Riggesum (Hobøl gnr. 51)

1948 Riggesem. Foto: Widerøe`s Flyveselskap AS

1804 Riggesum på Jægerkorpskart. Statens Kartverk Historiske kart

Riggesum er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 51 i Hobøl, og ble gnr. 851 i Indre Østfold.

Gården var etablert allerede på 600-tallet. Gården har tidligere tolig vært en del av en enda større gård. Nabogården Foss regnes for å ha en enda tidligere etablering.

Gårdsnavn

Gården Riggesum har vært skrevet med mange varianter opp gjennom tidene:1422 Nevnt som Rikisseim, 1444 Rikisæyme, Rikeseim 1461,  Rigessemb 1608, Rigeszemb 1611, Rigesem 1641, Riggesem 1761, Riggesøm 1800, Rigesum 1801, Riggesom 1816, Rikisheim 1817, Riggesem 1822, Rikeshem 181838, Riggesem 1843, Riggesum 1886. Norgeskart 2025 bruker navnet Riggesum.

Navntydningen kan være: Rik og mektig gård. (Heim).

Eiendommens grenser og beliggenhet

Riggesum grenser i nord gnr. 844/1 Foss. I øst til gnr. 847/1 Grimsrud. I sør til Vestre Krok 850/2. I vest til gnr. 854/1 Bovim.

Tilhørende til Riggesum er også:

Gnr. 851/5 er en eiendom/skog fra Hobølelva, Sulebru og til Vestgård og nordover og vest for Hollen.

1581 Thor Nerbøl - "Sollebroskogen" 11/4 et rettsdokument med en strid om hugst nevner Sollebroskogen hvilket ville være første gang stedet "Sulebro" nevnes. Follebroskogen hørte til Torp, som før ca 1600 hørte til Nærbøl, men ved giftermål kom til Riggesem.

Sør for Riggesum har gården fire skogseiendommer alle øst for Haslerudbekken.

a) Brånen

b) Korsfurua og nordover mot Vestre Krok

c) Sør for Juledagshøgda og Hytteåsen

2000 Riggesem gårdsfoto. Utlånt av Oda Mouritsen

d) Fra Breimyra og til Kroktjernet.

1634 fortelles det om utmarkssameie/skog mellom Skjolden, Fjell, Gusland, Bovim, Krok og Riggesem. Tyder dette på en tidligere felles stor gård?

1723 benevnes gården som: Matr. fullgård  Rigesem m/Langeland og Torp;

1775 Benevnes Riggesem som Dragonkvarter. Eiendomssalg dette året måtte derfor gokjennes av kongen.

Utveier

1943 Riggesem fra boka til Sverre Tveten, Slektene Sundbye, Nesting og Haugland

I 1804 gikk bygdeveien gjennom Riggesum østover til Melleby. Herfra kunne en komme ut på allmannaveien til Hovedstaden og østover til Leppestad, Haugen, Eikeberg og mot Spydeberg.

Vestover på bygdeveien kunne en komme til Smeabøl og Bilit til Moss eller fra Bilit og opp til Hobøl kirke.

Bygninger

Brannstakst 1921, 21 jan. Transkribert og språkvasket tekst med KI:

1. Hovedbygning bygd 1790 oppført av laftet tømmer, er utvendig bordkledd og har tak tekket med flis og krummet teglstein. Bygningen er 19,7 meter lang, 9,9 meter bred og har 6 meter høyde til taket. Bygningen er innredet til beboelsesrom i andre etasje.

I underetasjen er det fem værelser, kjøkken og gang. Trappen opp til andre etasje. Andre etasje er innredet med seks værelser og gang. Rommene er dels panelert, og malt, og dels rappet, tapetsert og malt.

I bygningen er det to grunnmurte piper, én komfyr og elleve ovner. Under bygningen er en liten kjeller. Det er innlagt elektrisk lys og pumpevannsledning, ellers alminnelig utstyrt.Takst i alt: Kr.300 per kvadratmeter for undermuren, takst kr. 3. 000, for ovnene kr. 2. 500. Branntakst for hovedbygningen i alt kr. 58. 500.

2. Drengestuebygningen ligger 23 meter syd for hovedbygningen. Den er oppført i laftet tømmer, utvendig bordkledd og med tak tekket av flis og krumme takstein. Bygningen er 10,8 meter lang, 7,4 meter bred og 2,7 meter høy til taket.Den er innredet til bryggerhus med skorstein, bakerovn, bryggepanne.  Bygningen har to andre rum, hvorav den ene er panelert innvendig. I bygningen er én grunnmurt pipe samt to ovner. Bygningen hviler på gråsteinsmur og har innlagt elektrisk lys.Takst etter kroner 100 per kvadratmeter for undermuren kroner 700. Ovner og bryggepanne k. 300. Takst i alt for bygningen kr. 8. 000.

3. Lade- og fjøsbygning bygd 1916, 59 meter nordvest for drengestuebygningen. Fra før forsikret i Brandkassen for kr. 40. 000, og ved forsikring ferdig 1.1.1917. Oppført delvis av murstein og delvis av bindingsverk med utvendig bordkledning. Tak tekket med flis og krumme teglstein. Bygningen er 44 meter lang og 9,2 meter bred. På den ene siden er høyden 8 meter og på den andre siden 7 meter. I sydenden er fjøs av murstein. Det er 18,8 meter langt, 19,2 meter bredt og 2,5 meter høyt.

Fjøset inneholder fire båsrekker med plass til 60 dyr. Det har betonggulv, krybber til høy, jernbjelker med sementsviller til tak samt jernbjelker i gulvet. I fjøset er det innlagt pumpevannsledning.Bygningen har for øvrig kjørebane, treskebane, laderom, silorum av murstein og torvstrørum med sementgulv. Bygningen hviler delvis på betongmur og delvis på gråsteinspillarer. Innlagt elektrisk lys.Takst etter kr. 135 per kvadratmeter er kr. 115. 000, derav for betonggulv og pillarer kr.15.000.

4. Kjelleroverbygning 13 meter nord for låven er oppført en kjelleroverbygning av bindingsverk, utvendig bordkledd, med tak tekket av flis og krummet taksten. Lengde 7 meter, bredde 6,5 meter og 1 meter høy til gesimsen. Inneholder ett rum. Taksert til kr.1. 400.

5. Materialhus 22 meter nord for kjelleroverbygningen. Oppført av bindingsverk og bordkledd, tekket med flis og krumme taksten. 10,2 meter langt, 7 meter bredt og 4 meter høyt til gesimsen. Inneholder ett rum og hviler på pillarer uten verdi. Taksert til kr. 2. 500.

1940 Karl J Sæbø. Fra boka Hobøl Sparebank 100 år. Jens Pettersen

6. Lade- og stallbygning bygd 1875 44 meter sydøst for nr. 5. Oppført av laftet tømmer og bindingsverk med utvendig bordkledning. Tak tekket med flis og krumme takstein. 28,5 meter lang, 12,8 meter bred og 5,6 meter høy til gesimsen.Innredet til stall med åtte spilttau og én bås samt kjøresone, treskelåve og laderom. Bygningen hviler dels på gråsteinsmur og dels på pillarer. Innlagt elektrisk lys.Takst etter kr. 80 per kvadratmeter gir kr. 26. 200. For mur og pillarer kr. 2. 000.

7. Vognskur Like inntil nr. 6, oppført på dens vestre ende av laftet tømmer, utvendig bordkledd, tekket med flis og krumme teglsten. 9,5 meter lang, 7 meter bred og 2,25 meter høy til gesimsen. Inneholder ett rom og hviler på pillarer uten verdi. Taksert til kr.1. 800.

8. Vognskur 5,5 meter vest for nr. 7. Oppført av laftet tømmer, utvendig bordkledd, tekket med flis og krumme taksten. Lengde 7 meter, bredde 6,4 meter og 2 meter høy til gesimsen. Inneholder ett rom, hviler på pillarer uten verdi. Taksert til kr.2. 200.

9.  Stabbur bygd 1802: 11,4 meter øst for nr. 6. Oppført av laftet tømmer, utvendig bordkledd og tekket med flis og krumme takstein. Innredet i to etasjer og loft. 16,8 meter lang, 6,6 meter bred og 4,6 meter høy til gesimsen. Hver etasje er innredet i flere rom. Innlagt elektrisk lys. Bygningen hviler på steinpilarer. Taksert etter kr.130 per kvadratmeter til kr.15. 000.

10. Melkebod: 12 meter øst for nr. 9. Oppført av laftet tømmer, utvendig kledd og malt. Tak tekket med flis og krumme takstein. 4,5 meter lang, 3,9 meter bred og 2,4 meter høy til taket. Innredet i ett rom. Bygningen hviler på gråsteinsmurer og har betonggulv. Innlagt elektrisk lys. Takst kr. 1. 800. For undermur kr. 200.

Takst for Riggesum sine bygninger utenom husmannsplassene ble på kr. 232.400.-

1925 Forsikringstakst påvist nye bygninger

Forpakterbygning. Bygningen består av laftede planker utvendig bordkledt og malt. Innvendig panet og malt. Tak tekket med sten på flis. Innvendig panelt og malt. Bygningens hoveddel har et areal på ca. 8,0 m × 7,0 m, x 4,3 m høy til gesimsen. I vestre ende er det oppført et tilbygg på 3,0 m × 4,5 m, samt veranda på 2,5 m × 1,60 m.

Bygningen har i første etasje kjøkken, spiskammers og to ganger. Og i andre lafteetasje er det to værelser og to arkiver. Den har grunnmurt pipe, en komfyr og fem ovner, innlagt elektrisk lys. Bygningen hviler på grunnmur. av stein, takst etter kroner 250 per kvadratmeter kr. 18. 000. Derav for undermur kr. 1. 200, ovner kr. 800.

1940 Anne Helene Sæbø. Hobøl Historielag

Svine og hønsehus, oppført på støpt mur av mursten med leirdelingsverk i 2.etasje. Er bordkledt og mat, tekket med sten på flis, 7,5 x 5,5 m og 4 m høy til gesimsen.

1 etasje svinestall hvor inneholder også 1 bryggerpanne og 3 støpte binger.

2 etasje hønsehus,

Bygningen har 1 grunnmurt pipe. Elektrisk lys innlagt. Takst for 39 m2 kr 5.800.- Derav for mur kr kr 400.- og bryggepanne kr 100.-

1941 Bygninger registrert i boka Norske gardsbruk

• Våningshus bygd 1790
• låve og fjøs 1916,
• Låve og stall 1875
• Stabbur 1802 (73 m2)
• påbygd bryggerhus
• ved og vognskur
• sveiserbolig
• smie

Andre bygninger:

• kjone (var ikke reg. i1941)

Brønner/dammer

Riggesum har tre verneverdige dammer.

Lokalitet nr 506 På tunet. Ca 80 m2. Gammel stalldam ca. 1,5 m dyp. Øyenstikker, blodigler og liten salamander m.m.

Lokalitet nr 507 Dammen ligger 60-80 m sørøst for tunet. Ca. 140 m2 gammel drikkevannsbrønn og dyp. Øyenstikker, blodigler, padde, karuss og salamander m.m.

Lokalitet nr 508 Ved bygdeveien, sør for tunet mellom låven og veien. Ca. 240 m2. Gammel dam som er ca. 1,5 m dyp. Rik på dyreliv med øyenstikker, blodigler, karuss og salamander m.m..

Gårdsdrift

1657 Kvegskatten: 6 hester, 30 nøt, 6 svin, 10 sauer, 2 gjeiter.

1693 Matrikkel ; Ås pr.bol eier 10 skind og Niels tolders arvinger eier 1 spd. 5 lpd. tg.

1723 Matrikkel fullgård opsidder Engebret Halvorsen; : Riggesum med Langeland og Torp. Husmannsplasser: Sulebroe m /Hans Pettersen sår 3 Qv havre, Nye Sandager n/Erik Jacobsen sår 2 qv havre og Løfaas m Niels Hansen sår 1 qv havre (nylig ryddet) - kan ei forbedres. Riggesum: Utsæd 1 td bl. korn, 23 td havre m /plasser, 1 set erter, 2 set lin,og hamp. Avler 60 lass høy. 3 hester, 11 kreaturer, 16 sauer, og geiter, skyld 1 spd 12 lpd tg, kan forhøyes til 18lp tg.

Gården ligger i sol-li og er lett-rint:  utsed: 1/2 td bl.korn, 13 1/2 td havre m/plassene, 2 set erter og hvete, 1 set lin og hamp;  avler 37 lass høy;  husdyr:     hester,   kreaturer,    sauer.

1863 Matrikkelrevisjonen: 7 hester, 34 kuer,   10 ungdyr, 12 får,  Avling: 10,5 t. hvete 30 t Rug. 38 t Byg, 185 t havre, 100 t. poteter 580 lass høy. Solgt 24 tylfter sagtømmer

1865 Folketelling: 6 hester, 20 kuer, 7 faar, 2 svin, Utsæd: 1 t hvete, 2 t rug, 2 t bygg, 20 t havre, 1/4 t erter, 12 t poteter

1875 Folketelling: 5 hester, 17kyr, 1 okse, 7 ungdyr,  8 får,  2 gris, 1 t hvete, 2 1/2 t rug, 3 t bygg, 20 t havre, 120 skålp gressfrø,12 t poteter

1900 Folketelling: Korn, poteter, kreatur, fjærkre, bikuber, kjøkkenhage, frukthage

1941 439 dekar, kulturbeite 98 dekar, prod skog 2000 dekar. Leirjord.

1965 Dyrket jord 500 da, prod. skog 1700 da, 1 hester, 20 storfe,15 ungfe, 2 traktorer, skurtresker, korntørke.

1981 600 d dyrket jord, 1.700 prod. skog Ingen dyr. Tre traktorer, korntørke

Kulturminner

Kulturminne	Løsfunn gjenstandbeskrivelse	Gjenstands-ID UNIMUS	Kulturminnesøk	Koordinater
Riggesum	Steinøks. Periode: senneolitikum, siste del av steinalder. "Stenøxe med Skafthul, 20.5 cm. lang, af Form lig NO. 40, sleben blot ved Eggen. F. paa Rikesem i Haabøl Pgd., Smaalenenes Amt. 9915." Bredde 6,8 cm, tykkelse 5,5 cm. Vekt 1370 g	C9915		59.575762, 10.984217
Riggesum	To gravhauger Jernalder. I S-kant av skogen: 1. Rundhaug. Klart markert. Toppet. Synes å være bygget av mellomstor og stor rundkamp. Ingen synlig stein, men påvist ved stikking. Fra Ø og opp mot midten, gjengrodd sjakt, l 9m, br 2-2,5m, dybde 0,3-0,5m. Her ligger en stor rundkamp, 1x0,7x0,3m. I NNØ ser det også ut til å være fjernet noe masse. Haugen er bevokst med gress, mose, lyng, to større furutrær, flere grantrær og en del løvkratt. D 15m, h 1,6m. 1m N for 1: 2. Rundhaug. Mindre klart markert. Fordypning i midten, d 1m, dybde 0,3m. Haugen er gress- og lyngbevokst. D 5m, h 0,3-0,4m.	ID 41448		59.6140118, 10.98295765
Riggesum	Askeladden:Røysfelt, Rund røys. Klart markert, bygget av mellomstor rundkamp og bruddstein. I midten et par store stein såvidt synlige. Urørt.D 8m, h 0,5-0,6m. Røysa kan være en rydningsrøys, men det er også mulig at den kan være en gravrøys.	ID 11692		59.61307973, 10.98737129
Riggesum	Askeladden:Gravminne. Rundrøys. Klart markert. Mulig antydning til fotkjede i N-kant. Bygget av mellomstor - stor rundkamp. I S fjernet en del stein. Oppå røysa i SV ligger stor rundkamp, 1x0,7x1m. Røysa er gressbevokst. Einerbusk på toppen. D 5,5m, h 0,5-0,7m. Røysa kan være noe tvilsom som fornminne. Kan være rydningsrøys.	ID 31435		59.61508611, 10.9724927
Riggesum	2020: Fangstgrop. Observert tilfeldig på Lidar i forbindelse med innmeldinger av andre kulturminner i nærområdet. Tydelig markert på Lidar. Ikke befart i felt. Yngre jernalder-middelalder	ID 270498		59.60637514, 10.96861359
Riggesum	2020: Røysfelt/Mulig varde, Firkantet. Ikke befart av arkeolog, men lagt inn etter innmelding av finner. Åskollen i Riggesumskauen under gnr. 851 rommer et kulturminne som er en utfordring. Oppe på den høyeste flata av denne fjellkollen ligger en firkanta steinsetting på 4x5 meter av plasserte mellomstor rundkampsteiner. Høyden over havet er 167 meter og plassen har svært god utsikt mellom tretoppene.	ID 270496		59.605856254311, 10.971511066609
Riggesum	2020 Fangstgrop. Gunnar Hjorthaug: Ei grop som minner om ei fangstgrop befart 1. mai. Den ligger like nord for den gamle veien mellom Korsveien, Bosterud og rundt Høgåsen til Lauås og Riggeseum. Like før en runder Høgåsen kan en finne gropa som er på ca. 3 meter i diameter og 0.5 meter dyp. Antydning til utkastet jordvoll i ytterkant. På den gamle veien like sør for gropa er var det mye dyretråkk og elgespor. Ikke vurdert av arkeolog.		Brukerminne 2020-05-01	UTM32: Nord 6609106.08 ØST 611199.39
Riggesum	2020. Stenbrua. Mellom Korsveien, Baserud og Riggesem under gården Riggesum gnr 851 ligger det ei steinbru over bekk like øst for Baserud og Høgås. Brua består av en stor stein som utgjør hele brua med noen steinsettinger på toppen. Den ligger mellom 2 fjellknatter og er brei nok til å komme over med hest og kjerre.Kilde Ingvar Hoff 1998 og Karl Lund, Riksarkivet dipl.p.26.6-1634:"På østsida av Bosterud er det sumpig myrdrag som har utløp i ei renne nordover, mellom husmannsplassen Høgås og den åskollen som heter Høgåsen i Riggesemskauen.		BrukerminneStenbru2020-05-01	UTM32: NORD 6609196.57 ØST 611105.84
Riggesum	Riggesum sag I Fossbekken ca. 1600. I Fossbekken litt overfor utløpet av Kvennhusbekken ligger en steinsatt demning. Dammen ligger på Gnr. 44 Foss. Vannkraft fra demningen via ei vannrenne i damfossen ga fart på en bekkekall eller en hjulskovel til drift av saga nedenfor på eiendommen til Gnr. 51 Riggeseum. På begynnelsen av 1600 viser skattedokumenter at begge gårdene har ei sag.		Brukerminne2020-januar	59.62192739, 10.96987281
Riggesum	Riggesum skole ca. 1860 - 1890. På skoletomta ligger en tydelig hustuft med lafta stein etter skolen. Ingvar Hoff: "Ca 300 meter fra Riggesem, på veien mot Krok ligger det en åsknatt på nordsida av veien. Her har det stått et skolehus. Det var skole her samtidig med skolen på Haugen. Den ble formodentlig avløst ev Holt- og Heiaskolen. Det er ingen merker etter hus der nå, men Ole Sæbø kunne huske at det sto et skur med halmtak der. Det ble gravet ned en kabel langs veien i 1996, og da kom de på noe som kunne ligne en grunnmur. Framme på Riggesem finnes det en bokstav-kasse som, skal være fra denne skolen. Den er ca 60 X 40 cm, er ca 10 cm høy og har lokk. Den er inndelt i mange rom, og i hvert rom lå det èn bokstav. De skal ha vært snirklete og forseggjort, og var laget av papp."		Brukerminne2020-04-02	59.61360967, 10.98119545
Riggesum	Smijernskors, gravstedkors fra 1663 og 1754, oppbevares på gården fra 1600-1860.		Wiwar hefte 96, nr.2-2022
Riggesum	Bekkekvern. I 1801 var en av kommunens ti bekkekverner registrert på Riggesem. Fossbekken?		Hobøl bygdebok nr 1.
Riggesum	Kullfremstillingsanlegg. Sirkulær. Tydelig markert, klar avgrenset. Markert med lav voll rundt. Mindre trefall ligger over gropa. Bevokst med mose. Vollen er omkranset av høye grantrær. Ytre D: 5 m. Indre D: 4 m. Dybde: 1 meter.	ID 270500
Riggesum	Kullfremstillingsanlegg. Sirkulær. Tydelig markert, klar avgrenset. Markert med voll rundt. Bevokst med høyt furutre i V-del. Ytre D: 6 m. Indre D: 3 m. Dybde: 1 meter.	ID 270499

Tidlige historiske kilder

Diplomatarium Norvegicum av 1422. Delegang Riggesem og Foss

(DN 21, Brev 229) Under Norges konge Erik av Pommern

Gården Rikisheim/ Riggesem er nevnt i forbindelse med delegang mot nabogården Foss. Eierene fra Riggesem og Foss: Torgeir Tordsson, hans hustru Gunnhild samtykket) og Audun Torgilsson møtte her lagrettemann Olaf Tordsson: Tvisteområdet var delebekk ved Langeland. De ble forlikt og Torgils Eivindssøn samtykte i dette.

(Middelalderbrev s.121, A. Hjorthaug og E. Lundeby Hobøl historielag 2005.)

Diplomatarium Norvegicum av 1444. Salg av noe jord til korsbror i Oslo

(DN 3. Brev nr. 779) Rikisheim.

4  menn  kunngjør at Karl Halvardssøn solgte til Simon Jonssøn   -   korsbror i Oslo   -   3 øresbol  i Rikisheim i Hobøl.

Diplomatarium Norvegicum av 1461 Gave fra Riggesem til nytt alter i Oslo domkirke.

(DN 2. Brev nr. 838) Rikesheim

"Hartik Krummedik, høvedsmann på Akershus, skifter et alter for sin hustru  Kadrin Marquardszdatter.  Marquardh Buks hustru Sigrid og Olaf Buk   -   et alter i Oslo

domkirke for ukentlige messer." Rikesheim i Hob. 1 pund.

Diplomatarium Norvegicum av 1550 Narvebøl skifte hvor Torp er nevnt.

(DN 21. Brev nr. 943.)

Laurens Trondsson, prest i Sp.berg, og tre  l.r.menn Ion Ionsøn, Asbiørn Enersøn og Efind Ionsøn  -  kunngjør skifte mellom brødrene  Aslak, Aslak, Olav, Sjurd og Halvard Toressønner av arv etter deres avdøde foreldre Tore Sjurdsson og Gudrid Arnbiørnsdatter. Fire av brødrene får 1/2 spd skyld hver i Narvebøl og Torp i Hobøl og Sjurd får 1/2 spd skyld i Sutterhol i Kroer.

Historiske begivenheter.

1775 Riggesem er nevnt som dragonkvarter

1937 Kong Håkon den 7. på besøk 24. aaugust. Storstilt nasjonal militærøvelse på Riggesem.

Husmannsplasser

• Eng pl.
• Høgås
• Langeland
• Lauvås
• Sandaker
• Sulebru
• Nord Torp
• Sør Torp
• Vest Torp

Folket på Riggesum

1400-1500

1400  3/7  D.n. 13,  No 54  Nærbøl.  

Herleuer (Herleif)  på Berssrudj  (Bjersrud ? i Kr.stad) eide 7 øresbol i Thorpe i Mossedal.  

1422 Torgeir Tordsson og hustru Gunhilda (26/4)  D.N.  21  No 291  s 225,226   -   uten sted.

To menn-------Sendæ Olafuer---- Hafuardzson   l.r.menn   -   kunngjør delesgang mellom gårdene Riggesum og Foss i Hob. i nærvær av eierne Torgeir Tordsson  og Audun Torgilsson.  Torgeirs hustru Gunhilda og Torgils Eivindsson gav samtykke.  

Avskrift i Norsk hist.kildeskr.institutt, Oslo  av Gregers Fougner Lundh.  Tilføyd av ham

"Dipl. Rigisheim  10"   -   2 bomerkesigiller i guult vox   -   den øverste rand er bortskåret.

1444 Karl Halvardssøn 24/1  D.N.  III  s 523  Rikisheim

4  menn  kunngjør at Karl Halvardssøn solgte til Simon Jonssøn   -   korsbror i Oslo   -   

3 øresbol  i Rikisheim i Hob.

1461  6/7  D.N. II  s 627,628  Oslo.

Hartik Krummedik, høvedsmann på Akershus, skifter et alter for sin hustru  Kadrin Marquardszdatter.  Marquardh Buks hustru Sigrid og Olaf Buk   -   et alter i Oslo

domkirke for ukentlige messer. Dette skal ha til rente disse gårder:  Westein i Amordt i Borgersyssel, som renter 3 pund korn, Odulffstweit i Skeidessokn i Follo med skyld 2 pund

og 1 fr,  Lider i  Trøgstad  1 pund, Aurmo i Botnstada  (Båstad) 1 pund,  Brotnethweit i Trøgstad  1 markabol, Rikesheim i Hob. 1 pund,  Vestre Rodher i Ryggioff  1 pund, Gullene i vestby  15 lpd  og Berg i Gerdrene (Garder)  1/2 pund.  

1550 17/6  DN 21  nr 943  s 715,716  Narvebøl

Laurens Trondsson, prest i Sp.berg, og tre  l.r.menn Ion Ionsøn, Asbiørn Enersøn og Efind Ionsøn  -  kunngjør skifte mellom brødrene  Aslak, Aslak, Olav, Sjurd og Halvard Toressønner av arv etter deres avdøde foreldre Tore Sjurdsson og Gudrid Arnbiørnsdatter. Fire av brødrene får 1/2 spd skyld hver i Narvebøl og Torp i Hobøl, mens Sjurd får 1/2 spd skyld i Sutterhol i Kroer.  Dessuten får alle 1 lpd skyld i Giekstad i Vestby.  

Orign. i RA,    4 segl henger ved.

1562  16/6   R.ark.  Dom vedr. Sjøfar  Sjøfarsen  og hans brødre.  

1576 Trugels Rigesem, 6/1  dipl R.A.   Thord Huel og Trugels Rigesem,  nevnt 1 segl.

1581 Thor Nerbøl - "Sollebroskogen"11/4 (Tagetirsdag) Oslo rådstue   BH   1 påtrykt segl.

Mads Harildsen Borgetings lagmann gjør vitterlig at i overvær av Hans Pedersen til Sem, høvedsmann på Akershus i Ludvig Munks fravær, samt bergmester og råd samme sted

kom i retten mellem Hr Christopher sogneprest til Hobøl og tiltalte Thor Nerbøl, for uberettiget hugst i en skog kalt "Follebroskogen", som prestebolet eier en del av. Da Thors medeier ikke var til stede, fant retten ikke å kunne dømme i saken, som derfor henvistes til endelig avgjørelse St. Botolfsaften  av 12 menn i overvær av kongens ombudsmann på

åstedet ved nevnte skog, slik at saken kunne få en ende, enten Thor eller hans medeier møtte eller ei. I tilfelle prestens påstand fikk medhold, skulle motparten også betale for den skogskade denne var skyldig i. Dessuten fikk partene forbud mot hugst i denne skog før dom var falt i saken.   

(mulig at Follebroskogen er feil;  skal være "Sollebroskogen", som igjen kan tilsvare "Sulebroskogen", hvilket ville være første gang stedet "Sulebro" nevnes. Follebroskogen hørte til Torp, som før ca 1600 hørte til Nærbøl, men ved giftermål kom til Riggesem)

skogskade denne var skyldig i. Dessuten fikk partene forbud mot hugst i denne skog før dom var falt i saken.   

1593  Torgiull og Gunnill Foss/3  R.ark.  Skifte mellom Mariett Kolbiørnsdtr., Ragnild Knudsdtr. og Kolbiørn og Aslach Trugilssønner,  det jordegods tilfalt etter deres forfedre Torgiull og Gunnill Foss. Godset gjelder gårdene Foss, Rigesem, Mædalby i Hob. og Søle i Skjeberg.

1598  Tore Narbølls arvinger /5  R.ark.  Dom for Einner Stenerudt i Kråkstad og Tore Narbølls arvinger angående landskyld i for Nærbøl og Torp i Hob.  

1600 - 1700

1602 Kolbiørn Truelsen 25/1  R.ark.  Gjeldsbrev,  Kolbiørn Truelsen på Melløsse i Rygge pantsetter til Peder Paaske 6 lpd og 1 rem. mel  i Riggesum i Hob. for 15 rdr.

1602 Ener Olufson og kone Ragnhild Knutsdatter

1607 Aslach Thoreson Rigesemb 12/8  R.ark.  Kvittering fra Jesper Pedersøn at han av stefaren  Aslach Rigesemb Hob. har mottatt sin fars- og morsarv.  

1607 Niels Østuedt  (Ski)  og broren Thallck Topper i Garder. /10  R.ark.  Bygselsseddel for Suenndt Ollsønn,  boendes på Hellinne (Heli) fra Niels Østuedt  (Ski)  og broren Thallck Topper i Garder.

1608 Knudt Ennerssøn Rigesemb  7/9  R.ark.  Rikets  stevning fra Knudt Ennerssøn Rigesemb av Suenndt Ollsen for  en  sak på Heli  i Sp.berg.

1608 - Aslach Thoresøn overtar Riggesem. På hustruen Jøran Einersdtr.'s  vegne blir fortatt odelsbytte med hennes bror Knud Einarsøn. Einer Olufssøn og Ragnhild Knudsdatter på Riggesem/9/9  dipl. R.A.  Lensmann i Mossedal, 2 l.r.menn og tingskriver utsteder arveskifte-brev  etter avdøde Einer Olufssøn og Ragnhild Knudsdatter på Riggesem i Hob. (arvegods var  Søndre Hellen i Sp.b., Topper i Garder, Riggesem, Sandager og Melby i Hob.,  Søle  i Ingedal). Det var odelsbytte mellom KnudiEjnertsøn og Aslach Toreen på hustruen JøraniEjnersdtr.'s  vegne.    Orign. på papir, 5 segl påtrykt   -   gitt fra høyeste.r.advokat Hjelm.

1608 Kolbiørn Truelsen/10  Dom mellom Knudt Ennersønn, Hob.  og Suenndt Ollsønn i Sp.berg angående  rett til å bo på Helline (Heli)  gård.-vises til rikets stevning  7/9 1608 Kolbiørn Truelsen på Melløsse i Rygge pantsetter til Peder Paaske 6 lpd og 1 rem. mel  i Riggesum i Hob. for 15 rdr.

1609 Aslach Thoresøn på Rigesem 30/7  Pantebrev til Halffour (Bovum) 8 lpd salt i Eyck på Hurum foe 32 rdr.

1609 Knud Einersøn på Rigesem. hellig torsdag  (3/5  ell. 14/9)    Makeskifte mellom Tallach Oluffsen Topper i Garder og brorsønn Knud Einersøn på Rigesem.

1614 Aslak Rigessenn 2 søgne etter st Pauli conv. dag   Riggesem  FOL VI-97 Henrich Treier i Oslo, mot Aslak Rigessenn og Iver Pederssøn for gjeld. Aslak påstår at restgjelden vedkommer hr. Laurits. (dvs Spydeberg pr.bol)

1630/31 og 1642  Elleff Sigtun i Kråkstad eier 3 lpd 1 rem. pantegods i Rigesem.

1634  Sameieskog 26/6  dipl. R.A.   6 l.r.menn i Mossedal samt tingskriver Anders Povelsen, udskifte en sameieskog mellom gårdene Skjolden, Fjeld, Gudslund, Bovem, Rigesem, Krog Vestre

og Krog Øde, kunngjør eiernes overenskomst om en annen skog, som ikke vel lot seg dele, således at man på hvert spd skyld skulle kunne hugge årlig 8 tylvter sagtømmer, samt sperrer og annen last og til husbehov; såvidt skogen tålte.   Dat  sameieskogen med underskrifter.

Orig. på 2 ark papir,  seglene påtrykte.    Levert fra Rigesem  i 1853.

1645  Aslach Rigesemb Koppskatten   opsidder  Aslach Rigesemb, hans kvinne, en dreng og en pike.

1645  Aslach Rigesemb Koppskatten   opsidder  Aslach Rigesemb, hans kvinne, en dreng og en pike. (Hustru Jøran Einersdtr.'s og sønnen Lars (Lauritz) og ei datter?)

1649 Lars Aslachsøn bruger. Ble bygdelensmann. Matr. Rigesem fuldgaard  som Lars bruger, schylder til Aslach ibd. 17 lpd. mel, till Elloff Sigtun i Krogstad sogen 3 lpd.  Et støche eng der wnder kaldes Sandagger 1 fr. mell.

Aslach byger.   Skatt 4 dr.

Aslach Rigesembs jordegods:  I  Riggesem  1 spd  12 lpd 1613-1640 og 1 spd  

9 lpd 1641-1648;  i Heli Sp.b. 1/2 spd i 1613, 1 1/2 ell. 2 spd  1618-1648;  i Melby  Hob.

1 fr 1613-1648;  i Sørle  Ingedal  1 fr 1613- 1643;  i Nærbøl Hob. 1 spd  5 ell. 10 lpd  

1618-1648;  i Bovim  Hob. 1 lpd 1618-1646;  i Espenes Skiptvet  1618;  i S. Glende

Sp.b. 3 lpd 1 rem. 1624-1636;  i Giekstad  Vestby  1 lpd salt 1623-1646;  i Jaren  

(ved Melby i  Hob.).  7 1/2 lpd 1646/47.

1639 - 1664 Lars (Lauritz) Rigesem var gift med Elin Mattisdatter. Hennes far het Mattis Schulberig (Skulberg). Lauritz var lensmann i Hobøl ca 1657.

Lars (Lauritz) eier i Rigesem 1 spd 2 lpd 1647-1657;  i Jaren 1/2 spd 1647-1657;  i Melby  1 fr 1648-1657;  i Nærbøl 2 spd 1649-1652.

Jøran Rigesem  eier 2 spd i Heli  og 2 spd i Nærbøl i 1649-1656. Ellef Sigton eier 3 lpd  1649-1652,  denne del overtatt av Suend Østby i 1662

Lars og Elin sine barn:

Hans Lauridtzøn (Laursen) f 1646

Aslach Laursen f.1656

Enken Jøran Rigesem og Lauritz  eier 1 spd 12 lpd  1656-1661.

Opsiddere:  Aslach Riggesem  1613-1624;  Christopher Riggesem 1639;  Aslach og Lars

(Lauritz) Riggesem 1643-1645;  Lars (Lauritz) Rigggesem 1649-1689;  Christopher og

Lars Riggesem  1693-1702;  Ingebret Halvorsen Riggesem  1711-1723;  

Torp brukes under Riggesem  1641/42.

1654  Laurits Rigesson (Riggesem) 21-4 Heli Spydeberg  utsteder Tinglyst pantebrev fra til Søren Pedersen Moss på gården Hellen til pant for 300 rdr mot renter 18 rdr og 2 rdr i ferskmat pr år.

1655  5-4  Laurits Rigesøm. Spydeberg  Berger  vedr. Gjeteberg og Riggesem. Laurits Kioss mot Mattis Schuberig på hans sønns v. for førstebygsel av Berger. For Mattis møtte hans værsønn Laurits Rigesøm. Vedrører også Groffs jordegods og Giedeberig i Tomter s. R   tb  11/73a-73b

1657 Lauritz Rigesemb Kvegskatten -opsidder Lauritz Rigesemb;   6 hester, 30 nøt, 6 svin, 10 sauer, 2 gjeiter.

1662 Laurits Riggesem 18/2 pantsetter til Hans Holmsen Børter alt det gods han arvet etter

sin salige værmor (fra Skulberg i Sp.berg).

1663  Hans Lauridtzøn, 21-9  Stenulrød Spydeberg Rigesem På Stenulrød i Sp.berg hr Hans Lauridtzøn, medtjener til Sp.berg menighet på sin fars hr Laurits Lauridtzøns v. mot hans landbonde Torkel Stenulrød for åbod og ulovlig skogshugst på gården Stenulrød.  -  Fremlagt besiktelse av 11-6-1651. Torkel påstod m.a. at han hadde tatt virke til et tyriverk i Tretterstykket, som Hobøl sogns folk hadde tatt seg til bruks i Stenulrøds skog. R    tb 13/17b-19b

1664 Lauridtz Aslachsen Riggesemb Manntall  1 1/2 spd 2 lpd tg;  Lauridtz Aslachsen bruker 3 fr 1 lpd tg og enken Jøran bruker resten;  sønn Hans Laursen 18 år;  tjenere Niels Jacobsen 19 år og

Anders Efvensøn 58 år;  husmann Jacob Jocumsen 70 år,  hans sønn Knud Jacobsen 18 år

krøpling,  Erich Laursøn 50 år,  Knud Biørnsen 45 år.

Jøran Rigesemb, enke. Manntall Rigesemb  -  ds skyld enken Jøran bruker halvparten og Lauritz Aslachsen resten; sønn Aslach Laursen  8 1/2 år; 

husmann Erich Lauritsen 51 år  m/sønn Lauritz Erichsen 6 år.1664  Laurits Rigesemb  9-2 fra Spydeberg R  tb 14/2a Ting i Spydeberg.  Tinglyst avståelsesbrev fra Laurits Rigesemb til Hans Holmsen Børter på at alt det gods som Laurits Rigesemb arvet etter sin salige værmor, er pantsatt til "hanem" (Hans Børter?) for 100 rdr. Dat. Kristiania 18.2.1662.

1664  Laurits Rigesæmb 17-2M  tb. 1/2a).Velass Berrød mot Laurits Rigesæmb for resterende kirkelandskyld.

1664 - 1685 Elin Rigesemb 20-2 lot oppbyde gården Støchen i Ås til gjenløsning. (M tb. 1/5b).

1664  Elin Riggesem 5-7. Fogden pålegger Laurits Riggesems hustru Elin Riggesem, slekt og venner å ha flittig opagt og forvaring over Laurits i hans nåværende rasenhed. (M tb.1/16b - 17a).

1664  Elin Riggesæmb Jaeren sak mot Guri Grimbssrød (og mot Ener Grimsrød for ulovlig skoghugst i Jarens eier. 20-12 M  tb. 1/28b - 29a

1664 Elin Riggesemb Åssum  sak mot Arne Bliksland om 9 lpd i Aasimb i Spydeberg sogn.

20-12 M  1/29a-29b

           

1664  Elin Rigesemb sak mot en stor del av almuen (i Hobøl) for resterende skatter m.v. som hennes mann Laurits Rigesemb hadde lagt ut mens han var lensmann. Riggesum   fra Sp.berg  Åssum 20-12(M tb. 1/29a).

1665  Laurits Rigesemb og hustru Elen Mattisdatter Rigesemb Åssum  Spydeberg solgte

Tinglyst kjøpebrev til Villats Berød i Hobøl og hans kvinne  til på 11 1/2 lpd i Aasemb i Sp.berg m/B over hele gården for 60 rd, dat. Rigesemb 13-2 1661. 10-2 R  tb  15/5b

1665 Elin Riggesemb sak mot endel almue, m.a. Tosten Daller og Guri Grimsrød ved deres sønner Rolf Eng og Ener Grimsrød, for gjeld. 17-4 (M tb. 1/34a).

1665 Elin Riggesemb sak mot Lauris Boffuemb og Ragne Narrebøll for skade som deres hester har gjort på en kornbråte.  5-10 (M tb. 1/40a).

1666 Elin Riggesemb sak mot Ener Grimssrød for at han skal ha hugget sagtømmer i Jarren skog. 16-1 (M tb.1/44b).   

1669 Elin Riggesæmb fikk sak mot seg for gjeld fra Anders Bentsen, borger i Hølen, 14-1 (M tb.2/8a - 9a).

1669 Elin Riggesæmb fikk sak mot seg fra Hans Huamb for tømmer som Laurits Riggesæmb i sine fornuftige år, mens han var bygdelensmann, hadde bekommet av saksøkeren til Svelgens sager.    14-1 (M tb. 2/13a - 14a).

1669 Elin Rigesemb fikk en sak mot seg Riggesum fra Rolf Eng for en dom hun har forhvervet over ham på at hans salig far skulde skylde henne 4 rdr.  14-1 (M tb. 2/14a)

1669  Peder Torp, nevnt ved gjeld.  Se Hoff Øde gård.

1671   Finn Rasmussen overtar odel i Jaren;    

1671  Ellen Rigesæmb fikk sak mot seg for resterende rettigheter Cornett G.H.Holstein 28-7 (M tb. 2/94a - 94b).

1671 Laurits Riggesem fikk åsetesak mot seg fra Hr. Hans Lauritsen, sogneprest til Sp.berg Se Spydeberg - Stønnerud   R  tb  21/27b-30a Hr. Hans Lauritsen, sogneprest til Sp.berg mot Guri Krog, Laurits Riggesemb, Olef og Hans Gudsland, Laurits Bovind, Askel Bovind, Anders Field og Ener Schiolden, alle i Hobøl s for at de på sin sameiemark har gått over sognedelet og falt inn i Spydeberg pr. bols gård Stenerud-skogen i Sp.berg s..  Fogd, lensmann og lagrett fra begge sider tilstede på åstedet.  Til lagtinget.  

1673  Helge Jonsen løsgjenger og tilforne tjent på Rigesemb,  siktet for våbenfald 27-5.  Fogden mot Tore Narffuestad til tjenestedreng, Ougden Braattis sønn Ole, Guttorm Nummestads bror Giest, Peder Kiendtzlij på Berrød eier, Kristoffer Berrøds dreng Knut, Anbjørn Rød tjenestedreng, Ole Hoffuenn tjenestedreng. Laurits Boffuems sønn Gabriel, Helge Jonsen løsgjenger og tilforne tjent på Rigesemb, Helge Læppestad, Anders Hansen Krog, Gulbrand Jarren husmann hos Find Jarren, Enedr Torkelsen løsgjenger, og Christen husmann på Vienn eier for våbenfald på Nordre Mærrum 20. mars (M tb. 3/45a-45b).   

1673 Elin Rigesemb sak mot seg for gjeld av Peder Arnesen på Østre Schielfaass mot, Tore Holdt, Nils Holdt, Gullik Houg, Askil Boffuemb, Tore Tompter og flere for Gjeld.   16-10 (Mtb. 3/56a).   

1676 Elen Rigesemb sak mot Olef Nees i Hovin s. for 4 års folloug av et lite pikebarn, som Elen har fostret, årlig 5 rd.  Dessuten 4 rd for kostning av begravelse.   4-4 Dom.   R  tb  25/2a-2b

1678 Laurits Lauritsen Riggesemb siktet for gjeld 300 rdr og odelsskatt av det pantsatte gods Hællenn, hvilket pant saksøkeren ikke er fornøyd med. Hællen skylder 2 skipd. til saksøkte og 1 fr. til Spydeberg anneks Hællenn. - Laurits Riggesembs hustru Elin møter for ham i hans desperate svakhet. (M tb.15/25b - 26b).

1681  Laurits Rigesems hustru Elen Mattisdatter Riggesemb  Heli Søndre    Spydeberg      vedr.  Riggesem i Hobøl Åstedsak på Syndre Hellen fra Lars Arnesen på Moss ngående Syndre Hellen, som ble pantsatt for 27 år siden, da Laurits Rigesem overdro gården til salig Søren Persen. Fremlagt en dom dat, Rød i Hobøl 17.9.1678. 4-10    R   tb  28/16a-16b

1681 Elen Rigesemb  Åstedsak mot seg for Syndre Hellen (Heli Søndre ) utsat fra 4 oktober.  Fredrik Løgen møtte for sin værsøster Elen Rigesemb, " i hennes mands store svaghed". Elen påstår at gården Syndre Hellen var så god som til 300 rd, da hennes mann overdro den til salig Søren Perdersen. Gården skylder 2 skpd. med bygsel over 9 fjerdinger, til Laurits Lauritsen på Bragernes. Siden Søren Pedersen overtok gården er skogen brent, og mye er hogd til sperrer og ryddingsland.Takst: Gården kunne være verd 260 rdr.da Søren Pedersen overtok den,  -  nå bare 230 rdr. R  tb  28/23b-24a

1685 (Riggesemb).  Innløst 10 lpd til lensmann i Enebakk og i 1686 innløst ytterligere 6 lpd,  slik at odelsskatt for 16 lpd avgikk.

1699  Holm Svensen eier 10 lpd;  besidder Christopher eier 18 lpd;  Hr Michell Mogensen  

eier 4 lpd..  Opsidder eier 1 spd 6 lpd 1686 og 1 spd 12 lpd  1693-1717;  i 1723 eier opsdder og medeiere ds.

1684 Christopher Amundsen gift med Maren Lauritzdatter

1699 Amund Christophersen

1700-1800

1704 Engebret Halvorsen gift med Ingeborg Larsdatter

1711 Ingebret Rigesem oppsidder skoskatten

1723 Engebret Halvorsen; eiere: opsidder og medeiere; Matr. fullgård  Rigesem m/Langeland og Torp;   Skog til husbehov og litt smålast;   ligger i sol-li og er lett-rint; utsed: 1 td bl.korn, 23 td havre m/plaser, 1 set erter, 2 set lin og hamp: avler 60 lass høy;  

3 hester, 11 kreaturer, 16 sauer og gjeiter;  skyld 1 spd 12 lpd tg, kan forhøyes med 18 lpd tg.

Husm.plasser: 

Sullebroe m/Hans Pedersen, sår 3 qv. havre,

Nye Sandager m/Erik Jacobsen, sår 2 qv. havre,

Løfaas m/Niels Hansen sår 1 qv. havre (nylig ryddet  -  kan ei forbedres); 

1723 Engebret Halvorsen Rigesem (1667-1754) og hustru Ingeborg Larsdatter (Aslachs barnebarn) (1654-1733) makeskifter med Ingeborgs søstersønn Mathias Christophersen Søndre Heli.  20/11  Pb 1,  Mathias overtar hele

Heli Søndre av skyld 2 spd havremel og betaler vel 83 rd.  Mathias og hustru Jør? Jensdatter avgir 5 1/2 lpd 12 bmrk tg samt tilsvarende skyld havremel i Rigesem.  Gjeld etter Mathias avdøde bror Enner Christophersen, som vist i skifte dat. 26/10-1723.  Mathias overdrar til sammen 16 lpd tg i Rigesem til Engebret Halvorsen.  Mathias hadde arvet sin sal. fars Christopher Amundsens åsetebrev på Rigesem 23/9-1696.  Underskr. på Rigesem  av Engebret Halvorsen og Mathias Christophersen.   Tv  Olle Field   Askil Smedebøl.

1739 Riggesem-ejer, nevnt som er husm.pl.

1748 Ingebret Halvorsen Rigesem var formynder for Kirstine Andersdatter for hennes fars, mors og brors arv i alt vel 47 rd.  Ingebret R. betalte pengene til hennes mann Anders Baatolfsen .  Underskrv. av A.B.   Tv  Knut Jensen Grimsrud   Hans Tolfshuus. 12/10  Pb 1-646  

1755 Halvor Engebretsen og Thore Larsdatter. Etter disse var der ingen barn.

Enken Thore ble derefter gift med Svend Aasmundsen, også dette ekteskap var barnløst.

Svend Aasmundsen ble senere gift med Maren Larsdatter, en søsterdatters datter av Thore Larsdatter.

1773 Christian Bergersen fikk skjøte 28/9  fra sin mosters mann Halvor Engebretsen - for

12 lpd tg m/B over hele Riggesem, samt føderåd for livstid for Halvor Engebretsen m/hustru.  Underskr. på Riggesem av H.E. og C.B.   Tv Peder Erichsen Baavie   Truls Knudsen Grimsrud.

1775 Christian Bergersen kjøper Riggesem 18/2  Pb 2-523  Halvor Engebretsen på Riggesem og hustru Thore Larsdatter selger til hustruens søstersønn, som har hans søskenbarns datter Ingeborg Hansdatter til ekte - av dragonkv. Riggesem 12 lpd tg m/B - samt odels- og arverett over hele gården, kjøpesum 2.683 rd.  Kjøpesum skulle dertil gi fullt opphold for Halvor og hustru for livstid.   Underskr. på Riggesem   Tv  Truls Knudsen Grimsrød    Peder Erichsen Baavim

1775 Halvor Engebretsen Riggesem og Christian Bergersen Foss, kontrakt: 28/9  Pb 2-539

Christian Bergersen kjøpte v/skjøte 18/2-1775 12 lpd tg m/B i Riggesem m/odel og åseterett over gårdens fulle skyld 1 spd 12 lpd tg tilstår Halvor Engebretsen og hustru for livstid, eller så lenge de ønsker, skal vedbli å bruke og bebo den part Christian Bergersen hadde kjøpt.  Christian Bergersen måtte ikke flytte til eller bruke gården uten tillatelse av Halvor Engebretsen.  Christian Bergersen og hustru Ingeborg Hansdatter lover å gå Halvor Ingebretsen og hustru Thore Larsdatter til hånde for livstid eller så lenge de ønsker.  Halvor Engebretsen lover å betale de påbudte skatter.    Underskr. på Riggesem av H.E. og C.B.   Tv     Peder Erichsen Baavi    Truls Knudsen Grimsrud.

1776 Christian Bergersen er innsatt til 1. arving 18/3 konf. 12/4  Pb 3-7/8  Testamentet konfirmert av kongen for Halvor Engebretsen Riggesem og hustru Thore Larsdatter, hvor Christian Bergersen er innsatt til 1. arving mot å utbetale til disses arvinger 1.200 rd, samt til Elen Erichsdatter 300 rd.

1775 18/2  Pb 2-523  Halvor Engebretsen på Riggesem og hustru Thore Larsdatter selger til hustruens søstersønn Christian Bergersen, som har hans søskenbarns datter Ingeborg Hansdatter til ekte - av dragonkv. Riggesem 12 lpd tg m/B - samt odels- og arverett over hele gården, kjøpesum 2.683 rd.  Kjøpesum skulle dertil gi fullt opphold for Halvor og hustru for livstid.   Underskr. på Riggesem         Tv  Truls Knudsen Grimsrød    Peder Erichsen Baavim

1775 18/2 Pb 2-538  Kontrakt mellom Halvor Engebretsen Riggesem og Christian Bergersen Foss.  Christian hadde skjøte fra 1773 28/9   fra sin mosters mann Halvor Engebretsen -

12 lpd tg m/B over hele Riggesem, samt føderåd for livstid for ham m/hustru.  Underskr. på Riggesem av H.E. og C.B.   Tv Peder Erichsen Baavie   Truls Knudsen Grimsrud.

1775 28/9  Pb 2-539  Halvor Engebretsen Riggesem og Christian Bergersen Foss, kontrakt:

Christian Bergersen kjøpte v/skjøte 18/2-1775 12 lpd tg m/B i Riggesem m/odel og åseterett over gårdens fulle skyld 1 spd 12 lpd tg tilstår Halvor Engebretsen og hustru for livstid, eller så lenge de ønsker, skal vedbli å bruke og bebo den part Christian Bergersen hadde kjøpt.  Christian Bergersen måtte ikke flytte til eller bruke gården uten tillatelse av Halvor Engebretsen.  Christian Bergersen og hustru Ingeborg Hansdatter lover å gå Halvor Ingebretsen og hustru Thore Larsdatter til hånde for livstid eller så lenge de ønsker.  Halvor Engebretsen lover å betale de påbudte skatter.    Underskr. på Riggesem av H.E. og C.B.   

Tv     Peder Erichsen Baavi    Truls Knudsen Grimsrud.

1776 18/3 konf. 12/4  Pb 3-7/8  Testamentet konfirmert av kongen for Halvor Engebretsen Riggesem og hustru Thore Larsdatter, hvor Christian Bergersen er innsatt til 1. arving mot å utbetale til disses arvinger 1.200 rd, samt til Elen Erichsdatter 300 rd.

Svend Aasmundsen Riggesem og hustru Thore Larsdatter, hvorved de gjør hverandre til arving etter seg.  

1782-1820 Svend Aasmundsen Riggesem og hustru Thore Larsdatter, opprettet et testamente hvorved de gjør hverandre til arving etter seg.  22/11  Pb 3-650 

1782 Svend Asmundsen (1822–1869) ble senere gift med Maren Larsdatter, en søsterdatters datter av Thore Larsdatter. Svend hadde så gården. Derefter gikk den over til hans sønner

1783 3/2  Pb 3-177  Christian Bergersen og Svend Aasmundsen makeskifteskjøte, hvorved den første overdrar til den siste 12 lpd tg i gården Riggesem for 898 rd.  I påtegning på skjøtet ble straks anført protest.  

1783 Svend Aasmundsen Riggesem skriv til å utbetale de stipulerte 600 rd etter testamentet til Halvor Engebretsens arvinger.  Se testamentet.  3/2  Pb 3-179

1783 Protester fa arvinger 15/2  Pb 3-178  Hans Gulli, Halvor Schiestad og flere arvinger etter Halvor Ingebretsen Riggesem - deres protest mot forannevnte skjøte.  

1783 8/7  skjøte fra Andreas Andreasen til de to eldste sønner Hans og Andreas på salg

av Skøyen for 1400 rd (klage på skiftet 1792 4/1).

1794 døde Andreas Andreassen Skøyen. Hans kone Jøran Riulsdtr. levde siden i uskiftet bo

1800 -2000

1801 Svend Aasmundsen (46 )f. ca.1755 Huusbond, Bonde. Svend er gift i sitt andre ekteskap med Maren Larsdatter, (38)

Folketellingen viser:

Svend og Maren sine barn:

1. Halvord Svendsen (1793-1794)
2. Aasmund Svendsen (1795-1812)
3. Halvord Svendsen, (4) f.1797 eller (1793) Neste eier av gården.
4. Baltzar Svendsen, (1) f.1800

• Christian Christophersen, (23) Gift 1 gang, Arbeider,
• Andreas Jensen,(20) Ugift. Tiener,
• Berte Pedersdatter,(36) Ugift. Tiener
• Kistine Larsdatter, (22) Ugift, Konens syster, 22 (alder).
• Johane Jensdatter, (18) Ugift. Tiener,
• Ane Hansdatter, (15) Utgift. Tiener,

1820 - 1869 Halvor Svendsen (1797-1869) får overdratt skjøtet for Riggesem av sin far Svend Aasmundsen for 16 lpd tg for 1000 spdr. tl 6/4  Pb 6-322 . Halvor var gift med Anne Helene Andreasdatter (1801-1876) Skøyen

Folketellingen viser:

Halvor og Anne Helene sine barn:

1. Thorkild Anton Halvorsen(1821-1850) Riggesem
2. Svend Martin Halvorsen (1824-1901) Riggesem
3. Hans Christian Halvorsen (1826 - 1898) Riggesem
4. Andreas Theodor Halvorsen (1828 -1897) Riggesem Neste medgårdeier
5. Hanna Lovise Halvorsdatter (1831- 1895) Riggesem
6. Johan Wilhelm Halvorsen (1833-1901) Riggesem Neste medgårdeier
7. Carl Henrich Halvorsen (1834-1907) Riggesem Neste medgårdeier
8. Gunhild Mathea Halvorsdatter f. 1837 Riggesem gift med Kristian Blixland. Ingen barn.
9. Alette Sophie Halvorsdatter.(1839 - 1881) Riggesem, far Halvor Svendsen. A. ble gift med Ole Edvard Larsen Kvilesjø (1844-1912) Kråkstad. De fikk datteren Marie Kristine Kviesjø
10. Ragna Helene Halvordsdatter f. 1842
11. Ole Richard Halvordsen f. 1843 Riggesem
12. Emil August Halvordsen (1847-1921) Riggesem Neste medgårdeier

1865 Halvor Svendsen: under folketellingen 69 år fra Hobøl Husfader,  gaardbruger, selveier og gift med Anne H. Andreasdatter (65) fra Spydeberg

Halvor og Anne sine barn:

1. Theodor Halvorsen (38)(1827-1896) Hobøl hjelper faderen med gaardsbruget
2. Johan Vilhelm Halvorsen (33)(1832-1901) Hobøl hjelper faderen med gaardsbruget. Ble gårdens neste medeier
3. Karl Halvorsen (31) (1834 -1907) Hobøl hjelper faderen med gaardsbruget. Ble gårdens neste medeier
4. Emil Halvorsen (19)(1846 -1921) Hobøl hjelper faderen med gaardsbruget
5. Gunhild Halvorsdatter(29) Hobøl hjelper moderen med husholdn
6. Alette Halvorsdatter (27) Hobøl hjelper moderen med husholdn

• Johan Hansen (19) Hobøl Sveiser (Kvægvokter)

Andreas Theodor Halvorsen (1825-1896) Riggesem

1900 Johan Halvorsen (1832-1901) Hobøl husfader, ugift gårdeier og medeier Karl Halvorsen f. 1835 Hobøl ug husfaderens bror. Fra Folketellingen.

• Emil Halvorsen f. 1847 Hobøl ug husfaders bror, Rentier,
• Lene Antonsdatterf. 1851Spydeberg  Husbestyrerinde, gift. Bestyrer husholdningen, fra
• Hans Ottosen f.1882 Hobøl ug tj, Visegut,
• Theodor Ottosen f.1883 Hobøl ug tj, Gårdsarbeide
• Svend Ottosen f.1887 Hobøl ug Husbestyrerindes søn,
• Emilie Lauritsd.f. 1872 Skiptvet ug Tjenestejente,
• Ole Svendsen f. 1835 Enebakk Tjenestegutt1910 Emil Halvorsen f. 1847 Tomter Husfader. Ugift gårdbruker

1910 Folketellingen: Emil Halvorsen f. 1847 Tomter Husfader. Ugift gårdbruker.

• Helene Antonsdatter f. 1851 Spydeberg Tjener, husholderske
• Ole Svendsen f.1835 Enebakk Tjener, stallkar
• Inga Antonsdatter f.1888 Svendal Ugift budeie
• Anna Antonsdatter f.1891 Svendal Ugift tjener. Husgjerning
• Christoffer Grimsrød 1863  Tomter Ugift renteneist og bankkasserer
• Karl Østereng f. 1884 Spydeberg gift husfader, gårdsforpakter og håndtverker/maler

Carl Henrich Halvorsen (1834-1907) Riggesem

Emil August Halvordsen (1847-1921) Riggesem

1910 - 1948 Karl Sæbø (1878 - 1962) Hjørundfjord tok over gården. Karl Sæbø gikk på en privat lærerskole i Volda fra 1896. I

I 1900 var Karl lærer og kirkesanger i Vestre slidre. Bosted: Snortheim. Så flytta han østover og kom som lærer til Kråkstad folkeskole. Her i Kråkstad ble han kjent med

Marie Kristine Kvilesjø (1884 - 1912) Kråkstad og de giftet seg i 1909. Hun var Halvor Svendsens datterdatter. Hennes far var Ole Edvard Larsen. Hans far: Johan Olsen Sæbø.

Året etter fikk Karl og Marie ei datter Alette Sofie. De hadde det samme tatt over drifta på Riggesem. Kort tid etter i 1911 døde Marie Kristine fra barn og ektemann.

1919 Dette året fikk Karl Sæbø ordnet med skjøte på Riggesem fra Emil Halvorsen Riggesem for 70000 kr. tl 23/4  Pb 26-389.

Samtidig ble det tinglyst en ektepakt mellom Karl Sæbø og frk Helene Kvilesjø, hvorunder særeie under påtenkt ekteskap.

Enkemannen Karl ble gift andre gang i 1916 med Anne Helene Olsdatter Kvilesjø (1876-1956) Kråkstad, en eldre søster av Marie.

Anne Helene Olsdatter ble født i Kråkstad. Foreldrene giftet seg i 1872 og het: Ole Edvard Larsen Kvilesjø (1844-1912) og Alette Sophie Halvorsdatter (1839 - ) Født på Riggesem av faren Halvor Svendsen.

Anne Helene var i 1891 og i 1900 bosatt på Kvilesjø i kråkstad og arbeidet med "Husgjerning"

1902 Middelskoleeksamen ved Brevik høiere almenskole. 1904 artiumeksamen som privatist ved Kristiania katedralskole. 1905 tok hun tileggsprøve ved Kristiania lærerskole, tok forberedende prøve i filosofi. Studerte filologi og tok i 1910 eksamen i latin og tysk. Bosatt i Kristiania, Theresesgt. 45 som ugift student "filol".

1910 -1916 Underviste hun i latin ved et gymnasium fram til hun flyttet til Riggesem i Hobøl.

1916 Anne Helene giftet seg med enkemann og svoger Karl Sæbø (Hans andre ekteskap).

Karl og Marie Kristine sitt barn:

1. Alette Sofie Sæbø (1910-1995) Kristiania Ble gift 1. gang med Gunnar Johannes Wold. Gift 2. gang apoteker Lauritz Andreas Clausen Schmidt

Karl og Anne Helene sine barn:

1. Ole Johannes Sæbø (1917-2009) Kristiania. Han ble den neste eier av gården.
2. Maria Kristine Karlsdatter (1920- 1920) 10.2 Hjemmedøpt av sin far. Døde før dåpen ble stadfestet i kirken.1920 Folketellingen dette året viste arbeidsfolket på gården:

1920 Folketellingen dette året viste arbeidsfolket på gården:

• Kristine Nordstrøm f.1891 Sverige. Tjener ugift. Ute og innepike
• Margot Kristiansen f.1905  Kristiania. Tjener ugift. Hushjep (innepike)
• Emil August Riggesem (1847-1921) Hobøl ugift. Losjerende, alderdomssvak, litt formue.
• Christoffer Grimsrød f. 1863  Hobøl ugift. Losjerende formue, alderdomssvak.
• Marie Nilsen f. 1856 Sverige. Ugift losjerende.
• Johan Sæbø f. 1893 Hjørundfjord ugift:  Gårdsfullmektig, arb. for gårdbruker.
• Paul Paulsen f. 1895 Kristiania. Ugift, tjener, gårdsarbeider
• Hans Berger f. 1898 Hobøl, Tjener, Ugift, gårdsarbeid
• Inga Smedsrud f. 1894 Id. Ugift, sypike.
• Anna Larsen f. 1882. Hp. enke, budeie
• Petra Hansen f. 1894 Hobøl.  Annas datter, ugift fjøspike, budeie
• Antonie Larsen f. 1910 Kristiania. Annas datter, forsørges av sin mor
• Oskar Larsen f. 1912 Kristiania. Annas sønn, forsørges av sin mor
• Emil Erlandsen f.1895 Sverige.Ugift, tømmerhugst, losjerende
• Karl Viktor Fransen f. 1893 Sverige .Ugift, tømmerhugst losjerende
• Konerad Johansen f. 1896 Bergen. Ugift. Tømmerhugst losjerende
• Oskar Knashøy f.1897 Solør. Ugift, tømmerhugst. losjerende
• Albert Henriksen f.1883 Tryssil. Ugift, losjerende
• Vendel Anderson f.1896 Sverige. Tømmerhugst. Losjerende

Karl Sæbø hadde en rekke kommunale tillitsverv, han var aktiv i bondeorganisasjoner og landbrukets faglige foreninger.

• Karl Sæbø var ordfører i Hobøl herredstyre 1917-1919 og 1923-1925
• Styreleder i Hobøl Sparebank 1940 - 1944
• Nestformann i styret for Fellesmeieriet i 1946.
• Styreleder i Østfold fylkesskolestyre i flere år.

Helene Kvilesjø Sæbø døde i 1956 og ble bisatt i Det gamle Krematorium Oslo. Hun ble 79 år.

Karl Sæbø døde i 1962 og ble bisatt i Østre Krematorium i Oslo. Han ble 84 år.

1948 Ole Sæbø (1917-2009) fikk skjøte på gården.

Kilder

Eivind S. Engelstad, Storgårder i Østfold, Aschehaug 1959

Sverre Tveten, Slektene Sundbye i Nordby, Nesting, - Haugland.