Soldathjemmet på Setermoen
Setermoens første soldathjem ble etablert sommeren 1912.
Store deler av landsdelens kvinner og menn stilte seg bak tiltaket som ble initiert av Norges Kristelige Ungdomsforbund, som langt seinere ble til KFUM.
Soldathjem på Setermoen
Det har vært vanskelig å finne kilder til soldathjemmet på Setermoen. Fra Egil Grandhagen fikk vi vite at han drev soldathjemmet «Soltun» fra 1973 til 1976. Det ble opprettet av Norsk Luthersk Misjonssamband på Setermoen i 1971, og var per 2019 fortsatt i drift. Fra Midt-Troms Museum har vi lykkes å få fotografier fra det første soldathjemmet på Setermoen. På ett av dem framgår det at det ble innviet i 1912.
Marked for Soldaterhjemmet
I gamle nummer av Harstad Tidende fant vi at det ble arrangert et tre dagers marked til inntekt for «Soldaterhjemmet Sætermoen» 12., 13. og 14. mars 1910. Da ble det selvsagt også skrevet og framført en prolog hvorfra siteres første og siste vers:
- Vi kjender alle til i gamle dage
- En krigers lod var bare haard og grum.
- Hans kald det var: gaa frem, slaa ned for fote.
- Og aldri give andre tanker rum.
- At han var borger av et ordnet samfund
- At han var menneske med dets ret og pligt.
- At nogen sat og ventet ham der hjemme
- Nei, aldrig lød der i hans bryst slik stemme.
---
- Her vil Soldaterhjemmet hjælpe til
- Her vil det ta et løft, et av de svære.
- Det lære skal, at faktisk er de
- Civile idealer og de militære.
- De stammer begge fra én felles rot
- Det stiler begge mot ét maal; det samme:
- Til kamp for alt det gode, skjønne, sande,
- For Gud for hjemmet og for fædrelandet!
I trekningslisten fra markedet ser vi at den samlet støtte fra svært mange av byens næringsdrivende, men også andre som ville støtte tiltaket. Blant annet ble det loddet ut en årgang av avisene Haalogaland, og Harstad Tidende, en kasse kondensert melk, et lass kull fra Kr. Holst, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med Vesterålske, et par barnekomager, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med Nordenfjeldske, et oljehyre, fire flakonger eau de cologne, en tur/retur Harstad-Trondheim på 1.plass med Bergenske, tre kasser sigarer, såling av et par herrestøvler, søm av en kåpe hos frk. Kanstad, en rokk, 12 fotografier hos fotograf Holm, to lass kull fra B. J. Nilsen, en kjøretur Harstad-Trondenes med Thorbergsen, et par ski, 50 måseegg og 10 timers rørlegging av Sæbøe – i tillegg til sofaputer, servietter og mye annet. Kakelotteriet mandag 14. mars ble vunnet av Signy Kaarbø.
Det var Aagot Smith, kona til prosten i Trondenes som gjennom så mange år sto i bresjen for lokalavdelingen av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS), som sammen med Chr. Møller (major) og politibetjent Adolf Holm bevitnet riktigheten av trekningene. Dette viser oss blant annet at Smith – allerede et år før NKS sitt lokallag ble stiftet her, forsto og etterkom forsettet til Fredrikke Marie Qvam om «Saniteten» sin opprinnelig prioriterte oppgave; «At skaffe Sanitetsmateriel til Brug saa vel i Krig som under Ulykkestilfælde i Fred, og at arbeid for at Kvinderne omkring i Landet gjøres fortrolig med den første Hjælp i Ulykkestilfælde».
Stor tilslutning
Det var altså Norges Kristelige Ungdomsforbund som løftet fram ideen om å gi Setermoen et «Soldaterhjem». Allerede i 1898 begynte man å benytte Setermoen som øvingsområde. Etter som tida gikk og øvelsene ble utvidet økte også behovet for velferdstiltak for rekruttene. Selv om vi ikke har funnet hvor mye det omtalte markedet innbragte, får vi en forestilling om det gjennom den lange trekningslista og den «takksigelse» som komiteformann Møller ga til beste i Harstad Tidende 17. mars 1910: At resultatet ble «særdeles tilfredsstillende» skyldtes ikke minst «den elskværdige imøtekommenhet, hvormed komiteens anmodning om gaver blev møtt, og de assisterendes utrættelige arbeide.» Men allerede i 1909 bevilget Ibestad Sparebank 50 kroner til formålet. Det fant vi i Harstad Tidende for 7. februar 1910 – i bankens «Uddrag av Regnskab for Aaret 1909». Det er og funnet prov på at Trondenes Sparebank bevilget 100 kroner til foretaket.
Mer penger
8. mai 1911 finner vi en «bidragsliste» på trykk i Harstad Tidende. Her går det fram at handelsmenn, prester, lensmenn og andre «øvrighetspersoner» så som leger, biskop Dietrichson og skoledirektør Hagemann blant mange flere forpliktet seg til å yte beløp inntil 50 kroner til fordel for soldathjemmet. Det var sognepresten i Balsfjord, Jørgen Thronsen født i Kristiania 1869 som var initiativtaker, og av lista ser vi at det til da var kommet inn lovnader om 400 kroner – som pr 2018 tilsvarte kr 26 353,11. 3. mai 1913 meldte avisa Haalogaland at det ble arrangert «Aftenunderholdning i gymnastiklokalet» til inntekt for soldathjemmet på Setermoen. Brigademusikken stilte opp, og det ville bli sang med pianoakkompagnement, opplesning og foredrag med lysbilder. Dessuten skulle det selges lodd på et kaffeservice i sølvplett.
Forsvarsvilje og -uvilje
Vi ser at iveren for å få et soldathjem på Innlandet må ha hatt rot i hendingene rundt 1905. Så å si hele folket stilte opp for vår nyvunne selvstendighet. Dette var imidlertid ei brytningstid, med uro i arbeidslivet og ideologisk pregede kamper som dels hadde utspring i det som seinere ble Sovjetunionen. Enkelte av soldatene som møtte til eksersis på Setermoen var også under innflytelse av skriveriene i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon; Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund og dets organ Klassekampen med sin profilerte redaktør Eugéne Olaussen. 11. juli 1911 meldte Harstad Tidende at det gikk rykter om «spektaktler og mudder blant rekrutterne paa Sætermoen». En del «forsvarsfiendtlig skrift» var konfiskert og en soldat fra Lyngen bataljon hadde oppfordret til streik i leiren og på soldathjemmet. Han ble straks pågrepet. Regimentsjefen fikk ordre om å reise til Setermoen, alle permisjoner inndratt og det ble opptatt forhør som samlet ga det resultat at mandag 8. juli var ro og orden opprettet, Lyngensoldaten fengslet og de to som hadde spredt Klassekampen var også tatt hand om og begjært fengslet. Det var generalmajor David Vogt, sjef for brigaden, som meldte dette til avisa.
En uartighet
Biskop Gustav Johan Fredrik Dietrichson fikk æren av å stå for den offisielle åpning av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912. Dette vet vi fra to epistler vi har sakset fra avisa Haalogaland for henholdsvis 23. mai og 18. juli 1914. Her får vi først vite at blikkenslager i Tromsø, Johan Fredrik Lappalainen «æresfornærmet» biskopen ved offentlig å uttale at biskopen under åpninga av soldathjemmet på Setermoen sommeren 1912 «lyste velsignelse over fylla blandt officererne». Under etterforskningen var Klassekampens redaksjonssekretær Aamodt og stortingsmann Gausdal avhørt som vitner. For denne uttalelsen ble Lappalainen idømt 21 dagers fengsel, samtidig som uttalelsene ble «mortificeret».
Nytt soldathjem
I 1971 ble Soldathjemmet «Soltun», som fortsatt er i drift, åpnet.
Kilde
Kristiansen, Gunnar E.: "Historien rundt et fotografi" i Harstad Tidende 16.02. 2019