Oslo Mørtelverk
Oslo Mørtelverk ble etablert 25. januar 1898 som Kristiania Mørtelverk i Drammensveien 200 på Vækerø i Aker herred, ved utløpet av Mærradalsbekken i Bestumkilen. Poenget med denne plasseringen var å bruke bekkevannet i leskingen av kalken, og verket etablerte et vannreservoar på oversiden av Drammensveien. Verket produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere, og ble eneprodusent av mineralit-produkter.
Den store byggeboomen i hovedstaden var en bakgrunn for etableringen. Mens byggemateriale som teglstein i stor grad ble levert av det store antall lokale teglverk, ble mørtel i som oftes blandet manuelt på byggeplassene. I andre land, som Tyskland, Danmark og Sverige hadde det siden tidlig i 1880-årene vært mørtelverk for ferdigblanding av mørtel. Det var derfor naturlig å stase på et mørtelverk nær hovedstaden med så stor byggeaktivitet.
Sentral i etableringen var direktøren ved Christiania Portland Cementfabrik, Gotthard Conrad Boy som også ble bedriftens første styreformann. Etter å ha kjøpt opp strandtomten og en tomt over Drammensveien til vannreservoaret, tilsammen 6,5 dekar, ble det oppført fabrikkbygning, leskeribygning med kalkbeholdere stall for 20 hester og et maskinhus: Oppstart av produksjonen var 20. september samme år, til tross for store protester fra naboene på grunn av lukt og røykplager. Den største sandforsyningen kom fra Drammen/Svelvik-området.
Kristianiakrakket sommeren 1899 medførte til dels stopp i byggeaktivitetene, og etterspørselen sank. Dette varte helt fram til 1914, og under første verdenskrig ble det en hektisk jobbe- og spekulasjonsperiode, hvor gevinstene også ble brukt på byggeaktiviteter, til investeringer i boliger og industri.
Fra 1904 ble fabrikken elektrifisert med kraft fra Aker Elektrisitetsverk, og fra 1905 forpaktet mørtelverket Økern sandtak og kjøpte dette i 1911, tilsammen 80 dekar. Sandtaket lå rett nord for Økern gård og opp til området hvor Løren ishall ligger idag. Blindveien Mørtelverksbakken på dette området ble i 2018 oppkalt etter Mørtelverket.
De økte fraktkostnadene gjorde at Mørtelverket i 1918 også kjøpte opp Mamens sandtak ved Holmen i Asker. Det ble bygget en skinnebane fra frakting av sand fra Holmenskjæret og opp til sandtaket ved Vakåsveien. Mørtelsverkets egne sandskuter hentet på skjæret i Holmenbukta til verket.
I 1924 startet fabrikken produksjon av Mineralitt. Dette var et nytt materiale for fasadepuss og en av de første som anvendte dette varr Christiania Roklub på deres hus i Frognerkilen. Da byggevirksomheten for alvor tok seg opp fra midten av 1920-tallet, ble fabrikken rammen av brann 6. november 1929. En ny fabrikk i mur ble reist, og det følgende tiåret skulle bli bra for fabrikken.
Under andre verdenskrig falt omsetningen av mørtel til en tredel, men fabrikken klarte seg godt med produksjon av blomsterpotter i Mineralitt. En årsak den den økte ettersplrselen var at brenselsmangel gjorde at produksjon av brente leirpotter stoppet opp. Gjenreisningen etter krigen skapte ny etterspørsel etter mørtel. Mørtelproduksjonen fortsatte gjennom 1950- og 1960-åra. Den siste resten av fabrikken flyttet i 1980-åra og var da eiet av Saint-Gobain Byggevarer AS, som blant annet også omfatter varer som Leca og Glava.
Kilder
- Eivind W. Robertsen: Oslo Mørtelverk, i Skipperposten, 11. oktober 2012
- Oslo Mørtelverk på Industrimuseum, Norsk Teknisk Museum
- Økern gård på Digitalt museum
- Mørtelverksbakken i Oslo byleksikon