Sigurd Hoel (1890–1960)
Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960 i Oslo) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet Syndere i sommersol (1927) og Møte ved milepelen (1947).
Familie
Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer Lars Anton Hoel (1849–1920) og poståpner Elise Dorthea Nilsen (1853–1930).
Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som Nic Waal - ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær Ada Mohn Ivan (1905–1981), ekteskapet oppløst.
Liv og virke
Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger. Familien bodde i huset der man i dag finner Sagstua skolemuseum, der det var både skole, poståpneri og lærerbolig. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til Ragna Nielsens skole i Kristiania, hvor han tok examen artium i 1909.
Etter artium begynte Hoel å studere realfag, samtidig som han arbeidet som lærer. Han var aktiv i studentmiljøet, og var blant annet styremedlem i Studentersamfundet og medarbeider i studentbladet Minerva. Hoel avbrøt studiene i 1917 uten å ha tatt noen eksamen. Samme år vant han førstepris i en nordisk novellekonkurranse, og ble tilknyttet Social-Demokraten (det senere Arbeiderbladet) som teater- og litteraturanmelder. I 1931 gikk han over til Dagbladet, der han virket som kritiker frem til 1936.
1918–1919 var Hoel dessuten redaksjonssekretær i Ragnvald Blix' vittighetsblad Exlex, og i 1919 ble han sekretær i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi). Sekretærstillingen hadde han til 1924, samtidig som han var medredaktør av det kommunistiske tidsskriftet Mot Dag.
Fra 1920 var Hoel også delvis knyttet til det da danskeide Gyldendal forlag som konsulent. Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1925 fortsatte Hoel sin tilknytning til forlaget, som skiftet navn til Gyldendal Norsk Forlag. I 1931 ble han forlagets hovedkonsulent, en stilling han hadde resten av sitt liv. Mellom 1929 og 1959 redigerte Hoel forlagets «gule serie» av moderne utenlandske romaner.
Som skjønnlitterær forfatter debuterte Hoel i 1922 med novellesamlingen Veien vi gaar. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med romanen Syndere i sommersol (1927, filmatisert 1934). I 1931 vant han andrepris i en nordisk romankonkurranse utlyst av Gyldendal med romanen En dag i oktober.
Under okkupasjonen deltok Hoel aktivt i motstandsarbeid. Han måtte søke ly i hjembygda, før han flyktet til Sverige. I Sverige begynte han arbeidet med okkupasjonsromanen Møte ved milepelen, som utkom i 1947. Hoels siste roman var Trollringen fra 1958, der handlingen er lagt til en avstengt bygd på Østlandet i begynnelsen av 1800-tallet. Selv om historien i Hoels roman er en helt annen, er den inspirert av henrettelsen av Kristian Halvorsen Sand på retterstedet like ved Hoels barndomshjem i 1833.
Hoel var medstifter av Forfatterforeningen av 1952 i protest mot samnorskpolitikken, og han var formann for Riksmålsforbundet 1956–1959.
Bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Sigurd Hoel oppført sammen med foreldrene og sju søsken på Sagstuen skole i Nord-Odal. Ved folketellingen for 1910 er han oppført som student med bosted Bergstien 16 i Kristiania. I adresseboka for Oslo for 1936 er Hoel oppført som forfatter på adressen Nobels gate 23. I adresseboka samme sted for 1960/61 er han oppført på adressen Holmenkollveien 13b.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 15. oktober 1960 av Peter Magnus ble Sigurd Hoel beskrevet slik (utdrag):
| Sigurd Hoel – han har likesom alltid vært der. For oss som begynte å se oss om i litteraturens verden for 20, 25, 30 år siden, har han vært et urokkelig begrep, et fast holdepunkt, en uerstattelig ener. Gang på gang var det han som ved sin egen diktning og ved den formidlende virksomhet han øvet, minnet oss om at det som hendte på den kulturelle og litterære front var mer spennende og viktigere enn noe annet, var levende liv og blodig alvor. Var han dessuten så heldig å treffe ham, slik at begrepet Sigurd Hoel ble til et levende menneske man kunne se opp til som en utrettelig forståelsesfull rådgiver og hjelper, skjønner man enda bedre hvor uerstattelig tapet er. | ||
Sigurd Hoel er gravlagt på Æreslunden ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet bærer en bronsebyste av ham.
På Sagstua skolemuseum på Sand i Nord-Odal er det også en utstilling over Sigurd Hoel. Han vokste opp i stua, ettersom hans far var lærer der. Nord-Odal bibliotek har en egen seksjon for Sigurd Hoels forfatterskap.
Galleri
Motiv fra Sigurd Hoel-utstillingen på Sagstua skolemuseum.Foto: Siri Iversen (2021)
Milepelen hotell & vertshus på Sand i Nord-Odal. Stedet har navn etter Hoels roman Møte ved milepælen.Foto: Trond Nygård (2021)
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1936
- Adresseboka for Oslo 1960/61
- Aftenposten 15. oktober, minneord over Sigurd Hoel av Peter Magnus. (Også Harald Grieg og Arnulf Øverland skrev minneord i samme utgave)
- Folketellingen for Nord-Odal 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Øystein Rottem om Sigurd Hoel i Norsk biografisk leksikon