lokalhistoriewiki.no

Nedre Kåterud (Stange gnr. 5/1)

Nedre Kåterud er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger øst for tettstedet Bekkelaget i Ottestad, og den grenser til gårdene Øvre Kåterud og Nedre Sinnerud. Gården har strandlinje mot Åkersvika, og i nærheten av gården ligger i dag Norsk Utvandrermuseum. E6 går tvers gjennom gården. [1]

Nedre Kåterud
Kåterud nedre i Sbb.JPG
Alt. navn: Quaderødt 1520. Koterudt 1578.Katterud 1593. Koterud, Kaaterud JN. 309. Kotterud OC.2 279. Kaaterud 1604.1/1. Kotterud 1616. Kaaterud 1669. Kaatterud 1723. Nedre Kaaterud.
Først nevnt: 1520
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 5
Bnr: 1
Type: Gård

Gården ble delt i 1803, fra å ha vært et felles bruk. Se matrikkelgården Kåterud for gårdens eldre historie.

Navnet

Det er flere Kaaterud-gårder i Norge. Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at navnet "Kaaterud" kan komme av forskjellige ord og betydninger, avhengig av gårdenes geografiske plassering. For gården i Rakkestad kan navnet stamme fra det norrøne ordet "kot", som betyr hytte, antyder en opprinnelse knyttet til små bosetninger eller hytter. I Enebak antyder Rygh at den første delen av navnet, "kvat-", har en ukjendt opprinnelse og betydning. For Kaatarud i Rygge, nevner han en usikker forklaring som involverer det gammelnorske adjektivet "kátr", som betyr munter, men understreker at denne tolkningen er usikker. Rygh skriver ikke spesifikt om gården i Ottestad. Kanskje kan det komme av ordet "kvat-", da Kåterud i 1520 ble kalt Quaderødt. Man vet som nevnt ikke hva det betyr.

Nedre Kåterud lå lenger nord enn Øvre Kåterud. Betegnelsene øvre og nedre spiller nok på hva som lå nærmest Mjøsa (Åkersvika), noe som var Nedre Kåterud.

Tidlige eiere og brukere av Kåterud

Fritt etter Stange bygdebok, bind 1[3]:

Tidlige eiere og brukere av gården Kåterud i Ottestad
År Eier Detaljer Oppsittere
1570-årene Hammersgods Kåterud var fullgård.
1590 Birgitte Lauritsdatter på Kåterud ble stevnet av fogden for å ha fisket i den søndre elva.[4]
1612-28 I 1614 ble Alf ilagt en bot av 6½ dal. 10 ort, 2 album, fordi han hadde lagt ut gift for rev. Alf
1628-1656 Hr. Hans Prytz og Bodel M. Olufs? Hr. Hans Prytz eier 3 huder med bygsel over 1 hud, som Bodel M. Olufs eier. Jon
1657- I 1644 ble Johannes for leiermål med sin "kvinne" ilagt en bot av 6½ dal., 1 ort. Johannes Jonsen (1614-)
1669 Bispens prebende, Vangs prestebord, mester Kjelds arvinger. Bispens prebende eier da 8½ lispd. 1 reemål, Vangs prestebord 4 lispd. 1½ reemål og mester Kjelds arvinger 21 lispd. 3½ reemål. Det heter da: "Jordisengene er gode, udengen skarp, kan ved rødning forbedres. Johannes Jonsen (1614-)
1688 Bispens prebende, Vangs prestebord, oberst Bülow. I jordeboken 1688 er skylden 4 huder. Jon er oppsitter og det er disse eiere: Bispens prebende 1 hud, Vangs prestebord ½ hud og oberst Bülow 2½ hud. Jon Johannesen (1646-)
-1700 Eli Olsdatter (f. ca. 1661) nevnes død i 1714. Giertrud Asbiørnsdatter nevnes død i 1716, 36 år gammel. Kan en av dem eller begge ha vært Jons kone? Jon Johannesen (1646-)
1723 Frøken salige Elen Tranes arvinger, bispens prebende, Vangs prestebord. Ved matrikuleringen 1723 er Mogens oppsitter, og disse er eiere: frk. sal. Elen Tranes arvinger 2½ hud. Bispens prebende 1 hud og Vangs prestebord ½ hud. Mogens

Eiere og brukere av Kåterud 1723-1803

Mons Monsen[5] (ca. 1675-1742) fra Nordstad kjøpte gården i 1723 fra Dorthea Gjords. Skylden var 2,5 hud. Mons var gift med Ingeborg Alfsdatter fra Kjeverud. De hadde barna:

  1. Eli Monsdatter (ca. 1703-1771)
  2. Peder Monsen (1706-1755), gift 1741 med enken Inger Villumsdatter (1702-1772) på Gaustad. Se Gaustad.
  3. Mari (Maren) Monsdatter (1709-1775), gift 1734 med Halvor Kristoffersen (1705-1757) Næsten. De var beslektet i 3. ledd.
  4. Margrete Monsdatter (1712-1789), gift 1745 med Kristofer Eriksen (1683-1749) fra Søndre Arstad. Som enke gift andre gang den 21/4 1757 med Peder Engebretsen Vie (1714-69). Trolig ingen barn som levde opp.
  5. Mons Monsen (1715-1718)
  6. Marte Monsdatter (1717-1778), gift 1744 med Ole Bjørnsen Elton N.

Ingeborgs bror, Poul Alfsøn[6], var bosatt på Kåterud i årene 1717-1721 og ble brukt som fadder.

Halvor Kristofersen[7] (1705-1757) fra Næsten kjøpte gården av sin svigerfar i 1735. Han og Mari (Maren) Monsdatter hadde barna:

  1. Mari Halvorsdatter (1736-), døde tidlig.
  2. Mari Halvorsdatter (1737-1737)
  3. Kristoffer Halvorsen (1739-1826), neste eier.
  4. Mons Halvorsen (1743-1774)
  5. Ales Halvorsdatter (1745-)
  6. Ingeborg Halvorsdatter (1750-1764)

Kristoffer Halvorsen[8] (1739-1826) overtok gården etter sin far. Han var forlikskommisær i 1801. Han var gift med Margrete Andersdatter (1740-1819) fra Grimerud. De hadde barna. Barn:

  1. Mari Kristoffersdatter (1764-1849) gift 1787 med Engebret Mikkelsen (1760-1806) fra Søndre Arstad.
  2. Anders Kristoffersen (1766-), eier av Nedre Kåterud. Se neste bruker.
  3. Halvor Kristoffersen (1768-1818), eier av Øvre Kåterud.
  4. Kari Kristoffersdatter (1771-), 1795 g. m. Kristoffer Mikkelsen (1766-) fra Søndre Arstad. Se Grimerud og Lille Lundgård
  5. Ales Kristoffersdatter (1774), 1796 g. m. Jens Nilsen på Ottestad.
  6. Eli Kristoffersdatter (1776-1833), gift 1798 g. m. Peder Olsen (1768-1839) fra Frenning, Romedal.
  7. Ingeborg Kristoffersdatter (1779-)
  8. Mons Kristoffersen (1783-), født på Vie. Gift med Andrea Olsdatter, datter av klokker Halvorsen, Vang.

Kristoffer er omtalt i artikkelen "Kornmagasinet på Kåterud 1786-1796"[9] i Gammalt frå Stange og Romedal 1989. Han er også omtalt i artikkelen "Syderier i Stange"[10] i Gammalt frå Stange og Romedal 1991, der det står at han forsøkte å opprette et pottaskekokeri, men var i beit for rå-aske. Den gangen ble aske brukt til såpekoking. Kristoffer fikk attest av fogden at han var en "vindskibelig mand".

Andre beboere

  • Alf Willumsøn/Bentssøn døde på Kaaterud i 1720, 18 år gammel.
  • Anne Christine Widerø (45 i 1801), enke etter avdød fogd Widerø uten pensjon. I kårhuset i 1801.
  • Maria Widerø (21 i 1801), Anne Christines datter.
  • Bolette Widerø (19 i 1801), Anne Christines datter.
  • Hans Jacob Eidman (40 i 1801), losjerende og konstituert fogd. I kårhuset i 1801.
  • Niels Gundersen (21 i 1801), skriverkarl (til fogden). I kårhuset i 1801.

Tjenestefolk

  • Mallen Rasmusdatter (40 i 1801), tjenestefolk i hovedbygningen i 1801.
  • Sophie Olsdatter (16 i 1801), tjenestefolk i hovedbygningen i 1801.
  • Mari Nielsdatter (45 i 1801), tjenestefolk i hovedbygningen i 1801.
  • Anne Mortensdatter (74 i 1801), på legd / inlæg, enke etter 2. ekteskap. I hovedbygningen i 1801.
  • Pernille Pedersdatter (23 i 1801), tjenestefolk i kårhuset i 1801.
  • Hans Erichsen[11] (33 i 1801), gift med Berthe. Begge tjenestefolk i kårhuset i 1801. Se også Kåterudeie.
  • Berthe Pedersdatter (26 i 1801), gift med Hans. Begge tjenestefolk i kårhuset i 1801. Se også Kåterudeie.
  • Mari Hansdatter (2 i 1801), datter av Hans og Berthe. I kårhuset i 1801. Se også Kåterudeie.

Eiere og brukere av Nedre Kåterud (fra 1803)

Anders Kristofersen[12] (1769-1849), gift 1806 g. m. Marte Olsdatter Elton s. f. 1786, d. 29/3 1841. Barn:

  1. Margrethe, f. 15/3 1807, d. 16/4 1873, g. m. neste eier.
  2. Kjersti, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886, 20/10 1832 g. m. Karl Simensen Lang Ree, f. 12/9 1806, d. 1877.
  3. Marie, f. 2/12 1813, d. 12/2 1838.

Margrethe Andersdatter[13] (1807-73) ble 23/4 1828 g. m. 1. Kristian Nilsen Gaustad, Romedal (1800-22/2 1844), foreldre Eli Knudsdtr. Gaustad (1773-1843, g. m. 2. Nils Jønsberg) og etter Kristians død g. m. 2. Ole Torsen Hoberg (1819-1/8 1863). Ole druknet i Mjøsa 1. august 1863, sammen med fire andre fra Stange.

Anders Kristofersen (1767-1849) solgte ved skjøte 31/4 1831 til sin svigersønn Kristian Nilsen Gaustad, Romedal for 1500 spd. og føderåd til svigerforeldrene. Johan Halvorsen ga 1/9 1837 avkall på odelsretten. Kristian Nilsen døde i 1844, og enken Margrethe Andersdtr. ble gift igjen med Ole Torsen Hoberg, (f. 1819, d. 1/8 1863). Ole druknet i Mjøsa 1/8 1863 sammen med 4 andre fra Stange. Ved skifte etter Ole Torsen 18/8 1863 eide han også setrene Madsberget i Elverum og Ludalen i Åmot samt Petlund. Enken Margrethe brukte så gården. Hun døde 16/4 1873. Drengestubygningen med størhus var i 1863 så godt som ny.

Karl Simensen[14] (1806-1877) fra Lang Ree var svogeren til Margrethe. Han tok over gården. Karl var født 12/9 1805, d. 31/8 1877, 20/10 1832 g. m. Kjersti Andersdtr. Kåterud, f. 12/5 1811, d. 21/9 1886. Barn:

  1. Simen, f. 18/12 1841, eier av Hoberg v., 18/12 1879 g. m. Marte Andersdtr. Hoberg, f. 1851.
  2. Ingeborg, f. 29/11 1836.
  3. Anne, f. 4/5 1840, 24.3 1876 g. m. Bernt Theodor Olsen (1841-90), gbr. Øvergård.
  4. Karen Gustine, f. 19/4 1846, gift 24/3 1876 med Kristian Simensen (1847-1908) fra Hammerstad, skipskaptein.
  5. Marte, f. 4/3 1839, g. m. Johan Frang.
  6. Marie, f. 15/8 1838, 1870 g. m. Mons Såstad.
  7. Anders, f. 3/2 1844, g. m. Kjersti Galgum, Romedal.

I Karls tid var det et teglverk på Nedre Kåterud. Her skal folk i Ottestad ha vært med på å kjøre leire til verket. Skogen til gården ble visstnok nedhogd for å skaffe ved til teglbrenninga, derfor ble verket lagt ned i 1870-årene. Se mer i artikkelen "Tandalen Sameieskog. En vandring i det nære landskap"[15] i Gammalt frå Stange og Romedal 1982.

Kristian Simensen Hammerstad[16] (1846-1908) var Karls svigersønn. Han og Karen hadde barna:

  1. Kjerstine, f. 19/12 1876.
  2. Sigrid, f. 10/9 1879,
  3. Sigvald, f. 27/11 1881.

Håkon Berge, (1896-) sønn av Jon Romsås, f. 5/8 1859 og Hanna Berge, Ringebu, f. 1862, d. 1939. 1925 g. m. Johanne Børresen, Sinnerud, f. 6/11 1897. Barn

  1. Jostein, f. 15/5 1926.
  2. Håkon, f. 21/11 1927.

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på Nedre Kåterud, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[17][18] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Veflingstad, M.. Stange bygdebok. Utg. Historielaget. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Mons Monsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Poul Alfsøn i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Halvor Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Kristoffer Halvorsen (1739-1826) i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Hans Erichsen i Historisk befolkningsregister
  12. ↑ Anders Kristoffersen (1769-1849) i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Margrete Andersdatter (1807-1873) i Historisk befolkningsregister
  14. ↑ Karl Simensen (1806-1877) i Historisk befolkningsregister
  15. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Kristian Simensen (1847-1908) i Historisk befolkningsregister
  17. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  18. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Nedre Kåterud (Stange gnr. 5/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder


Koordinater: 60.7875423° N 11.1298867° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nedre_Kåterud_(Stange_gnr._5/1)&oldid=2692877»