Regine Stang
Martha Regine Stang (født 31. januar 1865 i Hønefoss, død 9. juli 1947 i Oslo) var lege i Kristiania. Da hun i 1914 ble lege for Landsfengslet for kvinner, ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.
Oppvekst og utdanning og tidlig yrkesliv
Martha Regine Stang ble født i Hønefoss i 1865. Mora var Fredrike Dorthea Stang f. Kamstrup. Faren, Johan Stang, var lege og den første ordføreren i Hønefoss sunnhetskommisjon. En av grunnene til at foreldrene først fant sammen, var at de begge var musikalske og musikkinteresserte. Selv i en travel hverdag med etter hvert syv seks barn fortsatte det musikalske å prege familielivet.
I 1866 fikk faren jobb som lege i Alstahaug i Nordland. Her ble familiens fire yngste barn født. I 1877 døde Regines far, og moren hennes dro sørover og slo seg ned på Lillehammer. Her var mulighetene større. Lillehammer pigeskole hadde starta opp som landets første middelskole for jenter, og vi finner Regine Stang og storesøstra, den senere pianisten Erika Stang, som elever i skolens aller første avgangsklasse.[1]
Etter fullført middelskole begynte hun å arbeide som privatlærer. Jenter hadde på dette tidspunktet tilgang til å ta studenteksamen, men ledelsen ved artiumskurset på Lillehammer var svært konservative. I praksis måtte man til Oslo for å studere videre.
Studier
Etter fem år som lærer, reiste Regine Stang til Kristiania for å gå artiumskurset ved Ragna Nielsens skole. I en tid hvor man diskuterte i fullt alvor hvorvidt jenters fysikk tålte langvarig og strevsom skolegang, skilte Ragna Nielsens skole seg ut ved å tilby fellesundervisning for gutter og jenter i alle alderstrinn. Også ved Nielsens skole var Regine Stang elev i den første avgangsklassen. Realartium tok hun i likhet med mange andre som privatist ved Giertsens skole 1887. Av de 101 som tok realartium det året, var det åtte kvinner. Stang var en av bare fem elever som fikk gode nok karakterer til å kunne få Laudabilis præceteris.[2]
Etter artium arbeida hun i to år som lærer ved Fredrikshalds kommunale pikeskole.
Dr. Stang fullførte medisinstudiene i 1895. Kandidattjenesten hadde hun ved Fødselsstiftelsen i Kristiania i 1896, og siden ved Rikshospitalets nerveavdeline, kirurgisk avdeling A og medisinsk avdeling b.
I 1898 studerte hun i tre måneder gynekologi hos professor Mauritz Salin i Stockholm. I samtida var det en utbredt oppfatning av det å ha en bakovervendt livmor hadde sterkt negativ påvirkning på kvinnehelsa. Salin var en uttalt motstander av denne forklaringa på ulike kvinnesykdommer, og på bruken av kirurgi for å forandre livmorleiet til ellers friske kvinner.[3] Videre utdanning i gynekologi fikk Stang under en reise i Tyskland i 1900 og på en måneds studieopphold i Berlin i 1906.
Ettermæle
Regine Stang er gravlagt i familiegrav på Gamle Aker kirkegård i Oslo
Referanser
- ↑ T. Frølich. Lillehammer : 1827-1918 : et henblik ; Lillehammer : særlig i 1870-aarene : en skitse., Malling, Kristiania 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Fædrelandet 21. juni 1887. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Ulrika Nilsson. Det heta könet: Gynekologin i Sverige kring förra sekelskifte
Kilder og litteratur
- Studentene fra 1887. Kristiania 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kvindelige studenters sangforening femti år, 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Nekrolog i Tidsskrift for den norske legeforening, 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Anne Mette Vibe. Hyttesjef Regine Stang.
- Regine Stang i Historisk befolkningsregister.