Martine Christine Sophie Collett (1764–1826)
Martine Christine Sophie Collett født Elieson (født 15. desember 1764, død 21. august 1826) var husfrue på Ullevål i Aker, og var sammen med sin ektemann John Collett sentral i hovedstadens selskapsliv.
Slekt og familie
Hun var datter av justisråd Peder Elieson (1727–1773) og Anna Collett (1731–1772), og søster av blant annet krigassessor Peter Elieson (1770–1833).
Den 5. februar 1783 ble hun gift med John Collett (1758–1810), sønn av James Collett og Karen Pedersdatter Leuch. James Collett og Anna Collett var søsken, så de to var søskenbarn. Paret fikk ikke barn.
Liv og virke
Faren eide Hafslund hovedgård i Skjeberg, og hadde bosatt seg der i 1755. Det var de som fikk oppført et nytt, herskapelig våningshus på Hafslund etter en brann i 1757. Det var en svært velstående familie, og gjennom både slektsbånd og forretninger inngikk de i kretsen av folk fra slektene Elieson, Collett, Leuch og Anker. Mora døde da hun var bare 6 år gammel, og et halvt år senere gikk også faren bort. Det satt igjen fem umyndige barn etter dem, og Peder Holter og Bernt Anker ble utnevnt til verger for dem. Holter var fetter av Peder Elieson, mens Anker var gift med Mathia Anker f. Collett, søster av Anna Collett og dermed barnas tante.
Da hun gifta seg med fetteren John Collett i 1783 ble bryllupet feira hos Bernt og Mathia Anker, trolig i Paleet. Som om ikke slektsforholdene var forvirrende nok: Det var et dobbeltbryllup, der Johns bror Peter Collett gifta seg med Karen Elieson, som var søster av Martine. Etter bryllupet bosatte de seg i London, hvor deres hjem ble et sentrum for skandinaver. Etter at John Colletts bror Peter Collett døde brått i 1792 reiste de tilbake til Norge så han kunne ta over forretningene. De bosatte seg i Collettgården i Kirkegata. Denne bygningen står nå på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Etter at James Collett døde i 1794 ble John Collett eneeier av firmaet og eiendommene. Han gjorde det stort innen trelasthandel, inntil 1807 da Napoleonskrigene førte til blokade av norsk tømmereksport. Collett var også blant annet en av Christianias eligerte menn, og hadde andre administrative oppdrag. Han fikk også forretningene i gang igjen i 1809 med lisensfart med tømmer.
Paret fikk gården Ullevål i gave av Bernt og Mathia Anker. De hadde ikke egne barn, og var kjent for å være rundhåndede overfor nieser og nevøer, og barn de var verger for. I 1794 fikk han også Nordre Tåsen. Ullevål ble særlig viktig, ettersom paret der satte i gang med å gjøre det til et mønsterbruk. Paret bodde på Ullevål på sommerstid, og nede i Collettgården på vinterstid. De fikk anlagt en engelsk selskapshage, og var kjent for sine selskaper. De hadde også storgården Flateby i Enebakk.
Både Martine – i byens selskapsliv kjent som Tina Collett – og John Collett var svært opptatt av teater. Hun blir omtalt som en dyktig amatørskuespiller, mens han nok bedre beskrives som en ivrig amatør med noe mindre talent. De var medlemmer av Det Dramatiske Selskab, og John Collett solgte Grændsehaven til selskapet slik at de kunne ha en utendørsscene der.
Tina Collett ble enke i 1810. Hun bodde etter dette på Ullevål, som ble overtatt av andre i slekta. Selv levde hun til 1826. Hun ble gravlagt fra Gamle Aker kirke den 28. august 1826.
Kilder og litteratur
- Martine Christine Sophie Collett i Historisk befolkningsregister.
- Collett, Alf. En gammel Christiania-Slægt : Optegnelser om Familien Collett og Christianias Fortid. Utg. Alb. Cammermeyer. xx. 1883. Digital versjon på Nettbiblioteket.