Olaf Helset
Olaf Helset (født 28. juli 1892 i Nannestad, død 21. august 1960) var offiser og idrettsleder. Han var en av de mest fremtredende norske offiserer under andre verdenskrig, både på hjemme- og utefronten, blant annet ledet han natt til 10. april 1940 kampene ved Midtskogen og var senere sjef for de norske polititroppene i Sverige. Etter krigen var han sjef for Hæren 1946-1948, og var også på samme tid den første leder i Norges Idrettsforbund.
Familie
Olaf Helset var sønn av lærer og kirkesanger Peder Helset (1854–1941) og Ingeborg Kristiane Skjegstad (1862–1943), og ble gift i 1920 med lærer Nini Eugenie Hansen (1894–1964).
Udannelse
Olaf Helset vokste opp i Nannestad på Øvre Romerike. Han tok examen artium som privatist i Kristiania i 1911, og gikk deretter på Krigsskolen 1912-1915.
Helset tok deretter Statens gymnastikkskole i årene 1915 til1917 og videre ved Den militære høyskole i årene 1917 til 1919. Han var deretter aspirant i Generalstaben 1919-23, adjoint (senere kalt stabsadjutant) der 1925-1929 og tok generalstabseksamen i 1928. På 1920-tallet hadde han også kortere studieopphold i Frankrike og Japan. Etter å ha tjenestegjort ved ulike avdelinger var Helset 1938-1939 nestkommanderende for Infanteriregiment nr. 6.
Andre verdenskrig
Natt til 10. april 1940 ledet Olaf Helset den norske militære motstanden ved Midtskogen gård for å stanse den tyske fremrykkingen. Etter felttoget havnet han som krigsfange på Grini, men slapp ut 5. juli 1940 og gikk inn i en stilling som reiseinspektør for Nasjonalhjelpen.
Fra senhøsten 1940 kom Helset med i det illegale arbeidet som ble kimen til Milorg, hjulpet av hans stilling som reiseinspektør, hvor han knyttet kontakter med offiserer og idrettsfolk over store deler av landet. Helset ble arrestert 4. februar 1941, men slapp ut av fengselet etter hvert, og flyktet til Sverige. I Sverige arbeidet han først som flyktningsjef 1943-1944 og deretter 1944-1945 som sjef for de norske polititroppene.
Etter krigen
I 1945 ble Helset utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og i 1946 ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren. Han hadde et problematisk forhold til forsvarsminister Jens Christian Hauge, noe som førte til at han våren 1948 søkte avskjed som hærsjef, samtidig som han kom med skarpe personlige angrep mot Hauge. Etter avskjeden ble Helset utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. 1951-1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på Fredriksten festning.
Virke innen idretten
Helset var aktiv som idrettsleder fra 1910-tallet, og representerte Idrottslaget i Bondeungdomslaget (BUL). Han var formann i Norges skiforbund 1930-1932, formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og sammen med Rolf Hofmo i Arbeidernes Idrettsforbund, den fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én organisasjon samme år. Helset var formann i idrettens interrimstyre under krigen, og var en av initiativtakerne til idrettsfronten med idrettsstreik. Etter krigen var han den første formann i Norges Idrettsforbund 1946-1948. Han var dessuten leder for den norske skitroppen til OL både i St. Moritz i 1928 og i Lake Placid 1932.
Bosteder
Ved folketellingen for Nannestad for 1900 er Olaf Helset oppført sammen med foreldrene og en søster med adresse Stensgård skole. Ved folketellingen for 1910 var han oppført som skoleelev på adressen Bjerregaards gate 1 i Kristiania.
I adresseboka for Oslo for 1927 er Helset oppført som premierløytnant i Elgveien 12 i Ullevål hageby. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som kaptein med bosted i Nils Lauritssøns vei 49 i Sogn hageby og i adresseboka for 1946 er han oppført som generalmajor i Eventyrveien 14 i Ullevål hageby. Den samme adressen var han oppført med i adresseboka for 1960.
Ettermæle
I en redaksjonell artikkel i Aftenposten 22. august 1960 i forbindelse med hans bortgang, ble Olaf Helset beskrevet slik som idrettsleder (utdrag):
| Olaf Helset var en fremragende skiløper og fulgte levende med i norsk idrett helt til det siste. Som den første formann i Norges Landsforbund for idrett i 1940 gikk han positivt inn for idrettslig fred i Norge, og han ble da også den første formann i Norges Idrettsforbund. Innen idrettsverdenen var Olaf Helset en ruvende person, og var den selvfølgelige leder for en rekke norske idrettstropper til utlandet. | ||
Helset ble i 1947 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og ble i 1949 dekorert med Krigskorset med sverd. Begrunnelsen for denne var at han «i en vanskelig situasjon ved Midtskogen 9. april 1940 å ha truffet beslutninger av meget vidtrekkende betydning for landet, ved personlig tapperhet og ledelse og gjennomfør disse, samt for senere fremrakende ytelser under felttoget i Sør-Norge 1940.»
Han ble også tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, den danske Kong Christian Xs frihetsmedalje, den finske Frihetskorsets orden i gull og ble gjort til kommandør av første klasse av den svenske Sverdordenen og kommandør av den franske Æreslegionen
Olaf Helsets vei på Skullerud i Oslo fikk navn etter ham i 1965.
Olaf Helset er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Generalmajor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1946
- Adressebok for Oslo 1960
- Aftenposten 22. august 1960, omtale av Helsets bortgang.
- Jon Gunnar Arntzen om Olaf Helset i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Nannestad 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910
Eksterne lenker
| Forgjenger: Johan Diderik Schlømer Beichmann |
Kommandanter på Fredriksten festning |
Etterfølger: Aage Rosenquist Pran |