lokalhistoriewiki.no

Svartnes (Stange gnr. 163/1)

Svartnes er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Tangen, ved et nes i Mjøsa, som sikkert har hatt navnet Svartnes lenge før gården ble ryddet. På nesset ligger en bronsealdergrav.[1] Den grenser bl.a. til Svenskerud og Nøttestadvangen. Gården har opprinnelig vært en del av Nøttestadmarken, noe som også har vært kilde til tvister om eiendomsforholdene.

Svartnes
Alt. navn: Svartnes
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 163
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Gården har sannsynligvis fått navnet etter det neset der den ligger, Svartneset.

Eiere før 1736

Oluf Nøttestad. Gården var ikke ført i jordeboken før ved matrikuleringen 1669, oppsitteren hadde skattet som en husmann. Skylden ble i 1669 ½ skinn, rydningsplass - eier var da Oluf Nøttestad.

Enken på Nøttestad. I jordeboken 1688 er skylden 1 skinn, eier enken på Nøttestad. Ved matrikuleringen 1723 var skylden 1 skinn og eier var enken Elen Nøttestad.

Urmaker Peder Jensen Nøttestad. Eier frem til 1733.

Prokurator H. Sverdrup. Den 23/5 1733 ble gården solgt ved auksjon av urmaker Peder Jensen Nøtte­stad til prokurator H. Sverdrup.

Hans Abrahamsen fra Måsjø kjøpte gården den 28.12.1736.

Oppsittere før 1736

I 1645 og 1664 bodde Arne Olsen (f. o. 1584) og hans kone der.

I 1669 heter det: «Engen liden og god, hvorpå kan avles 2 lass høy, findes ellers intet hvorved plassen kan forbedres.»

Eiere og brukere etter 1736

Kristen Jonsen, f. o. 1664, begr: 20/12 1744, oppsitter 1723, 20/2 1722 gift med Marte Abrahamsdatter Svartnæs.

Prokurator H. Sverdrup solgte 28/12 1736 gården til Hans Abraham­sen fra Måsjø. Han var sannsynligvis bror av Marte Abrahamsdatter. Før de kom til Svartnes hadde Hans Abrahamsen i 1718 bygslet 1 ½ hud i Nordre Måsjø. Den 19. februar 1719 ble Abraham Hansen Måsjø begravet. Ut fra aldersangivelsen på 67 år, var han født ca 1652. I Skattemanntallet for 1664 er det nevnt kun 1 "Abraham", på Sønste Rå. Han ble da oppgitt å være 2 år, altså født ca 1662. Selv om sprik i aldersangivelse er stor, er dette mest trolig faren til Hans Abrahamsen.

Hans Abrahamsen (1672-1742), gift med Eli Olsdatter Svartnes, hadde barna:

  1. Berte Hansdatter (født før 1714), var gift med Ole Ingvaldsen, Kristiania (ved Alunverket).
  2. Anne Hansdatter (1714-), født i Kristiania. (Bodde på Temmen ved dåpen)
  3. Margrete Hansdatter (1717-), født på Temmeneie
  4. Peder Hansen (1721-), født på Måsjø
  5. Siri Hansdatter (1721-1721), født og død på Måsjø

Hans ble i 1714 og i 1717 kalt "Hans Svarver".

Det ble 21/9 1742 avholdt skifte etter Hans for 1 skinn, takst 100 rdr.

Sogneprest Thom. Boesen og Lars Eriksen Rotlien (1703-64), har over­tatt gården og solgte den 12/11 1751 til Ole Pedersen for 140 rdr.

Jon Jensen er eier i 1752 og 30/5 1752 pantsetter han gården.

Ved tinget 13/5 1754 stevnes Jon Jensen av Kristian Pedersen Nøtte­stad (urmaker i Kristiania) til fravikelse av plassen. Da det er bevist at Kristian Nøttestad er rette odelsmann, skal Jon fravike mot 120 rdr. i innløsning.

6/7 1754 selger Kristian Pedersen Svartnes til Engebret Mikkelsen og Ole Madsen Nøttestad.

Engebret Mikkelsen og Ole Madsen Nøttestad overdro 14/4 1756 Svart­nes til brukelig pant i 18 år til Mads Halvorsen og 16/11 1759 selger de samme 2 eiere av Nøttestad til Lars Pedersen og kone (for 160 rdr.), som 14/4 1761 selger igjen til Kjeld Olsen for 170 rdr. (f. 1725, begr. 5/12 1762), skifte 15/4 1763 for 170 rdr. Mari Olsdatter selger 15/7 1766 til Ole Syversen for 210 rdr. Ved tinget 24/10 1765 stevner Ole Syversen vidner om at han ikke kan skrive eller tegne sitt navn.

Ved tinget 24/3 1768 stevner Anders Olsen Svartnes Ole Syversen angående en akkord om skjøte på Svartnes.

Lars Olsen Torødegården er blitt eier og ved skjøte 20/12 1782 selger han Svartnes med engeslettet Lindalen (skyld 3 skinn) til Hans Olsen (for 299 rdr.), som 14/4 1787 selger igjen til Peder Johansen.

Peder Olsen giftet seg i 1741 med Dorte Ingvoldsdatter (1710-1781). Begge bodde på Lund ved vielsen. De fikk to barn, født på Svartnes:

  1. Goro Pedersdatter (1743-)
  2. Ole Pedersen (1746-)

Dorte døde på Bergseie.

Jon Jensen, gift med Ingeborg Andersdatter hadde barn:

  1. Kristen, dp. 19/5 1754.

Lars Pedersen, eier fra 1759-61, gift med Kari Olsdatter (1718-20/1 1805) hadde barn:

  1. Marte, dp. 1/3 1761, d. s. å.

Kristen Knudsen og Marte Jensdatter fikk to barn på Svartnes:

  1. Oliv Kristensdatter (1777-)
  2. Jens Kristensdatter (1778-)

Hans Olsen solgte den 14/4 1787 gården til Peder Johansen.

Peder Johansen (1742-1800), født på Skaberud, ble i 1784 gift med Malene Olsdatter (1750-1798) fra Hestnes-eie. De hadde barna:

  1. Johan Pedersen (1785-1790), født på Vardebergeie,
  2. Ole Pedersen (1787-, d. ung., født på Svartnes
  3. Johan Pedersen, f. 1792, bodde i 1801 hos sin slektning Søren Bergsjøen.

2/9 1795 ble inngått kontrakt mellom Peder Johansen og eierne av Nøttestadgårdene: «Formedelst at min påboende gårdpart Svartnæset har vært en pertinens under og tilhørt gården Nøttestad med odelsrett, belig­gende udi en skovstrækning Nøttestad tilhørende, Nøttestadmarken kaldet. Det har alltid vært misnøie mellem opsitterne på Svartnæset og Nøtte­stad, fordi de første var inntrengt sig både med havn og hugst samt der gjorte innhegninger og havt sve-sæd, som de siste alltid har fundet sig fornærmede ved, og da de nu var i begreb med at anlegge sag mot mig for sådan ulovlig bruk og for at få en ren bestemmelse mellem oss ved dom, så har jeg taget det ene såvel som det annet under betraktning både for at leve i god forståelse med bønderne på Nøttestad og for at undgå prosess, har jeg med dem sluttet sådan forening: «Sålenge jeg, underteg­nede Peder Johansen bruker og bebor Svartnæset, skal jeg beholde den indhegning Hamøla kallet og derav nyde alle produkter, og likeså beholder jeg en anden indhegning, Vangbakken kallet, men alene i 3 år år at regne fra 14. april 1796. Efter disse terminer skal Nøttestads opsiddere være berettigede til uten dom og uten rettergang at sløife disse indhegninger og gjøre sig samme så nyttige som de best vilde. Jeg skal og være beretti­get til årligen sålenge jeg bruger Svartnæsset at hugge et mål i skoven som kan være godt til brende og efter situationen bruke til sve-sæd, men sådan hugst skal jeg ikke foretage mig uden deres udvisning. Så snart en sådan sve er brukt, skal den straks legges ud igjen: Endvidere skal jeg udi min brukstid være berettiget til udi Nøttestadmarken efter udvisning at hugge 4 tømmerstokker årlig til mine huses reparasjon, og endelig skal jeg i min brukstid nyde uhindret havning udi forbemeldte skovstrekning til så mange kreaturer med stort og smått som jeg før på Svartnæsset over vinteren, likeledes at hugge årlig et halvt ørtlag.

Efter at jeg ophører enten ved dødsfald eller annen måde at bruge gårds­parten Svartnæsset, skal alle ovenmeldte betingelser og vilkårligheter uden nogen slags indvending ganske udgå og all berettigelse til Nøttestad­marken være hævet for mine efterkommere på Svartnæsset, men derimod skal jeg være fritagen for alt søgsmål gjeldende . . . . »

Vedtatt på lille Hverven 2/9 1795.

Skifte etter Malene 7/12 1798, brutto 357, netto 102 rdr. Svartnes taksert for 300 rdr., etter Peder 21/1 1801, brutto 515, netto 63 rdr. For Johan møter morbror Halvor Olsen Ihle-eie. Peder Johansen døde i 1800, skifte 21/1 1801, brutto 515, netto 63 rdr.

Den 1/10 1802 var Erik Olsen eier, skyld 1 skinn (5/6 lispd.), takst 50 rdr. Erik hadde kjøpt gården ved auksjon for 1200 rdr., men han hadde ennå ikke fått skjøte. I 1816 betalte Erik Olsen i sølvskatt 7 spd. 96 skill., gårdens takst var da 400 spd. I 1818/19 fikk den sammenligningtallet 3.

Erik Olsen (1761-), giftet seg i 1788 med Mari Olsdatter (1748-). Det ble ved vielsen ikke opplyst hvor de bodde, men forloverne var Henrik Hosmestad og Lars Pedersen Skjerden. De var barnløse.

Ved besiktigelse på Svartnes 10/8 1804 var det disse hus: 1) Hovedbyg­ning, brøstfeldig, takst 16 rdr. 2) Låve (brukbar som ved), 4 rdr. 3) Et gammelt fæhus, 4 rdr. 4) En gammel sag, 2 rdr. 5) Badstue, 4 rdr. 6) I et slåttstykke, Lindstadrydningen, et gammelt hus, brukt som høylåve (for 3 a 4 lass), nedfalt, 8 rdr.

Ved skjøte 14/1 1832 solgte Erik Olsen gården Svartnes med slåttlandet Lindalen til Even Engebretsen.

Even Engebretsen. Even var eier av Rusten fra 1843.

Ved skjøte 1/9 1836 solgte Even Engebretsen til Mons Pedersen for 400 spd. Ved matrikuleringen 1838 var Mons Pedersen eier, ny skyld 1 daler 23 skill.

Mons Pedersen (1796-1860), giftet seg i 1820 med Olea Larsdatter (1800-) Arstad-eie. Mons var skredder i 1820 og bodde da på Ottestadeie. Av barna kjennes:

  1. Peder Monsen (1820-) i 1865 hjalp han moren på Svartnes. (kan være ham som døde i 1880 på Måsjøeie.)
  2. Kirsti Monsdatter (1823-), 7/5 1847 gift med Herman Paul­sen (1819-) fra Rusten
  3. Marte Monsdatter (1826-), 11/7 1851 gift med Ole Gul­brandsen Svenskerud, f. 22/3 1820.
  4. Berte Monsdatter (1826-)

Alle barna ble født på Ottestadeie. Ved folketellingen i 1865[2] var Olia selv gårdbruker og selveier. I 1866 var enken Olea Larsdatter eier.

Erik Gregoriussen[3] (1834-), giftet seg i 1861 med Berte Andersdatter, f. 1842 i Ro­medal. De bodde på Svartnes ved folketellingen i 1875[4]. De hadde barna:

  1. Gustav Albert Eriksen(1868-)
  2. Anton Edvard Eriksen (1870-)
  3. Martin Eriksen (1872-)
  4. Ole Eriksen (1876-)
  5. Marte Maria Eriksdatter (1878-)
  6. Mina Eriksdatter (1879-)

De solgte Svartnes i 1882 til Ole Matiassen og utvandret i Amerika. Erik og sønnene Ole og Gustav reiste med billett til Rothsay i Minnesota den 8. april 1882. Berte med barna Anton, Marie og Mina reiste 22. september 1882.

Ved matrikuleringen 1886 fikk Svartnes en skyld av 1 mark 37 øre, Lindalen skyld 8 øre, og denne siste tilhører da eierne av Nøttestadgårdene, Even Veflingstad og Matias Dælin.

Ole Matiassen Svartnes (1854-1936), gift med Tåline Olsdatter (1852-1928) fra Lie. De fikk barna:

  1. Peter Svartnes, f. 20/8 1878, eier av Nordlykja, 1910 gift med Amalie Larsen.
  2. Emil Svartnes, f. 15/6 1882, hotelleier Risør, 1909 gift med Hanna Hitterø.
  3. Martin Olav Svartnes, f. 28/8 1884, eier fra 1917.
  4. Sigurd Svartnes (1885-1958), 1918 gift med Johanne Sørlien (1889-1976).
  5. Harald Svartnes, (1889-1978), tømmer­mann, i 1917 gift med Kari Svenskerud (1886-1953).
  6. Oline Svartnes (1892-1912)

Fra 1917 ble Svartnes overtatt av Ole Svartnes' sønn, Martin Svartnes.

Martin Olav Olsen Svartnes (1884-1978), ble i 1915 gift med Hilda Sofie Evensdatter Rusten (1886-1961). I 1920[5] var Martin småbruker med litt gårdsarbeide og skogsarbeide. De fikk barna:

  1. Erling Svartnes (1915-1999)
  2. Oddvar Svartnes (1922-1992)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Peder Monsen (1820-) hjelper moren med gårdsbruket i 1865.

Paul Hermandsen (1846-) dattersøn, hjelper til med gårdsbruket i 1865

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Svartnæs i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ Erik Gregoriussen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Svartnes i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Svartnes i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Svartnes (Stange gnr. 163/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.613406° N 11.171552° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Svartnes_(Stange_gnr._163/1)&oldid=2525449»