Thyge Dolva (1905-1985)

Thyge Dolva (1905-1985). Foto: Rjukan Arbeiderblad

Thyge Dolva (f. 16.3.05 i Mælum, d. 6.5.1985, Rjukan) var en markant skikkelse på Rjukan i sin levetid. Familien flyttet til det nye industristedet i 1911, og Thyge gikk ut fra gymnaset på Rjukan i 1922. Siden 1914 var han en overbevist sosialist, og var i en periode medlem av både den revolusjonære organisasjonen Mot Dag og det norske kommunistpartiet. Da han fylte 70 uttalte han at arbeiderbevegelsens kamp hadde vært hans hovedinteresse siden gutteårene, og at den russiske revolusjonen var den største begivenheten i hans levetid. Han fikk derimot avsmak på utviklingen i Sovjetunionen etter Stalins utrenskninger, og meldte seg ut av kommunistpartiet. Han var deretter mangeårig medlem av Arbeiderpartiet.

Det heter at Dolva gjerne kunne ta spaserturen sin til Rjukans finere strøk – Villaveien. Da han ble spurt hvorfor han vandret der, var det spøkefulle svaret at han gjorde det for å styrke klassehatet. Ifølge Arne Ording var det i mellomkrigstiden ikke noe sted i Norge med så tydelige klasseskiller som på Rjukan, og Dolva vokste opp i denne krisetiden med nedskjæringer og steile fronter.

Dolva tok artium i 1924 og juridikum i Oslo i 1931. Etter noen år i Norsk Hydro jobbet han i Tinn kommune i ulike stillinger fra 1939 til 1976. Han var en av Rjukan Arbeiderblads faste teater- og filmanmeldere fra 1936. Dolva var også fast medlem av bibliotekstyret til Rjukan bibliotek fra 1930-tallet, og en ivrig låner. Han ble gjerne omtalt som et vandrende leksikon, og det sies at han kunne bygdeboka Tinnsoga på rams. Men han var særlig belest på arbeiderbevegelsens historie, noe han ofte skrev om i lokalavisa. I NRKs arkiver finnes det et radioprogram fra 1979 der han forteller om Det røde bibliotek på Rjukan, med programleder Arvid Weber Skjærpe.

I tillegg til hans forkjærlighet for klassekamp og historie, var han svært kultur- og kunstinteressert, og brukte mye av sin fritid på reiser til ulike kulturhistoriske severdigheter, gallerier og kunstmuseer. I 1983 dro hans ens ærend til London for å legge ned blomster på graven til Karl Marx, for å markere filosofens betydning for verdenshistorien og for arbeiderklassen. Han besøkte også Marx’ fødested i Trier.