Vetle Vislie (1858–1933)
Vetle Vislie (født 21. september 1858 i Skafså i Tokke kommune, død 7. februar 1933 i Oslo) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både Kristiansand og Hamar.
Familie
Vetle Vislie var sønn av gårdbruker Gjermund Vetleson Vislie (1825–1903) og Anne Larsdotter Mandt (1818–1904), og var først gift med lærer Gerda Marie Annerlöv (1869–1898), deretter med Gunhild Helene Bergve (1876–1935). Far til Geirmund Vislie, Jon Asbjørn Vislie, Arne Vislie, Knut Vislie og Hallvard Vislie.[1]
Liv og virke
Vetle Vislie begynte ved lærerseminaret i Kviteseid i 1874. Han ble lærer i Holt i Aust-Agder i 1876, og forsatte studiene ved Hamar seminar 1878-1879. Deretter var han to nye år som lærer i Holt, etterfulgt av to år som lærer på Sagene skole i Kristiania. Parallelt gikk han på Holans privatskole og tok examen artium i 1885 etter to år på gymnaset Hauges Minde.
På universitetet tok han andreeksamen i 1887 og begynte deretter på teologistudiet, men ga det etter hvert opp. Utover i 1890-åraene livnærte Vislie seg som lærer og forfatter, samt som avismann i Dagbladet, Firda og Den 17de Mai.
Vislie ble i 1897 lærer ved Elverum Privatseminarium, og 1902 ble han adjunkt ved Levanger lærerskole. I Levanger var den senere forfatteren Olav Duun blant elevene hans.
Vislie var rektor for lærerskolen i Kristiansand fra 1908, deretter var han rektor ved Hamar offentlige lærerskole fra 1914, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1929 og flyttet til Oslo.
Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet Utan hovding, Blant romanene hans kan nevnes Heldøla (1895), Solvending (1897) og Trollringar (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular i 1901.
Bosteder
Ved folketellingen i 1885 for Kristiania er Vetle Vislie oppført som Stud.filos. på adressen Osterhaus' gate 23. Ved folketellingen for 1900 er han oppført som lærer og forfatter på Stensby i Elverum kommune. Ved folketellingen for 1910 for Kristiansand er Vislie oppført som rektor på adressen Tollbodgata 75, der Kristiansand lærerhøgskole hadde lokaler.
Ved en lokal folketelling for Hamar i 1920 er Vislie oppført som rektor på adressen Karl Johans gate 50 (tidligere gatenavn). I adresseboka for Oslo for 1933 er Vislie oppført på adressen Thomas Heftyes gate 48.
Ettermæle
I boka Norske Skolefolk (1934) av Arne Espeland ble Vetle Vislie beskrevet slik (utdrag):
| Ved siden av skolen var han dikter, skrev dikt og skuespill og en mengde fortellinger med emner fra nutid og sagatid. Gjennom alt han skrev gikk en strøm av tro på de gode makter i folket, selv om det kunde gå nedover med de enkelte mennesker. Han var en stor litteraturkjenner, og den litteraturhistorie han skrev for lærer- og ungdomsskoler blev og er ennu meget benyttet. Den livshistorie han skrev om Vinje (1890, ny utgave 1929) er en av de beste bøkene som er utkommet om den store dikter. | ||
Vetle Vislie er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Rektor er benyttet på gravminnet.
Ved Vislestova, Vislies fødested i Skafså, er det reist en byste av ham, utført av Anne Grimdalen.
Vislies gate på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes Vetle Vislies veg, i et område der flere av veiene har forfatternavn.
Referanser
- ↑ Kobro, I (red): Studenterne fra 1885. IV. Trykt som manuskript til 60 års jubileet 1945. P.M.Bye, 1945, s. 64–65. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1933.
- Dag Aanderaa om Vetle Vislie i Norsk biografisk leksikon.
- Arne Espeland: Norske Skolefolk. Dreyer, 1934.
- Folketellingen for Kristiania 1885
- Folketellingen for Elverum 1900
- Folketellingen for Kristiansand 1910
- Kommunal folketelling for Hamar 1920
- Kobro, I (red): Studenterne fra 1885. IV. Trykt som manuskript til 60 års jubileet 1945. P.M.Bye, 1945, s. 64–65. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vetle Vislie i Historisk befolkningsregister