Saugbanken

Saugbanken, også kalt Saugbakken eller Sagbanken, var en forstad til Christiania fram til området ble innlemma i byen ved byutvidelsen i 1794. Det strakte seg østover fra krysset Dronningens gate / Karl Johans gate (tid. Østre gade) og videre langs dagens Biskop Gunnerus' gate mot Lilletorget. Østgrensa gikk langs Brugata til Akerselva, og deretter fulgte grensa elva ned til Bjørvika. Avgrensninga til Vaterland kunne være noe vag, og de to forstedene omtales ofte samla.

Sagbankens stuer, oppført i 1927, arkitekt Harald Frithjof Petersen i Kirkeveien 163-165.
Foto: Inger-Marit Østby (2019).

Navnet kom ikke av at det var mange sagbruk der, men av at sagflis som ble ført med Akerselva samla seg i området og at familiene Anker og Collett hadde store trelastlagre her. Myrområdet langs elva ble dermed fastere, og man fikk nærmest en banke av sagflis som det kunne bygges på.

I 1743 ble det telt 165 bebodde hus innafor Saugbanken. Ellers var det mange sjøboder og opplagstomter for trelast som skulle eksporteres der. En fant også Saugbankens fattighus fra 1705 og fattigstuene. De sistnevnte eksisterer fortsatt som eldreboligene Sagbankens stuer, oppført i 1927, arkitekt er Harald Frithjof Petersen i Kirkeveien 163-165 og Sognsveien 7.

I motsetning til Vaterland og Pipervika (Vika) har ikke Saugbanken overlevd som områdenavn i Oslo. Dette henger sammen med at det tidlig ble innlemma i byen som et sentrumsområde, og dermed ble sanert langt tidligere enn de andre forstedene.

Kilder