Randi Blehr

Randi Marie Blehr (født Nilsen 12. februar 1851 i Bergen, død 13. juni 1928 i Oslo) var kvinnesaksforkjemper, aktiv i den organiserte kvinnesaksbevegelsen fra oppstarten i 1880-årene. Hun var også aktiv innen fredsbevegelsen, og hun arbeidet for gjenskaping av gammel norsk husflid.

Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: utsnitt fra nekrolog over Randi Blehr.

Familie

Randi Blehr var datter av skipsmegler Andreas Rasmussen Nilsen (1822-1898) og Margrethe Andrea Tornøe (1827-1909), og ble gift i 1876 med sorenskriver, senere statsminister Otto Blehr (1847-1927). Hun var mor til folkerettsjurist, godseier og senere NS-politiker Eivind Stenersen Blehr (1881-1957), og søster til maleren Hildur Prahl (1855-1940).

Liv og virke

Randine Nilsen, som hun opprinnelig het, var eldst i en stor søskenflokk. Hun tok ingen formell utdanning, men hadde interesser innen aktiviteter som tegning, teater og sang. Hun gikk en tid i sanglære hos Nina Grieg, men fulgte ikke opp denne interessen.

Som 18-åring ble Randi Nilsen med i Vestmannalaget i Bergen, Norges eldste mållag, hvor hun ble del av en kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater. Dette arbeidet førte i 1876 til etableringen av Den Nationale Scene.

Etter å ha giftet seg med Otto Blehr ble Randi Blehr engasjert i arbeidet som fant sted i Kristiania med sikte på å etablere en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble med i diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883, og denne klubben ble en av kjernegruppene da Norsk Kvindesagsforening (NKF) ble stiftet i 1884. Randi Blehr var senere formann i NKF i to perioder (1895-1899 og 1903-1922). I 1885 var hun dessuten en av stifterne av Kvinnestemmerettsforeningen og i 1896 var hun med på stiftelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening, blant annet som følge av det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet.

Hennes mann Otto Blehr var Norges statsminister i Stockholm i årene 1891–1893 og 1898–1902. I denne oppgaven lå det vertinneforpliktelser på ektefellen, noe Randi Blehr løste med glans. Hun sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Hun bidro til å gjøre ministerhotellet til et politisk og sosialt senter for liberale politiske strømninger.

I 1905 tok Randi Blehr initiativ til en landsomfattende foreningsadresse til støtte for unionsoppløsningen, og representerte selv NKF i delegasjonen til Stortingets president folkeavstemningsdagen 13. august.

Randi Blehr hadde også ledende verv innen fredsbevegelsen. I 1903 ble hun valgt til leder av Norske Kvinners Fredsforbund, og i 1906 arrangerte hun en fest til ære for nobelprisvinneren Bertha von Suttner.

Blehr gjorde også en innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Allerede før hun kom til hovedstaden, etter opphold i Nordfjord, Sogn og Tromsø, opprettet hun den første norske billedvevskole, i Lærdal i Sogn i 1880 med Kjerstina Hauglum som lærer. I 1897 bidro hun til etableringen av Norsk Billedvæveri med billedveveren Frida Hansen som daglig leder.

Randi Blehr fikk Kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-årsdag i 1921.

Ettermæle

 
Randi Blehr og ektemannen Otto er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 13. juni 1928 (usignert), ble Randi Blehr beskrevet slik (utdrag):

I ord og gjerning, i tale og skrift, har fru Blehr virket for mangfoldige sociale og humanitære formål. Hun deltok i arbeidet for kvinners stemmerett, var med å stifte Sanitetsforeningen, var ivrig for fredssaken og god forståelse folkene imellem. Og alltid var hun besjelet av den varmeste fedrelandskjærlighet og forstod å meddele andre noget av sin egen glade arbeidsiver.

Randi Blehr og ektemannen Otto er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker