Ruth Maier

Ruth Maier (født 10. november 1920 i Wien, død 1. desember 1942 i Auschwitz) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av Gunvor Hofmo, og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i Norges dokumentarv.

Snublesten til minne om Ruth Maier ved Dalsbergstien 3 i Oslo.

Foto: Chris Nyborg (2013).

Telegrafbygningen i Storgata 7 i Lillestrøm.

D/S «Donau» legger ut fra Akershuskaia i Oslo 26. november med 529 jøder ombord.

Foto: Georg W. Fossum

Bakgrunn og flukt

Hun var datter av Ludwig Maier (1882–1933) og Irma Maier (1895–1964), og vokste opp i en assimilert jødisk familie i Wien sammen med søstera Judith.

I 1938 ble familien tvangsflytta til et jødisk distrikt i Wien. I dagbøkene sine beskrev Ruth det som skjedde som pogromer, og skildra også følelsen av å stå ved et vendepunkt i historien, "et blodig og grufullt drama". Årsaken var Anschluss, innlemminga av Østerrike i Nazi-Tyskland gjorde det tydelig at familien måtte forlate Østerrike. De reiste i ulike reninger, med en plan om å gjenforenes etter krigen. Ruths søster, Judith, reiste som barneflyktning til England. Bestemora reiste også dit. Ruth fikk også visum til England, men endte med å flykte til Norge, hvor hun fikk bo hos en venn av faren. Planen var å reise videre til England etter at hun hadde fullført examen artium før hun reiste videre. I april 1940 ble Norge invadert, og som alle andre jøder i landet var Ruth Maier i fare. Da hun forsøkte å komme seg til England, hadde visumet hennes utløpt. Det ble gjort forsøk på å skaffe henne et visum til USA, men dette ble ikke innvilga.

Norge

Da hun på våren 1942 ble pålagt å fylle ut spørreskjema for jøder i Norge bodde hun i Storgata 7 på Lillestrøm. Hun oppga at hun var jødisk fra fødselen, men at hun siden 1926 ikke hadde tilhørt noe trossamfunn. Hun oppga videre at hun ikke hadde noe yrke, men at hun hadde artium og eksamen i stenografi, og at hun var i gang med et halvt års handelsskole. Hun oppga ikke medlemskap i noen originasjoner verken før eller i 1942.

To tredeler av Ruth Maiers dagbok stammer fra tida i Norge, hvor hun etter hvert ble en integrert del av den norske familien hun bodde hos. Hun lengt forferdelig etter sin egen familien og syntes det var vanskelig å tilpasse seg den norske kulturen, noe som ble forsterska av antisemittismen og utfrysinga som møtte henne på skolen. Som flyktning hadde hun ikke arbeidstillatelse, så selv om hun ønska det kunne hun heller ikke søke arbeid. Løsningen ble å ta del i Arbeidstjenesten for kvinner. Her kom hun på bondegårder på Østlandet, og traff jevnaldrende. Her møtte hun også Gunvor Hofmo, som hun kjente en sterk samhørighet med, både romantisk og intellektuelt.

Hun sto modell for en av Gustav Vigelands skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i Vigelandsparken i 2002. Den har Inga Syvertsens ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for Åsmund Esval.

Skeiv selverkjennelse

Da Ruth Maier møtte Gunvor Hofmo høsten 1940, forsto hun allerede seg selv som en person som kunne elske både menn og kvinner.

Dagbøkene fra ungdomstida hennes beskriver veien til denne selvforståelsen: Da hun var femten år gammel var hun bekymra for at hun kanskje kunne være homoseksuell. Da hun som 16-åring forelska seg i klassevenninna Lizzy Kantor, førte også dette til mye grubling. I jakten på å forstå sine egne følelser slo hun opp i leksikon, og fant nok der informasjon om at likekjønna forhold var forbudt ved lov. Hun søkte også råd hos ulike familiemedlemmer om hva det innabar å være homoseksuell. En privatlærer ga henne en historisk forankring ved å fortelle henne om "guttekjærligheten i Rom". I motsetning til i Østerrike var forhold mellom kvinner lovlig i 1930-tallets Norge.

Etter publiseringa av Maiers dagbøker har det vært ulike oppfatninger om forholdet mellom henne og Gunvor Hofmo. Flere har oppfatta Ruth Maiers seksualitet som ambivalent eller usikker. I mange tilfeller skyldes dette en forståelse av at folk forelsker seg i enten menn eller kvinner. En slik forståelse har lite rom til dem som elsker begge. Det er også blitt lagt vekt på at hun under en innleggelse på Ullevål sykehus etter et nervesammenbrudd uttalte at hun ikke hadde noe kroppslig begjær for Gunvor, men at hun heller var sjelelig knytta til henne. I ettertid er det umulig å vite om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Samtidig er det ikke usannsynlig at hun i et forsøk på å få rett hjelp ville unngå en homoseksualitetsdiagnose.

Død og ettermæle

Høsten 1942 var hun bosatt på et jente-internat, Englehjemmet, i Dalsbergstien 3 i Oslo. Hun ble arrestert der under jødeaksjonen. Ved arrestasjonen spurte ei av de andre jentene på internatet om hun skulle ta vare på klokka hennes til hun kom tilbake. Ruth Maier svarte at hun aldri ville komme tilbake. Den 26. november 1942 ble hun og 532 andre norske jøder sendt sørover med D/S «Donau», og ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret. Maiers kjæreste, Gunvor Hofmo, var på kaia da «Donau» dro.

Hofmo tok vare på Ruths brev og dagbøker, som i 2007 ble utgitt i ei bok redigert av Jan Erik Vold. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942 (2012).

Den 30. august 2010 ble en snublestein lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.

En plass i nærheten av Dalsbergstien fikk i 2020 navnet Ruth Maiers plass.

Litteratur

• Ruth Maier på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Arkivet etter Ruth Maier på HL-senterets hjemmeside.
• Ruth Maier i Skeivopedia.
• Torill Torp-Holte: "Utfordringen Ruth Maier" i HIFO-nytt (trykt utg.) : medlemsblad for Norsk historikerforening. 2008 Nr. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ruth Maier i Historisk befolkningsregister.