Martin Stokken
Martin Stokken (født 6. januar 1923 på småbruket Snegeldal i Snillfjord, død 27. mars 1984 i Trondheim) var skiløper og friidrettsutøver. Han representerte vesentlig bydelsklubben Selsbakk IF i Trondheim og deltok i to sommer-OL (London i 1948 og i Helsingfors i 1952) og to vinter-OL (i Oslo i 1952 og i Cortina d'Ampezzo i 1956) og ble tildelt Egebergs ærespris i 1949 og Holmenkollmedaljen i 1954.
Bakgrunn
Stokken vokste opp under svært beskjedne kår på småbruket Snegeldal som lå ensomt til på østsiden av Hemnefjorden, med en times gange til nærmeste nabo, og med flere times rotur til handelsmannen. Bruket var på bare 50–60 dekar. Han var sønn av Martin Nilssen Stokken og Marie Olsdatter og småbruket var hennes barndomshjem. Martin var attpåklatt med brødrene Nils og Olaf, og søsteren Magda. Han ble født hjemme, uten jordmor og faren var den eneste til å bistå under fødselen, de andre søskene bodde ikke hjemme. Nærmeste skole lå i Tannvik, to timers gange unna, og da han høsten 1930 måtte begynne på skolen som sjuåring, måtte han flytte hjemmefra. Han bodde hos poståpneren som selv hadde ti barn, og var bare hjemme i helgene for å hente mat til den kommende uka. Under denne skolegangen fikk han sitt første møte med skigåing.
I 1934, da han var 11 år, brant småbruket ned sammen med 1000 dekar skog. Foreldrene sto på bar bakke, og utslitte av tungt arbeid orket de ikke å begynne på nytt. Den 25 år gamle eldstebroren Nils måtte overta forsørgeransvaret for familien, og Martin arbeidet den følgende sommeren som gjeter. På Martins 13-årsdag døde faren av slag. Etter folkeskolen måtte han ut å skaffe seg arbeid. Den relativt lille og spede gutten fikk bygget styrke som gårdsgutt og gjeter. Han gikk noen skirenn i bygda og viste her at han hadde talent. Som 15 åring vant han sitt første skirenn, til tross for at han var yngre enn de fleste av konkurrentene.
For å finne arbeid og bosted satte moren i 1938 inn en annonse i Nationen og han og moren fikk positivt svar fra gårdbruker Erik Flyen i Fåvang i Gudbrandsdalen. De flyttet dit i april 1938 hvor han fikk gårdsarbeid, moren som budeie, men på faredagen 14. oktober samme år flyttet de til den større gården Nedre Tromsnes i nærheten, drevet av Kristoffer Nordrum, mens moren flyttet hjem til Tannvik. I Fåvang møtte han også en godt skimiljø, særlig etter at han faredagen 14. oktober 1939 flyttet til nabogården Øvre Tromsnes, eiet av den ivrige skiløperen Olav Kaurstad.
Han gikk her noen kretsrenn før krigen kom til Norge og de hadde noen renn de første krigsåret i egen regi. Høsten 1942 flyttet han hjem til familien i Tannvik og jobbet i skogen og som gårdsgutt. Rett før jul 1943 bestemte han seg for å dra til Sverige, og kom seg på ski ubemerket over grensen. Han kom inn i de norske politistyrkene der og i dette miljøet, preget av trening og fysisk fostring, ble han for alvor oppdaget som idrettsmann.
Virke
Etter returen til Norge da krigen var over, var han fortsatt soldat, stasjonert nordøst for Trondheim og utførte vakttjeneste i byen, senere ved Stjørdal. Her ble han overtalt til å delta i et friidrettsstevne 5. august 1945 og hans meldte seg da inn i Selsbakk IF for å ha en klubbtilknytning. Han vant 3000 meter klart, selv om han løp i badebukse og turnsko. Fire dager senere vant han et tilsvarende løp i Trondheim, og han deltok i flere militære stevner i den kommende tiden, og vinteren 1945/46 gikk han også noen skirenn i Trondheimsområdet.
Han var arbeidsledig på denne tiden, men ble rekruttert til Bergen av langdistanseløperen Olav Rasdal for å utvikle seg som langdistanseløper og der var det også ordnet med en jobb. Han reiste til Bergen i februar 1946 men ble syk av arbeidet, og vendte tilake først i april Han representerte da Bergensklubben Turn- og idrettsforeningen Viking og tok med dem sitt første Norgesmesterskp i 1946, i terrengløp i Konnerud ved Drammen, etter å ha løpt Holmenkollstafetten en uke før med Vikings lag inn til 5. plass, som beste norske lag. Det var ført på denne tiden han fikk et faglig kvalifiert treningsopplegg.
Han fikk deretter nytt arbeid som fangevokter ved Espeland landsvikfengsel ut 1946. Etter en stund som butikkekspeditør i Trondheim, var han politimann i byen fra høsten 1948 til han gikk av med pensjon 1. februar 1980.
Han tok totalt 24 NM-titler, da han seiret på 30 kilometeren på ski i Mo i Rana i 1957.
Totalt fikk han fem kongepokaler, tre i friidrett og to på ski.
Friidrett
Stokken vant 19 Norgesmesterskap i friidrett, deltok i to sommer-OL og to Europamesterskap. Han satte 18 norske rekorder i friidrett. Hans beste internasjonal plassering regnes fjerdeplassen på 10 000-meteren under sommer-OL i London i 1948, fem sekunder bak bronsjemedaljen og i en sterk hete.
Ski
I tiden fram til 1950 så Stokken på skisporten mest som en trening til friidretten, men deretter ble fikk han stadig større fokus på langrenn. Han vant fem Norgesmesterskap i langrenn, deltok i to vinter-OL og to verdensmesterskap. Han fikk stafettsølv under vinter-OL i Oslo i 1952. Hans største prestasjon regnes seieren på 5-mila i Holmenkollen i 1954.
Han var etter sin aktive karriere trener i både langrenn og skiskyting.
Kilder
- Martin Stokken i Store norske leksikon
- Martin Stokken i Norsk biografisk leksikon
- Norske skiløpere, side 585. Utg. Skiforlaget - Erling Ranheim. Oslo. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Martin Stokken, NRK, 22. januar 2014, oppd. 4. februar 2014
- «Helårs-Martin» fyller seksti, Adresseavisen, 13. januar 1983
- Stokken, Martin: Med piggsko og ski. Utg. Aschehoug. Oslo. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.