Christian Norberg-Schulz
Thorvald Christian Norberg-Schulz (født 23. mai 1926, død 28. mars 2000 samme sted) var arkitekt, arkitektskribent og redaktør av fagtidsskrifter. Han regnes som en av etterkrigstidens store arkitekturteoretikere. I 1996 fikk han Fritt Ords honnør for sitt forfatterskap om arkitektur.
Bakgrunn
Christian Norberg-Schulz var sønn av dosent Christian Wilhelm Norberg-Schulz (1897–1926) og Laura («Lalla») Lunde (1898–1992). Han ble i 1955 gift i Roma med litteraturforsker Anna Maria De Dominicis, og fikk datteren, operasanger Elizabeth Norberg-Schulz (1959–). Han var sønnesønn til elektroingeniøren Thomas Norberg-Schulz (1866–1950).
Han vokste opp i Oslo, hvor han tok examen artium i 1944. Da krigen var over reiste han til Sveits og studerte arkitektur ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich hvor han tok diplomeksamen i 1949. I årene 1952 til 1953 hadde han et sstudieopphold ved Harvard University i USA, under Mies van der Rohe, og tilsvarende i Roma i årene 1956 til 1958 og 1960-1963 hos Pier-Luigi Nervi. Han fikk dr.techn.-graden ved NTH i Trondheim i 1964 med avhandlingen Intentions in Architecture.
Virke
Han ble i 1963 foreleser i arkitekturteori og -historie ved det daværende Statens Arkitektkurs i Oslo, som da var en linje på Statens håndverks- og kunstindustriskole, men som allerede året etter ble en selvstendig skole under navnet Statens Arkitektskole i Oslo og fra 1970 Arkitekthøgskolen i Oslo. Fra 1966 var han professor i emnet. Han ble sammen med Wenche Selmer og Sverre Fehn regnet som de fremste faglige autoriteter på høgskolen.
Som skribent var han i årene fra 1959 til 1961 medredaktør i Bonytt og var i 15 år, i årene 1963 til 1978, redaktør for fagtidsskriftet Byggekunst hvor han preget norsk arkitekturdebatt og sørget for å hente nye arkitekturimpulser utenfra.
Selvom Norberg-Schulz for ettertiden er mest kjent som professor og fagforfatter, hadde han også en del produksjon som arkitekt som også er markante. Dette er en blanding av sommerhus, eneboliger, boligområder og byplanprosjekter, forretningsgårder, kirker og kapeller. Blant hans kjente byplanprosjekter er samarbeidsprojekter med Håkon Mjelva, Geir Grung, Odd Østby og Sverre Fehn om reguleringen av Vestre Vika i Oslo fra 1954 og Bergen sentrum fra 1955.
Blant hans mest kjente enkeltarbeider er hans eget sommerhus Italiesin i Porto Ercole i Toscana i Italia fra 1961, tre hus i rekke i Planetveien 10–12–14 i Oslo (i samarbeid med Arne Korsmo) fra 1952–1955, Mariakirken i Bærum (i samarbeid med Franz Wozak) fra 1960 og Norges Varemesse på Sjølyst (i samarbeid med Egil Mørck og Jan Inge Hovig), åpnet i 1962.
Utmerkelser
Norberg-Schulz ble i 1978 utnevnt til æresdoktor ved Technische Hochschule i Hannover. I 1986 blee han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Han ble tildelt Institute Honour ved The American Institute of Architects, han ble utnevnt til æresmedlem av Norske Arkitekters Landsforbund og ble hedret med medaljer fra Praha by (1983) og det franske Académie d’Architecture (1995).
Utførte arbeider
- 1952: Sommerhus, Osvikskjær på Skåtøy, Kragerø
- 1952: Boligområde Søndre Stovi, Bærum, sammen med Robert Esdaile
- 1952–55: Tre hus i rekke, Planetveien 10–12–14, Oslo. sammen med Arne Korsmo
- 1954: Tomannsbolig, Sørkedalsveien 299, Oslo
- 1955: Enebolig for Helling, Torjusbakken 11, Oslo
- 1955–56: Tomannsbolig Langmyrveien 25, Oslo
- 1955–57: Forretningsgård, Hønefoss, sammen med Franz Wozak
- 1955–56: Enebolig, Ullernkammen 8, Oslo
- 1957: Klosterkapell, Monte Mario, Roma, sammen med Silvio Galizia
- 1959: Enebolig, Sverrestien, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig
- 1959-60: Enebolig, Storengveien 61B, Bærum
- 1960: Enebolig for Jakob Weidemann, Haakon den godes vei 9a, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig
- 1958–60: Mariakirken, katolsk kirke og kloster, Nyveien 17, Bærum, sammen med Franz Wozak
- 1958–60: Norges Varemesse, Drammensveien 154, Oslo, sammen med Jan Inge Hovig og Egil Mørck etter delt 2. premie i konkurranse 1956
- 1960–61: Sommerhus Italiesin, Porto Ercole, Italia
Galleri
- Søndre Ståvi borettslag på Vøyenenga i Bærum kommune (1952), sammmen med Robert Esdaile.Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1952–1955).
- Torjusbakken 11 (1955).Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1957).
- Langmyrveien 25 (1955–1956).Foto: Karl Teigen/Nasjonalmuseet (1956–1957).
- Villa Weidemann, Haakon den godes vei 9a på Vinderen (1959–1960), sammen med Jan Inge Hovig.Foto: Christian Norberg-Schulz/Nasjonalmuseet (1959–1960).
- Norges Varemesse på Sjølyst, hovedinngangen mot øst, sammen med Jan Inge Hovig og Egil Mørck (1962).Foto: Teigens Fotoatelier/Norsk Teknisk Museum (1962).
Kilder
- Christian Norberg-Schulz i Store norske leksikon
- Christian Norberg-Schulz i Norsk biografisk leksikon
- Christian Norberg-Schulz i Norsk kunstnerleksikon
- Hvem er hvem?, side 419. Utg. Aschehoug. Oslo. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Publiserte artikler i Arkitetur N
- Christian Norberg-Schulz : et festskrift til 70-årsdagen. Utg. Norsk arkitekturforlag 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.