Sjølyst (strøk)

Sjølyst er et strøk i Bydel Frogner og Bydel Ullern i Oslo kommune. Området ligger i bunnen av Bestumkilen og har navn etter eiendommen Sølyst som ble revet i 1957 i forbindelse med en omlegging av Drammensveien som eiendommen hadde adresse til som nr. 164.

Sjølyst med Norges Varemesse med Sjølystveien som passerer bak Messehallen. Jernbanesporet til Drammenbanen går i bru over Drammensveien nede til høyre. Bestum og Bestumkilen i bakgrunnen, hvor Hoffselva munner ut. Delen fra Sjølystveien er senere blitt bydelsgrense mellom Ullern og Frogner.

Frogner/Ullern

Hoffselva renner gjennom strøket og munner her ut i Bestumkilen. Nederste del av elva opp til Sjølystveien er også bydelsgrense, slik at øst for elva er i Bydel Frogner og vest er i Bydel Ullern.

Bydelgrensen følger deretter Sjølystveien fram til Frognerelva og følger denne opp til Frognerparken hvor også den tidligere grensen mellom Oslo og Aker gikk.

Historie

 
Dagens strøk Sjølyst på et maleri fra 1820. I venstre bildekant ligger Karenslyst med omtrent midt i bildet på venstre side av Drammensveien ligger Sølyst.
Foto: Oslo Museum
 
Løkkeeiendommen Sølyst som ga strøket navn, rett før den rives.

Området gikk sammen med hele eidet mellom Bestumkilen og Frognerkilen under navnet Tyskestranden fram til 1890-åra. Området vest for Hoffselva tilhørte hovedsakelig Øvre Bestum, gnr. 5, mens områdene øst for Hoffselva tilhørte hovedsakelig og var en del av Søndre Skøyen, gnr 3.

Bortsett fra utskillelse av noen løkkeeiendommer, som Sølyst, kjøpt fra Øvre Bestum i 1796 og Karenslyst fra 1790, var området et landlig landbruksområde fram til industrialiseringen kom til særlig Tyskestranden og området opp mot Drammensveien i 1870-årene som følge av at Drammenbanen åpnet i 1872. Blant etableringene var Skabo Jernbanevognfabrik fra 1874, og Thunes mekaniske verksted mellom Drammenbanen og Drammensveien fra 1898, hvor løkkeeiendommen og landstedet Kjellebekk hadde ligget.

 
Området med industraliseringen.
Foto: Oslo byarkiv (1938).

Denne industrialiseringen medførte en viss nedbygging av området, både med næringsbygg, men også noen boliger knyttet til virksomhetene.

I 1898 ble Sølyst kjøpt av Kristiania kommune som hadde planer om å oppføre et nytt gassverk på dette området. Det fant reguleringsmyndighetene i Aker kommune lite tiltrekkende, og la i stedet i 1918 fram en ambisiøs plan for området, med havneetablering og omfattende byutvikling. Planen var nok svakt fundert, og med de økonomiske nedgangstidene i fra 1920–1921 og i de kommende årene gjorde den slags ambisiøse byetablingsplaner umulige.

Norges Varemesse

Utdypende artikkel: Norges Varemesse (Sjølyst)

Området ble omregulert og videreutviklet fra slutten av 1950-åra, blant annet ble Sjølystveien opparbeidet og åpnet i 1959 og den omleggingen denne medførte også med hensyn til Drammensveien, medførte at Sølyst ble revet i februar 1957.

3. januar 1956 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for oppføring av en messehall på Sjølyst, og etter drøyt 2 ½ års byggetid kunne anlegget åpnes 3. mai 1962, arkitekter var Jan Inge Hovig, Egil Mørck og Christian Norberg-Schulz.

Anlegget fikk navnet Messehallen på folkemunne, og i løpet av de 40 årene denne eksisterte, trakk den et stort publikum til strøket og gjorde det ganske kjent, dette være seg til utstillingene, men også til serveringsstedene og arrangementer som ble avviklet i hallen, som banketter, sirkus og idrettsarrangementer.

Ny boligbygging fra 1990-åra

Etter at en del av de store industriarealene i området ble frigitt, eller tidligere industribygg ble ombygget, har det vært ut omfattende boligbygging i området.

Særlig etter at «Messehallen» ble revet i 2002, har området utviklet seg til et relativt tettbebygd boligområde, men har fortsatt stor grad av næringsdrift. På tomta etter Norges Varemesse er det i årene 2003 til 2008 oppført boliger og næringsbygg på eiendommen, som i dag kalles Sjølyststranda som har fire boligblokker med til sammen 570 leiligheter. Vest for blokkene ble Sjølystveien lagt under et lokk som medfører at blokkene er omgitt av et parkmessig behandlet grøntområde og omgivelsene er ganske forandret i forhod til hverdan det var da Messehallen sto her.

Kilder


Koordinater: 59.9206° N 10.6791° Ø