Nils Paulsen

Nils Paulsen (født i Skotselv i Bakke sognØvre Eiker 9. oktober 1815, død på Berskog på Åssiden ved Drammen 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.

Nils Paulsen
Foto: Ukjent

Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv (Borge). Faren var sagfogd ved «det skotselvske saugbrug, som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren Poul Lauritz Aass, som startet Aass bryggeri.

Nils Paulsen var gift med Inger Karoline Narum (født 1821 i Skoger, død 1883). De fikk sju barn (Karen Petrea, Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline og Jovianus).

I ungdommen arbeidet Nils Paulsen i mange år som snekker. Da han var ca. 30, bestemte han seg for å bli lærer, og søkte seg inn ved Asker seminar. Etter eksamen derfra i 1847 fikk han først et vikariat ved Moss realskole. Etter det var han først huslærer hos pastor GløersenFiskum, inntil han fikk ansettelse ved Hoensbruket skole. I 1854 sluttet han som lærer og ble bonde på garden Søndre Horne, som han hadde kjøpt for 2000 spesidaler av enken Borgine Johnsdatter.[1] Han solgte den igjen bare fem år seinere for 10.100 spesidaler.[2] I 1860 kjøpte han en gard i Lier, Berskog på Åssiden i nåværende Drammen kommune, og familien flyttet dit. Der ble Paulsen boende resten av livet.

Under en lengre sykdomsperiode i ungdommen opplevde Nils Paulsen en personlig kristen omvendelse. Han ble sterkt påvirket av den frikirkelige bevegelsen som teologen Gustav Adolph Lammers hadde startet rundt 1850. Nils Paulsen dannet en egen dissentermenighet i Eiker. Ved kirkebokinnførselen om Nils Paulsens gravferd, er menigheten referert til som «den lutherske Frimenighed». Menighetens trospraksis sluttet nær opp til den lammerske bevegelsen, som bl.a. var kritisk til barnedåp, konfirmasjon og syndsforlatelse ved nattverden, og den var mot statskirkeordningen. Paulsens menighet avvek imidlertid fra den lammerske lære ved å praktisere barnedåp. Paulsen var en svært virksom legpredikant, og gav ut en rekke religiøse skrifter.

Paulsen var i flere år medarbeider i Drammens Blad, der han skrev om lokale og historiske emner og innlegg av politisk karakter. Som forfatter blir han best husket for Eiker-boka fra 1887. Det tar for seg Eikers historie fra de eldste tider, og gjengir sagn og myter. Boka ble utgitt under psevdonymet «En Bonde». Av størst interesse i dag er nok det han skriver fra sin egen levetid, deriblant om haugebevegelsen som spilte en viktig rolle i Eiker.

Bibliografi (ikke fullstendig)

  • Det indre Kald, eller Den Helligaands Kaldelse og Salvelse til Prædikeembedet (1855)
  • Et Blik paa Kirken og de kirkelige forholde i den forbigangne og nærværende Tid (1858)
  • Faktiske Oplysninger i Anledning af Kateket Dops Skrift om "Udtrædelse af Statskirken" (1859)
  • Omrids af en christelig Frimenigheds Troesbekjendelse samt enkelte Træk af dens Kirkeforfatning og Forhold til Reformationen og Reformatorerne (1861)
  • Professor Caspari, Pastor K. Krogh Tonning og den kristelige Daabspagt : to Betragtninger (1874)
  • Er det udøbte Barn i en fordømmelig Tilstand? og: Er det først i Daaben det bliver et Guds Barn? : [en Redegjørelse] (1877)
  • Lidt om Lægmandsvirksomheden før og nu (1883)
  • Karaktertræk af H. N. Hauges liv og virksomhed samt lidt om lægmandsvirksomheden før og nu (1886)
  • Momenter til en Beskrivelse over Eker : fra gamle Dage og indtil nu (1887)
  • 100 Præstehistorier, eller Præstestandens lyse og mørke Sider : en Monographie (1893)
  • Den gamle og den nye Retning i den norske lutherske Kirke, belyst af Guds Ord ; udgivet af J. Samuelsen (1898)

Referanser

  1. [https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300152 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 137]
  2. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 289

Kilder og litteratur