lokalhistoriewiki.no

Moritz Nevezetsky Abrahamsen (1881–1942)

Moritz Nevezetsky Abrahamsen (født 6. desember 1881 i Litauen, død 13. november 1942 på Falstad) var kjøpmann i Trondheim. Fordi han var jøde, ble han utenomrettslig henretta på Falstad sammen med Herman Schidorsky og Kalman Glick.

Moritz Nevezetsky Abrahamsen, fra Våre falne.

Slekt og familie

Han var sønn av Abraham Abrahamsen og Rebekka Abrahamsen.

I 1929 ble han gift med Olga Talette Abrahamsen (1896–1973). De fikk fem barn: Astrid, Solveig, Odd Robert og Rubin. Kona og alle barna overlevde krigen.

Liv og virke

Han kom til Norge som ung mann i 1899, og bodde de første åra i Nord-Norge. Blant annet var han en tid på Senja, og i 1920 finner vi ham som kjøpmann og medeier i Nord-Norges klutecentral i Bodø, en bedrift som solgte filler som ble brukt som råstoff i industrien. Han skifta i 1918 navn til Moritz Nesseby Abrahamsen, men det opprinnelige navnet ble hengende ved. I 1921 flytta han til Trondheim. Men han har tatt en tur nordover igjen etter å ha gifta seg, for rundt 1930 bodde han i på Sortland der han drev Sortland Uldvarefabrikkutsalg. Der handla han med garn og ullstoffer, og tok gjerne imot filler som betaling. Utsalget gikk konkurs i 1931, og det ser ut til at han da flytta til Trondheim igjen. Han drev egen forretning i Trondheim da krigen brøt ut.

Den 18. september 1941 ble han arrestert. Han ble den 22. september 1941 plassert i Kabelvåg hjelpefengsel, der han satt til 18. oktober. Via Svolvær ble han sendt til Sydspissen fangeleir, der han med fangenummer 170 satt fra 20. oktober til 8. desember. Han ble da løslatt.

Den 7. oktober 1942 ble han igjen arrestert, denne gang som del av massearrestasjonen av mannlige jøder i forkant av deportasjonen av jødene i november. Etter et døgn i Trondheim kretsfengsel avd. C ble han sendt til Falstad fangeleir. Der fikk han fangenummer 148. Sent på kvelden den 13. oktober ble Moritz Abrahamsen, Herman Schidorsky og Kalman Glick kjørt ut i Falstadskogen og skutt. Bakgrunnen for den utenomrettslige henrettelsen var at sjefen for Sicherheitsdienst i Trondheim Gerhard Flesch var på inspeksjon og fikk se de tre. Han sa da «Draußen ein Graben, und alles ist in Ordnung» til leirkommandanten – «En grav der ute, så er alt i orden». Kona og barna hans unngikk deportasjon fordi Olga Abrahamsen ikke var jødisk. Barna var i større fare ettersom de var halvt jødiske, men det kom aldri til at den gruppa ble sendt til leirene.

Den 18. oktober 1945 leverte Julius Paltiel en anmeldelse av en krigsforbrytelse, nemlig drapene på de tre på Falstad. Leo Eitinger ble i anmeldelsen oppgitt som vitne til drapene. Etterforsker Ivar Grong konfronterte Flesch med anklagene den 18. mars 1946, og tyskeren avviste alt. Eitinger ble avhørt 22. april 1946, og kunne bekrefte Paltiels påstander. Han fortalte av Moritz Abrahamsen hadde blitt nesten blind, og derfor ikke kunne arbeide. Schidorsky hadde en alvorlig infeksjon i høyre lår, og Glick var totalt utkjørt. Dette ser ut til å være bakgrunnen for drapene; de kunne ikke jobbe, og i stedet for å fø på dem til deportasjonen var et faktum, valgte Flesch denne metoden.

Under rettsaken mot Flesch hadde man ennå ikke funnet likene av de tre. Det ble lagt til grunn at de hadde blitt senka i Trondheimsfjorden. Et halvt år senere ble de faktisk funnet i Falstadskogen. Glick og Schidorsky hadde begge skuddsår i hodet. På levningene etter Abrahamsen fant man ingen skuddsår, noe som ble tolka som at han hadde blitt begravd levende. Om det faktisk var tilfelle er det umulig å finne ut av med sikkerhet. Under den omfattende rettssaken mot Flesch kom man til at hans uttalelse helt klart var en oppfordring til drap. Men den han sa det til utførte ikke drapene, det skjedde først noe dager senere under en annens kommando. Mindretallet i retten mente at det uansett var en utvetydig oppfordring til drap, og fant ham skyldig i drapsforsøk. Men flertallet mente at han ikke kunne dømmes for dette. Flesch ble imidlertid dømt for en rekke andre drap og for tortur, og fikk for dette dødsstraff. Han ble skutt på Kristiansten festning i 1948.

Det er satt ned en snublestein til minne om Abrahamsen utafor hans siste bolig i Klostergata 68A i Trondheim.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Moritz_Nevezetsky_Abrahamsen_(1881–1942)&oldid=2846050»