Odd Hilt (1915–1986)

Odd Hilt (født 8. mars 1915 i Drammen, død 9. desember 1986 i Oslo) var billedhugger. Han lagde blant annet en rekke skulpturer til restaureringen av Nidarosdomen, samt flere offentlige verk til minne om falne under andre verdenskrig. Han var selv motstandsmann og satt som fange i Falstad fangeleir 1941-1942 før han klarte å flykte til Sverige.

Odd Hilt.
Foto: Schrøder (oktober 1947).

Familie

Odd Hilt var sønn av redaktør og NKP-politiker Christian Hilt (1888-1958) og Ragnhild Hansen (1896–1957). Tvillingbroren Bjørn (1915-1944) omkom i Kinnekulle-ulykken, på vei fra Sverige til Skottland i tjeneste for Norge. Foreldrene ble skilt, og faren giftet seg på nytt med Nora Hansen (1905-1990). De fikk datteren Liv (f. 1931).

Odd Hilt giftet seg i 1945 med islandske Gudrun Briem (1918-1996). Med henne hadde han barna Ragnhild Hilt (1945–2014), som ble skuespiller, Bjørn Hilt (f. 1949), lege, og Brim Hilt (1955–2018), forfatter og forlegger.

Liv og virke

Odd Hilt begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1931 og gikk  på Statens Kunstakademi 1933-1936. Hans debut kom på Høstutstillingen i 1935 med en klebersteinsbyste.  

Hilt hadde sin første utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo i 1936.  Senere samme år ble han tilknyttet restaureringsarbeidene ved Nidarosdomen, der han gjennom flere år utførte omkring 50 større og mindre arbeider. 

Under andre verdenskrig var Hilt aktiv i motstandsarbeid. Han ble arrestert og satt i Falstad fangeleir 1941-1942, men klarte å flykte til Sverige, hvor han oppholdt seg krigen ut.  På oppdrag fra det svenske kommunistpartiet lagde han i denne perioden en byste av Martin Andersen Nexø til forfatterens 75-årsdag og han bidro til utstillingen Konstnärer i landsflykt. Sammen med arkitekt Helge Thiis lagde han apostelfigurer i malt tre til altertavlen i Malmberget kirke. 

Etter krigen utførte Hilt flere krigsmonumenter, blant dem relieffet Arkebusering (for Falstad fangeleir), minnesmerket over falne medlemmer i NKP på Nordre gravlund i Oslo og krigsminnesmerket i Horten (Appell). Han sto også bak en bauta over falne idrettsfolk med hugde relieffer i Trondheim, og et minnesmerke over falne i Berlevåg.

Hilt utførte også andre typer verk, som gravminnet til Rudolf Nilsen på Nordre gravlund i Oslo og gravminnet til Ragnar KalheimØstre gravlund, samt skulpturen Fortuna i Frognerkilen, også i Oslo. Han  var også kjent for sine skildringer av barn og ungdom, og portrettbyster. Et av hans siste verk var bronseskulpturen Ved vannposten ved Tøyensentret i Oslo (1979).

Politisk var Hilt tilknyttet til Norges Kommunistiske Parti siden oppholdet på Falstad. Han var formann i Sambandet Norge-Sovjetunionen og senere i Vennskapssambandet Norge-Kina. Hilt hadde også en rekke verv innen kunsterorganisasjonene.

Hilt bodde i en årrekke i Jarlsborgveien 44 i kunstnerkolonien på Ekely i Oslo.

Ettermæle

 
Odd Hilt er gravlagt i familegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2024)

I et minneord over Odd Hilt i Arbeiderbladet 16. desember 1986, signert billedhugger-kollegene Nils Aas og Kare Orud, ble han beskrevet slik (utdrag):

Fra barndommen og ungdommen hadde han sin klare politiske overbevisning som han var bemerkelsesverdig tro mot livet igjennom, og som besto sin prøve under krigen med illegalt arbeid og tysk fangenskap. Sosialisme og arbeiderbevegelse. Og ut fra dette hadde han sine klare kunstneriske idealer og mål: han visste hva hans krefter og kunst skulle brukes til. Han var da også så heldig å være totalt blottet for, og ubrukelig til, skulpturelt virtuoseri.

Odd Hilt er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med moren Ragnhild, kona Gudrun og broren Bjørn, som omkom under krigen.

Galleri

Kilder