget, som de gamle ordninger opererte med, forsvant med nyordningen. Med den faste satsen som nå gjelder for alle, ble reduksjonen på nær to tusen kroner per måned - per barn. Situasjonen ble slett ikke bedre ved at det halve særfradraget for dem som før fikk midlertidig uføretrygd, også ble borte. I tillegg ble de som ble berørt av nyordningen fratatt rabatten de hadde hatt på offentlige transportmidler. Gyltnes` engasjerte innlegg fikk stor respons. Møtelederen tok gjentatte ganger tak i det hun poengterte. Det samme skjedde mot Øvervatns opplysning om at statistiske beregninger tilsier at det bor om lag 2300 fattige i Harstad kommune, basert på sentral statistikk om at ca 10 % av befolkningen lever under EUs fattigdomsgrenser.

Sosial ekskludering

Tore Skoglund fra Bikuben oppsummerte med en apell om heller å bruke to år på å gjøre folk friske enn 20–30 år på sykdomstiltak. Harstad Røde Kors stilte seg undrende til det faktum at ingen, verken fra barnevernet eller andre hadde respondert på Røde Kors tilbud om gratis ferie for ubemidlede barnefamilier. Når verken barnevernet eller kommunens øvrige sosialvesen hadde søkt på tilbudet – sier også dette sitt om hvordan det offentlige hjelpeapparatet fungerer, samtidig som Ann-Kirsti Brustad fra FFO pekte på dette som et eklatant bevis på manglende samhandling. Et av de andre eksempler på manglende kommunal evne – og vilje – kom fram av et statistisk referat fra Harstad kommune, som sa at kun to personer hadde gjennomgått avrusingstiltak i 2009. Fra Frelsesarmeens Helge Byre kom kravet, som var formet som et ønskemål mot politikerne om å gjøre noe med ventetida for avrusning. Det er uverdig at ventetida nå er opptil seks måneder for disse. Byre argumenterte meget godt for ønsket om det enkle – og lette: Ikke legg ned Aktivitetssenteret.

Svak respons

Verken byens ordfører eller lokale media var tilstede på møtet. Når også Høgskolens ledelse uteble, markerer kanskje det at møtets tema ikke synes å ha relevans for den lokale elite. De hadde kanskje nok med seg selv?

Kilde