Ole Paus (1947–2023)
Ole Christian Paus (født 9. februar 1947 i Oslo, død 12. desember 2023 i Drammen) var visesanger og forfatter. Med sin særegne stil var han en av de sentrale personene i den norske visebølgen. Han var også en markant samfunnsdebattant, ofte kjennetegnet av en blanding av radikalisme og konservatisme.
Familie
Ole Paus ble født i Oslo som sønn av generalmajor Ole Paus (1910-2003) og Else Corneliussen (1916-1951) og vokste opp i Oslo, på Elverum (to år) og i Trondheim. Faren var fra slekta Paus og stammer fra presten Peder Povelsson Paus.
Han ble samboer i 1973 med skuespiller Henny Moan (1936–2024), forholdet oppløst i 1976, og var deretter gift tre ganger; først med sanger Anne Karine Strøm (1951–), deretter med Randi Heide (1950–),så med Benedicte Paus (1960–).
Ole Paus var oldebarn av stålgrossereren Ole Paus, som var fetter av Henrik Ibsen.
Liv og virke
Mora døde av polio da han var bare fire år gammel, og faren var mye fraværende. Han var en tid i Tysklandsbrigaden, og senere var han i Stockholm som militærattaché. Ole Paus vokste derfor dels opp hos sin tante Helvig Paus og farmora Ella Paus, f. Stein. Farmora var fra Østerrike, hadde jødisk far men var selv oppdratt som katolikk, og hadde flykta fra Østerrike til Oslo etter nazistenes maktovertakelse i Østerrike i 1938 (Anschluss).
De første åra bodde Ole Paus i Frederik Stangs gate 40 på Frogner, før de flytta til en av Luftforsvarets byggelags leiligheter i Flyveien 15 på Hovseter. I Trondheim bodde Ole med faren i Kommandantboligen på Singsaker.
Etter examen artium ved Trondheim katedralskole flytta han tilbake til Oslo og begynte som visesanger mot slutten av 1960-tallet. Paus var i 1960-åra en av «hundeguttene» til Anders Lange og markerte seg på den norske høyresiden og i riksmålsbevegelsen, samtidig som han hadde en tidlig interesse for anarkistisk tenkning.
Etter å ha blitt oppdaga av Alf Cranner og Alf Prøysen debuterte han i 1970 med plata Der ute – der inne, med 18 viser om bymiljøet i Oslo. Han kom som ung inn i kretsen til Jens Bjørneboe, som tidvis bodde hos ham og samboeren Henny Moan (1936-2024), og som kjøpte huset på Veierland fra ham. Ifølge Bjarne Markussen delte Paus og Bjørneboe «blandingen av radikalisme og konservatisme».[1]
Paus markerte seg med en særegen stil med inspirasjon fra visesang, jazz og rock, og var en de sentrale skikkelsene i den norske visebølgen. Hans verk var prega av en blanding av sosial bevissthet og interesse for marginaliserte grupper i samfunnet ("Jacobs vise", "Merkelige Mira", "Kajsas sang", "Blues for Pyttsan Jespersens pårørende"), bitende samfunnssatire ("Paus-posten") og en poetisk åre ("Innerst i sjelen", "Engler i sneen").
Ole Paus er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Hans fulle navn er benyttet på gravminnet.
Selvbiografien For en mann
For en mann er Ole Paus' uferdige selvbiografi, og utgis av Kagge Forlag i 2024.[2] Da han døde i 2023 hadde han jobbet med den i over fem år, og han hadde i flere år snakket om boken i intervjuer.[3] Boken er bare i begrenset grad en selvbiografi om hans offentlige karriere som visesanger, og handler i stedet primært om hans familiehistorie og hans egen barndom og ungdom i Oslo, Elverum og Trondheim, i tillegg til begynnelsen av karrieren i 1960- og 1970-årene. Paus ønsket også å skrive om livene til familiemedlemmer som har vært viktige for ham. Biografien handler derfor også om faren, general Ole Paus (1910–2003), hans to omsorgspersoner i barndommen, tanten Helvig og farmoren Ella Paus som var jødiske flyktninger fra nazismen, og den i stor grad fraværende farfaren, eventyreren og «kosmopolitten» Thorleif Paus. Boken har av forlaget fått undertittelen «Opptakt til en selvbiografi».
Referanser
Kilder og litteratur
- Ole Paus på Wikipedia på bokmål og riksmål
- «Ole Paus i motlys». Nationen 1970.11.21. Digital versjon på Nettbiblioteket.