lokalhistoriewiki.no

Steinar Skåden (1927–2005)

Steinar Skåden var en arkitekt fra Øyer. Han tegnet en rekke bygg i Lillehammer og området rundt, i ulike stiler. Dølaheimen, Ringsaker bibliotek og Lauvsalen er nok blant hans mest kjente.

Steinar Skåden tidlig på 2000-tallet.
Foto: Barbro Skåden Fossbakken

Personlig liv

Barndom

 
Familien Skåden på Skåden gård i 1937. Mor Martha (nummer to fra høyre) med sine barn (fra venstre) Ingrid, Karen, Hans, Magnhild og Steinar (nede til høyre). Nummer tre fra venstre er Helga Skåden, kona til Hans, og nede til venstre er Agnete Teige. (Foto: Ukjent)

Steinar Skåden ble født på Skåden gård i Øyer til foreldrene Trond Hansen Skaaden og Marta Jensdatter. Hans offisielle fødselsdato, registret i kirkeboka, er 4. september 1927.[1] Det har vært mye usikkerhet rundt om dette var hans faktiske fødselsdato. Han feiret selv fødselsdagen sin 4. oktober, og kan ha vært født i 1928 heller enn 1927. Steinar Skåden var den yngste av en søskenflokk på åtte; Hans Trondsen, Magnhild Trondsdatter, Solveig Trondsdatter, Jens T. Skaaden, Ingrid T. Skaaden, Odd T, Skaaden og Karen T. Skaaden.[2]

I svært ung alder fikk Steinar Skåden tuberkulose, den spredde seg etter hvert til ryggen. Takket være midler fra Norske Kvinners Sanitetsforening ble han sendt til Kysthospitalet i Stavern. I årene han ble behandlet tilbrakte han mye tid i glassbur ute, der skulle han få sjøluft og sollys. Denne tiden brukte han på blant annet å tegne, og han ble med årene svært god på det. Han hadde utsikt mot havet og brukte også mye av tiden på å se, i voksen alder hadde han til tider drømmer om seilskuter.

Steinar Skåden ble værende på Kysthospitalet i 5 år, og kom hjem til Skåden i en alder av 6-7 år. De vanlige forventingene om at han skulle jobbe som gårdsgutt i voksen alder var ikke gjennomførbare. Tuberkulosen hadde gjort at han ikke fysikken som trengtes for å bidra på gården. Han fikk i stedet muligheten til å ta en utdanning.

Utdanning

 
Steinar Skådens eksamensarbeid fra NTH (Foto: Barbro Skåden Fossbakken 2024, original tegning fra 1955)

Etter endt skoleløp på folkeskolen og realskolen begynte Steinar Skåden på gymnas på Lillehammer. Takket være gode karakterer på gymnaset kom han inn på arkitektstudiet ved NTH i Trondheim på første forsøk. Arkitektstudiet i Trondheim hadde høy prestisje og det var ikke lett å komme inn. Han fikk også pengestøtte fra familien for å kunne gjennomføre utdanningen. På andrevalget hadde han hatt arkitektstudiet ved den tekniske høgskolen i Zürich i Sveits. Da han besøkte Sveits i voksen alder sa han at han skulle ønske han hadde gjort det dårligere på skolen. Om han hadde studert i Sveits, mente han at han hadde lært mye mer. Steinar avsluttet studiet ved NTH i 1955 da han leverte eksamensarbeidet sitt.

Voksent liv

Sommeren 1961 møtte Steinar Skåden tyske Helga Gerlach mens hun ferierte i Øyer. Deres aller første samtale fant sted 13. august 1961 da han måtte forklare for Helga at en mur var blitt bygget gjennom Berlin. Etter at hun dro tilbake til Tyskland begynte Steinar å sende brev. Etter 3 år med brevveksling kom Helga tilbake til Øyer, og i 1964 forlovet de seg. Den 14. februar 1965 ble de gift. Paret fikk tre barn før de skilte seg i 1984.   

Den 25. april 2005 døde Steinar Skåden på Lillehammer sykehus etter å ha fått flere hjerneslag.[3] Etter hans død ble det skrevet minneord om han av Ole J. Gillebo [4] og Stig Sæterbakken.[5]

Hobbyer og interesser

 
Steinar Skåden med sin nevø Trond Skåden (Foto: Anne Skåden, ca 1995)

Steinar Skåden var veldig glad i kunst og kultur. Han dro ofte på kunstutstillinger og museer, og brukte mye tid på å tegne. Han var også svært glad i musikk, han gikk på konserter og hørte mye på musikk. Særlig var han glad i folkemusikk og dro blant annet på landsstevne. Steinar Skåden spilte også musikk selv og komponerte til tider egne stykker, han spilte fele, flygel og trekkspill.

Steinar Skåden hadde vært opptatt av bøker og skriving siden han var ung. I barndommen var han nabo med forfatteren Tore Ørjasæter som han hadde hatt god kontakt med. I voksen alder ble han kjent med Stig Sæterbakken, og de to ble gode venner.[5]

Han var en stor beundrer av forfattere og diktere, og begynte etter hvert å skrive selv. Steinar Skåden har skrevet diverse sanger og dikt, et par av diktene hans ble publisert i tidsskriftet Vagant i 1989, hvor han også ble intervjuet.[6] I 1999 ga han ut boka "Pelle på Pellestova"[7] på Grunna forlag, hans egne forlag. Boka handler om Magnus Wladimir Skalmstad, også kalt Pelle, som driftet hotellet Pellestova på Øyerfjellet. I 10 år samlet Steinar Skåden inn historier om Pelle, og boka består av 50 kapitler som kan leses i den rekkefølgen man ønsker.[8] Han snakket også om å utgi en diktsamling, men denne ble aldri ferdig.[9]

Arbeid

Etter endt utdannelse i 1955 flyttet Steinar Skåden tilbake til Øyer. De første årene jobbet han hos arkitekt Ellefsen før han i 1959 åpnet egen arbeidspraksis med kontor i Øyer.[10] I løpet av 60-tallet åpnet han kontor på Lillehammer, bygget ble malt rosa for han mente alle byer måtte ha et rosa hus.[5] I 1968 utvidet Steinar arkitektfirmaet til også å romme reguleringskontor.[11]

 
Lauvsalen var med i Hjemmet nr. 18 fra 1975. På første side kunne man se et oversiktsbilde over Lauvsalen med hovedhuset og våpenbua (Foto: Felicia Fossbakken 2024)

Steinar Skåden tegnet bygg for privatpersoner, bedrifter og offentlige organ. Han tegnet hytter og eneboliger, samt skoler, rådhus og aldershjem med mer. I all hovedsak tegnet han bygg i Øyer og kommunene i nærheten som Gausdal, Lillehammer og Østre Slidre. I Ringsaker kommune tegnet han over 15 bygninger, blant annet skoler, tannklinikker og helse- og alderssenter. [12] I 1963 jobbet Steinar Skåden på et restaureringsprosjekt av Øyer kirke, prosjektet gikk ut på å få kirken til å se ut slik den gjorde opprinnelig, før reduseringen av inventariet omkring 1880.[13]

Stilretning

Steinar Skåden tegnet i ulike stiler gjennom karrieren. Eneboligene han tegnet på 1960-tallet var moderne og i klassisk 60-tallsstil. Etter å ha besøkt Sveits var han en periode inspirert av brutalisme, og tegnet flere bygg i betong. Han var også lenge inspirert av postmodernismen, det å ta elementer fra ulike perioder og stilretning og så sette dem sammen. I løpet av hele karrieren var han opptatt av å tegne hus der folk skulle trives. Derfor inkluderte han blant annet kokeplater i boligene på aldershjem, slik at beboerne kunne koke og servere kaffe når de fikk gjester.

Steinar Skåden var opptatt av ivaretakelse, bevaring og fornying. Han mente det var viktig å dokumentere og bevare gammel gårdsbebyggelse. Han var imot det å skulle kopiere gamle byggeteknikker med moderne materialer, men ønsket å "ta vare på det gamle og smelte det sammen med det nye".[14] Han var også svært opptatt av at nye bygg skulle være i harmoni med naturen og kulturen rundt dem. Dette gjorde at han i en periode var svært kritisk til for sterke og grelle farger på hus.[15]

Et utvalg bygg

Lauvsalen

 
Stua i Lauvsalen fra 1746 innredet som en akershusisk stue. (Foto: Dagningen 1968)

Lauvsalen er Steinar Skådens hjem i Øyer, som han tegnet selv. Fasaden er inspirert av Hjeltarstua fra Sjåk som står på Maihaugen. Det er særlig tre detaljer som er gjenkjennelig, utformingen av stokkene og de to typene utskjæring rundt vinduene. Foran inngangspartiet ligger det en stor dørhelle. Etter entreen kommer man inn i en gammel stue fra 1746. Stua fikk Steinar kjøpt fra Tretten og flyttet til tomta si. Stua ble innredet i gammel akershusisk stil med framskap, flatseng, peis og langbord.[14] Den tradisjonelle klebersteinspeisen er kjøpt fra en annen gård. I taket ligger en stor bjelke som opprinnelig ikke hørte til stua. Resten av huset ble gjort svært moderne, men sammenhengen med det gamle var viktig. I flere av rommene er det murstein på innerveggene, dette inspirert av dansk arkitektur.

Huset ble først tegnet for at bare Steinar Skåden skulle bo der, etter forlovelsen med Helga Gerlach i 1964 ble tegningene forandret for at de kunne leve der sammen. Huset ble utvidet med en overetasje i 1976, noen år etter at barna var født, med tre barnerom og bad. Det ble med årene flyttet to andre bygg til tomta, et av disse en våpenbu fra 1770-1830 som huset gjester om sommeren. Både våpenbua og hovedhuset hadde torvtak.

Huset og tunet ble brukt som inspirasjon for motivene til et par malerier av Ferdinand Finne, et av disse heter "Stjernenatt".

Ringsaker bibliotek

 
Ringsaker bibliotek på Brumunddal, bygget er formet som en låve for å passe inn på gårdstunet Buttekvern (Foto: Aslak Kittelsen 2013)

Ringsaker folkebiblioteks hovedbibliotek i Brumunddal åpnet 6. januar 1986 på Buttekvern. Tegnet av Steinar Skåden i godt samarbeid med bibliotekarene, skulle biblioteket være et sted for hygge. Bygget er utvendig utformet som en låvebygning for å passe inn i omgivelsene til det gamle gårdstunet. Innvendig ble biblioteket fylt med farger, bokhyller i knallgult, lyserøde og lyseblå felter i taket, og detaljer i hvitt, blått og nyanser av rødt.[16] Under innvielsen 28. august 1968 fikk arkitekten og bygget mye rosende ord.[17] I 1987 ble bygget anmeldt i Morgenbladet av Lars Elton, Elton mente eksteriøret var preget av en helhetlig tankegang, men at interiøret var for uoversiktlig, og hadde en "overdådig detaljrikdom".[18]

Biblioteksbygget er sagt å være blant Norges viktigste postmoderne bygg og er i dag regulert for bevaring. I 2014 ble bygget oppgradert ved arkitekt Thea Heier Hansen, uten forandringer på selve bygget.[19]

Dølaheimen

 
Dølaheimen hotell og kafeteria, betong og mye vinduer preger fasaden (Foto: Dagningen 1968)

I 1961 ble Steinar Skåden kontaktet for å tegne nye lokaler for Dølaheimen i Jernbanegata.[20] Det gamle bygget hvor kafeen og hotellet hadde oppholdt seg var ikke lenger noe å ta vare på å ble revet i april 1967.[21] Originalt var det planlagt to nye bygg, ett med to etasjer og ett med fem. Det lave bygget skulle huse kafeteria, kjøkken og selskapsrom, samt en vaktmesterbolig. I den høye blokka skulle det være vestibyle, matsal, oppholdsstuer og kontor i første, gjesterom i de fire etasjene over, og tilfluktsrom i kjelleren.[22] Da byggingen av nye Dølaheimen startet i mai 1967 ble ikke gjennomføringen av femetasjesbygningen sett på som økonomisk forsvarlig,[21] men det ble satt av plass på tomta om det skulle komme et behov for utvidelse. Dølaheimen sto ferdig 22. mars 1968 med to etasjer og kjeller. Kafeen holdt til i første etasje, hvor det også var lokaler for lukkede selskaper og sportsforretningen eid av Håkon Brusveen. I andre etasje var hotellet med resepsjon, oppholdsstue og 22 gjesterom.[23]

I dag eies Dølaheimen av First Hotels og er en del av First Hotel Breiseth. Andreetasje er fremdeles hotell, og i første er det utleielokaler for bedrifter.

TV, radio og litteratur

 
Illustrasjon fra "Hvordan bygge vakker hytte?" av Steinar Skåden, tegnet av forfatteren selv. Bildeteksten sier "Så enkelt, så formfullt bygde de gamle" (Steinar Skåden 1966)

I 1969 var Steinar Skåden med på TV-programmet "Visner akantusranken?" på NRK hvor han blant annet snakket om historien til akantusmotivet i treskjæring.[24] I 1967 var han på radio-programmet "Kulturlandskapet i fare", her snakket han om hensiktsmessig bevaring og utbygging av kulturlandskapet.[25] Også i 1968 var arkitekten på radio, denne gangen holdt han kåseriet "Om bevaring og plagiering av kulturminner".[26] Steinar Skåden skrev også mange leserbrev gjennom sin karriere og var svært samfunnsengasjert.

I 1966 ga han ut boka "Hvordan bygge vakker hytte?" på Grunna forlag. Boka prøver å svare på nettopp dette spørsmålet ved å fremheve viktigheten av å bygge i samsvar med naturen og gammel byggeskikk.[27] I 1976 ga han sammen med Arne Altern, Ragnar Kongsvik, Ragnar Pedersen og Erik Aas boka "Setra: et bygningsmiljø i fare" på Landbruksforlaget. Forfatterne skriver hver sine kapitler om ulike tema knyttet til setre og seterdrift.[28] Begge bøkene er illustrert med tegninger av Steinar Skåden selv.

Referanser

  1. ↑ Øyer prestekontor, Klokkerbok nr. 7, 1913-1928, side 50 i Digitalarkivet
  2. ↑ Trond Hansen Skaaden i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Steinar Skåden i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Gudbrandsdølen Dagningen 2005.05.06, s. 54. 20050506. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Gudbrandsdølen Dagningen 2005.04.29, s. 55. 20050429. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Vagant. nr 4. 1989, s. 58-59, 61. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Skåden, Steinar. Pelle på Pellestova. Utg. Grunna forlag. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Hamar Arbeiderblad 1999.11.27, s 33. 19991127. Digital versjon på Nettbiblioteket
  9. ↑ Oppland Arbeiderblad 1999.11.23, s 31. 19991123. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Gudbrandsdølen 1959.02.11, s. 5. 19590211. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Dagningen 1968.07.18, s. 4. 19680718. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Lillehammer Tilskuer 1989.04.28, s. 17. 19890428. Digital versjon på Nettbiblioteket
  13. ↑ Historieskrift om Øyer kirke, s. 36-37. Utg. Menighetsrådet. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ 14,0 14,1 Dagningen 1968.09.28, s. 12-13. 19680928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ Laagendalsposten 1963.01.04, s. 1. 19630104. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ 'Lillehammer Tilskuer 1986.01.07, s.1, s. 2. 19860107. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  17. ↑ Ringsaker Blad 1986.08.30, s. 4. 19860830. Digital versjon på Nettbiblioteket
  18. ↑ Morgenbladet 1987.02.16, s. 6. 19870216. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  19. ↑ Hamar Arbeiderblad 2016.01.20, s. 39. 20160120. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  20. ↑ Gudbrandsdølen Dagningen 2002.05.25, s. 38. 20020525. Digital versjon på Nettbiblioteket
  21. ↑ 21,0 21,1 Gudbrandsdølen 1967.02.04, s. 2. 19670204. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  22. ↑ Lillehammer Tilskuer 1963.05.25, s. 2. 19630525. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  23. ↑ Dagningen 1968.03.21, s. 9. 19680321. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  24. ↑ "Visner akantusranken?" 7.4.1969 NRK1, https://tv.nrk.no/program/FOLA00008269
  25. ↑ Christianssands Tidende 1967.07.11. s. 15 19670711. Digital versjon på Nettbiblioteket
  26. ↑ Sarpen 1968.09.25, s. 5. 19680925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  27. ↑ Skåden, Steinar. Hvordan bygge vakker hytte?. Utg. Grunna. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  28. ↑ Setra. Utg. Landbruksforlaget. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Intervju med Helga Skåden 15. februar 2024.

Intervju med Barbro Skåden Fossbakken 20. februar 2024.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Steinar_Skåden_(1927–2005)&oldid=2536369»