Skjoldhorne (Øvre Eiker)
Skjoldhorne er en navne-, og matrikkelgård i Hornebygda. Den ligger i Millesvik fjerding og Haug sogn på Øvre Eiker, omtrent fem kilometer øst for tettstedet Vestfossen på Øvre Eiker og tre kilometer sørvest for Mjøndalen.
| Skjoldhorne | |
|---|---|
| Sokn: | Haug |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Gnr.: | 4 |
| Postnummer: | 3300 Hokksund |
Statens kartverk har «godkjent og tilrådd» skrivemåten Skjoldhorne.[1]
Navnet er blitt skrevet Skaldahonnæid (1380), Skolde Hornne (1578), Skioldhornne (1593), Scholl-hornne (1621), Schalhorn 1661, Schiølhorne (1723) og Skold-Horne.
Vanlig uttale i dag er «schjå2ll-hårne», mens det for en generasjon eller to siden var vanlig å si «skå2ll-hårne», som også er registrert av Oluf Rygh, mens Oddvar Foss har notert uttalen skø2ll-hårne».
Siste del av navnet er tolket som sammensatt av «horn» i betydningen hjørne og «eid» i betydningen gang/vei, altså en gård som lå ved en vei som gikk gjennom et hjørne av bygda. Det første leddet kommer trolig av «Skáldi», som enten er et mannsnavn eller et tilnavn som er dannet av skald (dikter).
Fra matrikler og panteregister
| Matrikkel 1647 | Helgård med landskyld 32 lispund, 5 1/2 riksdaler i landskatt |
| Gammel matrikkel | MN 161 Schiølhornet med skyld 1 skippund 7 lispund tunge |
| Matrikkel 1838 | MN 27 Skjold-Horne med skyld 1 riksdaler 5 skilling |
| Matrikkel 1887 | Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre |
| Areal og antall bruk 2009 |
Beliggenhet og topografi
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Høymiddelalderen (1050-1350)
Gården nevnes både i høymiddelalderen og seinmiddelalderen som ett samlet bruk.
Seinmiddelalderen (1350-1500)
I 1380 erkjente Arnbjørg Oddsdatter at hennes ektemann Sæbjørn hadde solgt ni øresbol i gården Stevning til Herleik på Styfning, og lovet samtidig at datteren Sigrid og hennes mann Thore ikke skulle gjøre krav på dette.[2] Siden forliket ble inngått på Skjoldhorne, er det sannsynlig at Sæbjørn og Arnbjørg har bodd her.
Tidlig nytid (1500-1650)
Nyere historie
I 1647 var Skjoldhorne en fullgård. Oppsitteren, Anders Skoldhorne, var leilending og skyldte 20 lispund til Arne Huseby i Botne og 12 lispund til Lusie Iffuers i Tønsberg.
I 1723 var oppsitteren Christoffer Clemetsen, som var leilending under kanoniet i Christiania. Gården avlet 6 1/2 tønne havre og 12 lass høy, og gården hadde 1 1/2 hest, 6 storfe og 4 sauer. Skattetaksten var da 27 lispund, som ble foreslått redusert med 9 1/2 lispund.
I matrikkelen fra 1838 er gården oppgitt med matrikkelnummer 27 - Skjold-Horne - og en landskyld på 1 riksdaler 5 skilling, med løpenummer fra 88. Gården var en «Chefsgaard» (kapteinsgård).[3]
Referanser
Kilder
- Rygh, Oluf: Norske Gaardsnavn, bind V, (Dokumentasjonsprosjektet)
- Foss, Oddvar: Stedsnavn fra Eiker (Hovedoppgave i norsk ved Universitetet i Oslo 1950)
- Diplomatarium Norvegicum (Dokumentasjonsprosjektet)
- Eiker Arkiv: «Eiker stedsnavnregister»
- Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 319-326
- Matrikkel 1647
- Matrikkel 1838
- Matrikkel 1887
- SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 166
|
Skjoldhorne (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |