Ton (Hobøl gnr. 32)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1949 Oversiktsbilde over Thon gårdsbruk, skråfoto. Utlånt av Østfold fylkes bildearkiv. Foto: Widerøe`s Flyveselskap A/S

Ton er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 32 i Hobøl, og ble gnr. 832 i Indre Østfold.

Gården er nevnt første gang i et middelalderdokument fra 1342. Et signal på at gården var tidlig delt finnes i I den «Røde Bok», biskop Eysteins jordebok, som var en matrikkel over kirkens jordegods.

s. 121«I 1401 eide Tomter kirke så meget i eiendommene til prestenes underhold: I Toen 4 ørtugers boll.»

s123 «I 1401 eide Hobøl Kirke så meget i eiendommene til prestens underhold: I Toen halvtredje ørtugs boll og dessuten et øres boll i den søndre gård.»

Gårdsnavn

Gårdens navn har vært skrevet på mange måter. To, Too søndre i 1342. Taon i 1514, Toon i 1575, Thonn i 1575,  Thoen i 1608, Thonen i 1611,  Thonn og Thoen i 1613, Thounn i 1615, Thoen i 1741, Toen i 1800, Thuun i 1801, Toen 1808, Thoen 1817, Toen i 1838, 1886, 1903. Navnet To betyr: «Gressplett» . I dativ: Tonni som i bestemt form Ton. (Kåre Hoel/Rygh)[1]. Kartverket skriver i 2025 gården som: Ton. Sørvest for skogseiendommen gnr. 832/52 ligger gnr. 8

Matrikkel, skatt og skyld

1723 Nr. 52[2]

1814 Nr. 32 . 750b 87b 66b

1838 Matrikkel[3] Nr 47. 8 Skyldaler, 2 ort, 21 sh.

1863 Matrikkel

1865 Matrikkel 41 løpenr 47

1950 Matrikkel[4] 32/1 Skatteskyld 15 mark 80 øre

1910 Gnr 32/1[5]

1941 Innmark 300 dekar, skog 735 dekar, såtte og beiteland 27,5 dekar, annen utmark 6 dekar. Mold og sandblandet leirjord.

1983 Dyrka jord 350 da, skog 640 da[6],

Dyrkning og husdyr

1657 Kvegskatten: 2 hester, 11 nøt, 3 svin, 10 sauer og 2 gjeiter.

1723  Matrikkel: "gården ligger i sol-li, men er tung-rint, "berg Sie" og dårlig jord til sæd"  utsed: 3/4 td bl.korn, 11 td havre, 1/2 set erter, 1 set  lin og hamp;  avler 30 lass høy;  2 hester,  10 kreature, 10 sauer og gjeiter; [7]

1820 Matrikkel: 2 hester, 9 storfe, 6 sauer,

1865 Folketelling: 2 hester, 10 kuer, 4 sauer 1 gris. Utsæd: 3/4 t hvete, 2 t rug, 1 1/2 t. bygg, 15 t havre, 1/8 et erter, 10 t poteter.[8]

1875 Folketeling: 4 hester, 2 okser, 12 kuer, 3 kalver, 4 sauer, 1 gris. Utsæd: 3/4 t hvete, 2 1/2 t rug, 2 1/4 t. bygg, 12 t havre, 1/2 t havre til grønnfor, 1/4 et vikker, 12 t poteter. 80 skålp frø[9]

1900 Folketelling: Husdyr, høner, korn/poteter. Ikke frukthage eller grønnsakshage.[10]

1941 Norske Gårdsbr.: 4 hester, 22 storfe, 25 ungdyr, 15 griser, 50 høner

1965 Norske Gårdsbr: 1 hest, 2 griser, 20 høner.

1981 Ingen dyr.

Eiendommens beliggenhet, grenser og utveier

Gårdstunet og hovedjordene ligger østvendt øst for Tonsåsen og jordområder vest for Igsiåsen skråner nedover mot jernbanelinja, østfoldbanens østre linje.Eiendommen grenser i nord til gnr. 831/1 i øst mot Elverød, mot gnr. 833/1 Igsi, i sør mot Vestre Eikeberg gnr. 835/1 og Granheim gnr. 832/5. Mot vest danner Tomterveien grense mot boligfelt på Knapstad. Vest for Tomterveien ligger en større skogseiendom gnr. 832/52 som er uskilt fra gården Ton. Vest for denne skogseiendommen opp til gårdstunet på Nordenga ligger gnr.837/1 Haugen. Nord for Nordenga ligger et dyrka område tilhørende gnr. 832/1Ton. Nord for denne dyrka marka ligger Sølvberg gnr. 826/10. Nordvest for denne jordeiendommen er det et lite grensestykke til gnr. 843/1 Berg. I vest ligger gnr. 838/1 Søndre Leppestad.

Ton har utvei i vest mot Tomterveien.

Mil.kart 48 av 1801 viser utveien for Ton sørover går til Oldtidsveien/Allmannavein like nord for Eikeberg. Nordover fra Ton går veien forbi Elverød, Humlerud og til Tomter kirke.

Kart av 1804, Jægerkorpskart viser at Ton har utvei nordover til Steentørt og Homlerud, en mindre vei direkte nord til Elverød. Østover går en vei nord for Toonhytta, Sørli og til Eikeberg. Sørover fra Ton går en vei til Knapstad. Midtveis på denne krysser denne tverrveien Oldtidsveien/Almannaveien.

Dette var hovedveienveien fra Christiania over fergeleiet over Glomma ved Onstad Sund til Sverige. I 1860 kom nyveien Chaussen fra hovedstaden til Ørje. Da det ble bygd  en ny vei av gårdene Homlerød, Elverød og Ton som gikk fra Tomter Kirke og ned til Chaussen ved Knapstad Linnestad. Tomterveien. Da Knapstad stasjon ble bygd på dugnad i 1911 bygde Hilmar Dingstad på Ton vei fra Tomterveien og ned til stasjonen . Denne bygde han og vedlikeholdt for egen regning. Først vel tyve år senere overtok kommunen vedlikeholdet av veien.

Jernbanelinja fra Kristiania, gjennom Tomter, Knapstad og til Spydeberg ble åpnet med trafikk i 1882. I 1911 ble Knapstad stasjon bygget av lokalbefolkningen. Ton så seg tjent med en direkte vei sørover Tonsåsen og til Knapstad stasjon. Veien ble da bygd i 1935.

Kulturminner

Kulturminne Løsfunn gjenstandbeskrivelse Gjenstands-ID UNIMUS Kulturminnesøk Koordinater
Brekke Nyere tid: Bismer af Jern med Stenlod. Stammen er rund; Loddet af Form som de sædvanlige "Bismerlodder", men uden Furer. Det er anbragt i samme Længderetning som Bismerens Stamme, omsluttet af 4 fra dennes Ende udgaaende Jernstænger. Haandtaget er som vanligt af Træ med en Hampesnor. Længden med Loddet, men uden krogen er 68 cm. Brekke i Tomter Sogn Hobøl Pgd., Smaalenenes Amt. (Nyere tid).Længden med Loddet, men uden krogen er 68 cm. C14039 59.644171, 10.984316
Ton Steinøks? «En gammel stenøks er funnet i jorden, ellers ingen fortidslevninger» (M. Østensvig)
Ton Sidespor jernbanen.

1894 30.nov. ble en to siders kontrakt tinglyst med tillatelse til å anlegge sidespor ved ton. Ton stoppested/sidespor «Kontrakt tinglyst mellom E. Dingstad og Jernbanestyrelsen for Norges Statsbaner om Anlagd sidespor ved Toen» (pb18-153 sak6)[11]

Middelalderbrev og Røde bok (RB)

Diplomatarium Norvegicum av 1342

(DN 1. Brev nr. 278) «Jordsalg på Knapstad fra Snare til Tjostolf» 26.april.[12]

Til alle menn som ser og hører dette brev, sender Arne Hallvardsson, prest i Hobøl, Haallvard Arnaldsso (og) Hallstein på Ton Guds og sin hilsen.» Halstein på Ton er medvitne til et jordssalg på Knapstad gård.

Her i brevet skriver han under på og setter sitt segl på at han har hørt og sett selger og kjøpers utsagd og ed på handelen. på originaldokumentet står det «Halstæin j TO»

Diplomatarium Norvegicum av 1557

(DN 14. Brev nr. 674 ) "Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet!"  11. juli.[13]

« « ikeens vidtner jeg, Hallstein, at jeg var en gutt omkring seksten år gammel, og jeg minnes nå tilbake åtti år, da jeg lå hoggen hos din god mor. Hun leget meg. Da sa hun til døtrene sine: «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud som er deres rette odel. (Gud) give at dere ser godt etter den»»

Biskop Eysteins jordebok, den «Røde Bok» (RB): Kirkens jordegods 1401:

Manus fra år 1390 - 1400. «Under Norges konge Erik av Pommern (Den røde Bog): Fortegnelse over geistelig gods omhandler Ton : s. 121 og s. 123.

1401 D.e.i året 1401 eide Tomter kirke så meget i eiendommene til prestens underhold:

«I Toen 4 ørtugers boll»(s.121)

«I Toen halvtredje ørtugs boll og dessuten en øres boll i den søndre gård.»(s.123)

Stattholder Povel Huifeldt,  Stiftsbog 1574 - 1577:

Thompte Annex til Haabell - ligger thill præstebole (i) Thonn , j (1) fiering biug (bygg).»(s.11b)

Bygninger

Forsikringsprotokoller gir kunnskap om bygninger og tunutvikling på gården.

1871 Branntakst med 8 bygninger på gårdstunet.[14]

  • Hovedbygningen på grunnmur av gråstein, oppført av tømmer med laft, bordkledd og malt utvendig samt tekket med takstein. 24½ alen lang, 13 alen bred, 6½ alen høy på sidene og 11 alen høy i gavlene.Første etasje inneholder: kjøkken med rappede vegger som er malt, inngangsrom, 1 rappet og betrukket stue, 1 værelse som er malt og 1 værelse med stokkvegger som er rappet og malt. Loftet er avdelt med tømmervegger og har 3 faste kammers som er rappede og betrukne. Bygningen hadde 18 vinduer, 1 dør, 1 port med et listverksformet dørblad, 2 pulter og 2-fags klapdør, 1 etasjes malmkakkelovn, 1 komfyr av malm, 1 trapp innvendig og 1 trapp utvendig, 1 dør til kjøkkenmellomkledning, 6 stykker mur, 1 verandagang innvendig og 1 dør utvendig. Undermuren er ikke pusset. Beregnes inntil videre for 50 Spd.Denne bygning takseres for 1000 Spd.
  • En bryggerhusbygning, 19½ alen øst for hovedbygningen, på grunnmur av gråstein; oppført av tømmer med laft, bordkledd og malt utvendig og tekket med teglstein. Den er 12½ alen lang, 8¾ alen bred, 4 alen høy på sidene og 7¾ alen høy i gavlen, og inneholder 2 rom, nemlig bryggerstue med bakeovn og bryggerpanne og ildsted samt kjøkken og melkekjeller. Bygningen har 1 skorstein, 3 vinduer og 2 dører. Takseres for 90 Spd. Undermur beregnes for 10½ Spd.
  • En stolpebod, 50 alen i nordøst fra hovedbygningen, stående på 9 stolper. Oppført av tømmer med laft, bordkledd og malt utvendig og tekket med takstein. Den er 15½ alen lang, 11¼ alen bred, 6 alen høy på sidene og 10¼ alen høy i gavlene, og inneholder 2 rom og loft, med 2 dører, 1 port innvendig og 1 dør utvendig. Takseres for 180 Spd.
  • Den nordre ladebygning, 34 alen fra stuebygningen, oppført av tømmer med loft og tekket med takstein. Den er 29½ alen lang, 13¾ alen bred, 7 alen høy på sidene og 11½ alen høy i gavlene, og inneholder 5 rom og et loftsrom, med dobbelt port foran laden. Lysåpningen er tilføiet. Takseres for 300 Spd.
  • Et maskinhus, stående like inntil den nordre ladebygning, oppført av bindingsverk med bordkledning og med halmtak (ikke tekket med takstein). Det er 16½ alen langt, 16½ alen bredt, 4 alen høyt på sidene og 8 alen høyt i gavlene, med dobbelt port, og inneholder verksted og lagerrom. Takseres for 50½ Spd.
  • En Saue- og svinestald, staaende lige ind til den nordre Ladebygning ved siden af den Plads i Forbindelse med Aabning, opført af Tømmer med Loft, bordklædt paa Ydersiden og belagt med Tagsteen, er 11½ Alen lang, 7½ Alen bred, 4 Alen høi paa den ene Side og 6¾ Alen høi paa den anden Side, indeholder 3 Rum, har 3 Døre, 3 Fag Vinduer, samt Loft og beregnes for..... 30 Undermuren opføres ikke anført, men beregnes for 5½.
  • Et fæehus, (fjøs) staaende lige ind til den nordre Ladebygnings søndre Fag, med friheden derfra i Forbindelse med Aabning, opført af Tømmer med Laft og med Halmtag, som ikke er tekket med Tagsteen, er 16 Alen langt, 14 Alen bredt, 4½ Alen høit paa Siderne og 7½ Alen høit i Gavlen, indeholder 13 båsrum, 3 Vinduer, 2 Døre, og beregnes for .................................... 50 Undermuren opføres ikke anført, men beregnes for 10 Spd.
  • Den søndre ladebygning, 53 alen øst fra bryggerhusbygningen, oppført av tømmer med loft, bordkledd på ytre side og tekket med takstein. Den er 29½ alen lang, 11½ alen bred, 7 alen høy på sidene og 11 alen høy i gavlen. Den inneholder 2 laderom, en lem og en skjædestue. I det første finnes stall med 5 spiltau, vognrom, 2 dører og dobbelt port for lasset. Takseres for 300 Spd. Lige inntil denne ladebygning står en eldre arbeidsbod med utbygning, bygget av gammelt materiale og med halmtak, som anses å være av mindre betydning og derfor ikke er tatt med i taksten.

1876 Branntakst dette året var det 11 bygninger på gårdstunet og disse er beskrevet under..[15]

  • En meieribygning bygning, ny, stående like inntil den nordre ende av bryggerhusbygningen. Oppført av Tømmer med laft, bordkledt og malt utvendig. Tekket med taksten. Bygningen er 8 3/4 Alen lang, 8 3/4 Alen bred, 4 Alen høi paa Siderne og 7 1/4 Alen høi i Gavlen, indeholdende 2 rum, 1 vandkar, 1 toetasjes kakkelovn med sotpipe, 2 Vinduer, 2 Dører og taksteres for .120spd. Grunnmuren ikke avpusset, men taksteres for 30 spd.
  • Et Vedskur, opført 48 Alen i vest for stolpeboden er 6 3/4 opført af bindingsværk med bordklædning og saltak. Malt utvendig og med tegltak. Bygningen er 10 1/2 Alen lang, 6 Alen bred, 4 Alen høi på den ene side og 7 alen på den annen side. Dobbelt dør. Et Locum med en bænk og et lidet vindu, rustet Hængsel og Undermuren opføret, men ikke anført, men beregnes for 2 Spd.
  • Et Vognskuur, oppført ved siden til søndre ende av nordre Ladebygning, men uden forbindelse foruten en døråpning. Av bindingsværk med kledd med bord og saltak. Tekket med med flis eller spon under teglsteen. Bygningen er 11 Alen lang, 8¼ Alen bred, 4 Alen høi på den indvendige Side og 6 Alen høi på den utvendige side, 1 dobbelt port, men forøvrigt ingen Indretning, beregnes for ........ 40 spd.

1903 Branntakst hvor det er kommet til en ny bygning[16]

  • En Bygning stående like inntil nordre ende av søndre låvebygningen. På stenrøyser. Oppført av bindingsværk med bordklædning og med tegltak. Bygningen er 6,6 m lang, 7 m bred, 4,30 m høi på innsiden, 2,2 m høi på utvendig side. Inneholder 1 Rum, har 1 dobbelt dør. Taksteres for — — — 250. Stenrøysene taksteres for kr 10.-


1919 Branntakst [17]

  1. Hovedbygning  tidligere takst kr 8350.00 på gråstensmur og cementblokkmur.  Opgført dels av laftet tømmer og dels av planker i reisverk, utdvendig bordkledt og oljemalt. Delvis tekket med flis og bord med teglsten.26 m lang 8 m bred og 5,0 høi til taket. Bygningen har i nordig ende et vestvendt fløybygg. 3 m. lang 10,7 m. bred og 5,3 m. høi. Paa den søndre ende har bygget en tilbygning under samme tak. Denne 5,25 m. lang, 2,30 m. høi og har samme høyde  som den øvrige bygning. Ved hovedindgangen er oppført bislag med betongtrapp. Inddelt til beboelseshus i dels 2. og dels 1½ etage med bedre utstyr. I 1ste etage 7 værelser 2 kjøkken 2 ganger med trappeopgang til 2. etage som har innredet 9 værelser og 2 alkover. Rummene er dels tapetsert og malet, dels panelt og malet. I bygningen 3 grunnmurte piper. Under bygningen har 2 kjældere med cementert gulv. Innlagt elektrisk lys, vann og komfyr.Takst …………………………………… kr 55.000.00derav for indredning . kr 4000.- ovn og komfyr 2000 lysinnredningen.1000.-
  2. Bryggerhusbygning, beliggende 11 m i øst fra no 1 som tidligere takstert.Takst kr. 1.800 derav for indredning kr 250.-ovn og bryggrue, 50.-
  3. Vognskurbygning, nytt oppført. Av bindingsverk, udvendig bordkledt på 3,85 m lang og 8,10 m bred og 3,4 m høi til taket. Innredet i to rum og loft. Bygningen er oppført på samme tomt som det under forrige forretning taksert vedskur, der er nedrevet.   Takst kr 3.000. Derav for stenrøyser kr 200.00
  4. Verkstedbygning som tidigere takstert. 20 m i vest fra no 1, oppført av bindingsverk, bordkledt og malt utvendig, tekket med bord og teglsten. 6.40 m lang, 6 m bred og 2.38 m høi til taket, hviler på stenrøyser uten verdi. Takst kr. 500.-
  5. Stolpebod  som tidligere tidligere takstert kr 1600.- er uforandret. Er oppført av laftet tømmer, bordklædt og malt udvendig, tækket med (bord) med bord- og teglsten. 9.77 m lang 7.10 m bred og 3.78 m høi til taket. 2 trapper. Hviler på trekstolper. Takst kr 2.520.-
  6. Den nordre ladebygning, 21,42 m øst for stolpeboden, tidligere takstert, Oppført av bindingsverk og bordkledt med teglsten tak. 35 m lang, 15 m bred og 6.30 m høi til gesimsen. Inneholder  kornlåve og underlåve samt stall med 4 spilltau og fæebinge,Tekket med flis og sten. Hviler på stenpillarer. Takst kr 35.000. Derav for stenpillarer og leskur kr 3000.
  7. Fjøsbygning tidligere takstert, stående like inntil den nordre låvebygnings søndre ende i forbindelse med denne via en dør. Oppført av tømmer med laft og med teglstens tak. 10.40 m lang, 8,67 m bredt, 2,52 m høit på sidene og 6,30 m høit på endene. Inneholder 3 båsrum, 5 vinduer, 2 dører. Gammel og dårlig. Taksteres for kr 2.000
  8. Et skurhus, no 11 i forrige forretning, er uforandretretning. Takseres for .200.-
  9. En jordkjælder overbygning, no 12 i forrige forretning er uforandret. Takseres for kr. 150.00
  10. En smie- og snekkerverksted tidligere takst kr. 600.00, staaende paa tomten like som før, oppført av bindingsverk, utvendig bordklædt og malt, tækket med bord og sten. Er 8.20 m. langt, 5.10 m. bredt og 3.25 m.høit til taket. Bygningen er indrettet i smie og snekkerverksted, har 1 ovn og pipe.Takst kr. 2000.- derav for smiebælg kr. 50.00, skruestikke og bormaskin . 150.00
  11. Grisehus, nytt oppført av planker i reisverk, 7 m. i nord fra no. 3. Er 7.5 m. langt og 7 m. bredt og 3.5 m. høit, indredet i et rum og loft, delvis bord- klædt, tækket med bord og sten, hviler på gråstensmur med betonggulv. Takseres for kr. 4000.-derav for indredning kr. 500.-
  • På gårdstunet var det to brønner. Uthusene hadde innlagt vann fra 1880 og hovedbygningen fra 1905.

1940 Toen gård ble rammet av lynnedslag og en voldsom brann og alle uthusene brant ned. Tre hester og 20-30 griser brant inne.

1941 Et år etter brannen ble det oppført nye uthus på Ton. ved hjelp av byggmester Sigvart Tomter.


Gårdssag nord for gårdstunet ?

1941 Norske gardsbruk [18]

  • Hovedbygning halvparten gammel, tilbygd i 1917[19]
  • Låve oppført i 1903. Delvis ombygd 1980-81
  • Fjøs 1927
  • Stall 1927
  • Svinehus 1912 og 1936
  • Garasje 1920


1965 Norske gardsbruk[20]

Våningshus 1917

Fjøs, stall, grisehus 1927 påbygd 1940

Garasje, vedskjul 1920

1983 Norske gardsbruk[21]

  • Våningshus ble revet og nytt bygg oppført i 1983.
  • Driftsbygning delvis ombygd i 1980-81.[22]
    Vann ble innlagt i uthusbygningene i 1880 og i hovedhuset i 1905

Husmannsplasser/Fradelte eiendommer

1401 Biskop Eysteins jordebok «Den Røde bok» s123 omtales Ton sin søndre gård. «I 1401 eide Hobøl Kirke så meget i eiendommene til prestens underhold: I Toen halvtredje ørtugs boll og dessuten et øres boll i den søndre gård.»  Dette kan tyde på at gården på det tidspunktet også hadde en «nordre gård» og at Ton var delt. (M. Østensvik) Ytterligere dokumentasjon på dette har vi ikke funnet.

Tidligere på gården har det vært omtalt at det har vært fire husmannsplasser.

  • Sørli husmannsplass og småbruk (Toonhytte på kart av 1804) (Tonspl. i 1865)
  • Nyland under Ton (Tonspl. i 1865)
  • Marisletta - (M. Østensvig) Ikke funnet dokumentasjon.
  • Tonsplass. - (Navn er blitt borte M. Østensvik) ( En flat sten nord for gården mener man har vært peisesten i den glemte husmannsplass» (M. Østensvik)


Kastet:

Kastet er nevnt av Kåre Hoel under gnr. 31 Elverød hvor plasssen er nevnt i forbindelse med næringsskatten i 1816.

På kart av 1817 skal være nevnt to husmannsplasser under Elverød. Dette er trolig  Smalopp og Kastet.

Navnet Kastet skulle komme av utkast, skråning hvor en rullet ned tømmer, tømmervelte.

Boplassen synes i skogkanten øst for dyrka mark og jernbanelinja og følgelig øst for gården Elverød med god utsikt til denne. I bakkant av boplassen  er det en skråning og fjellhyller, noen flatere terreng.  Videre mot nordvest ligger Ulvåsen.

Den boplassen vi har funnet grunnmurene på og har knyttet til Kastet ligger derimot  innenfor eiendommen til gnr. 32 Ton. Dette skaper en viss usikkerhet om det var her Kastet lå eller om den var lenger nord innenfor eiendommen til Elverød.


Mariasletten og Tonsplass:

M. Østensvig forteller i et gårdsnotat om Ton at hun har hørt om Marisletta - Tonsplass. - ( En flat sten nord for gården mener man har vært peisesten i den glemte husmannsplass» (M. Østensvik). Vi finner ikke noen egen dokumentasjon på disse to, men hennes fortelling peker heller ikke på hustuften ved Grensen til Elverød, Kastet.


Gnr. 32/2 Jernbaneanlegget. Eksproriasjon 1877/1878  (pb15-41) (pb15-387nr.29)[23]

Gnr. 32/3 Furulund. Eiendommen som ble skilt ut fra gården i 1902 er på ca. 15 da. Parsellen ble solgt i 1904 til Johan Hansen av Edvardt Hansen Dingstad for kr 1200. Johan Hansen bygde hus låve/fjøs og hønsehus. Hansen solgte til M. Øystese i 1917.[24]

Gnr 32/4 Sørli ble fradelt  som et selvstendig bruk i 1908. I den nye Indre Østfold kommune fikk bruket gnr. 832/4. Edvard Hansen Dingstad solgte plassen til Johan Karlsen for 3000 kroner (pb22-205).[25] I 2003/2004 ble jordveien gnr. 832/4 solgt tilbake til Ton.

Gnr. 32/5 Granheim. Eiendommen Granheim ble fradelt Ton i 1913. Dingstad ryddet en boplass på ca. 18 da og satt opp hus. Dette ble solgt i 1916 fra Hilmar Dingstad til Hans Grøstad for kr 6000 (pb25-154)[2] Siden til Arnt Andresen.


Gnr 32/49. Sørli sitt gårdstun, ble da en eiendom og fikk nytt gårdsnr 32/49.

Gnr 832/52 Består av  Thonsåsen- skogen vest for gnr 832/1 Ton.

Gnr 832/53 Består av boligområde vest for Granheim

Folketellinger - antall personer registrert på plassen

1801[26] 8 personer

1865[27] 5 personer

1875 [28] 6 personer

1891 [29] 9 personer

1900[30] 4 personer

1910[31] 5 personer

1920 [32] 11 personer

Folkene på gården

Fra gamle diplomer og dokumenter knyttet til Ton har vi fått kjennskap til navn, gårdssalg, eiendomsoverdragelse til kirken, rapporter om drift, overtredelses dommer, skatt, kirkebøker og folketellinger.

1300 - 1600

1342 Halstein på Ton, medvitne til jordssalg på Knapstad gård. Brev nr. 278 (DN 1.)

1514 - 1570

1514 Odd på Toen «leder for legd på 10 mann for betaling av skatt»

1557 «Likeens vidtner jeg, Hallstein» «.. «Dere har nå så gode eiendommer døtrene mine. Ton, Elverud og Humerud» 1557 Brev nr. 674 (DN 14.)

1569 «Bord Erigssenn y Kallerød y Ounssø att jeg war paa Kambo y Ryge sogenn søndagen nest epther Sancti Gregorir dag aar 1569 tha oplader jeg Bord for-ne then odels-løssenn y Toen y Tompther sogenn, som my quindes moder haffuer sold y wskyld hender til Arne Helleffssen paa Kambo y Ryge sogenn paa syn quindes vegne epther thy hun er rett.»

Med-underskrift av  Poell Christensen og Peder Huitfeldtz. Fra orignal på papir - 2 segl.  Innlevert 12/2 1957   Privatkommisjonen, Oslo  -  Erling Igsi.

1570 «Otther Ollsenn med konen Ingeborg Nielsdatters samtykke pantsetter

til Arnett  Helleffsøn 2 lpd skyld i Thoen  i Tomter sogn.  Datum  Krogstad sogn

Olajaften 1570.  Original på skinn -1 seglrem og utrevet hull etter 1 segl til»


1600-1700

Eiere av Toen  -  hele skylden er 5 fr. tg.

1600-1700 Hobel pr.bol eier 5 lpd tg.

1613 Askild Houg eier 18 lpd tg i Toen;

1613 Hans Toen eier i Fusker  2 spd tg;  

1618-1623  Hans Fusker (navnet bestemt etter hvor han bodde) 17 1/2 lpd tg i Toen

1624-1633 Hans Fusker eies 1 spd tg;  

1642-1661 Tosten Toen eier 6 lpd i Toen;

1649-1669  Christoffer Rød eier 14 lpd tg;  

1679 Toen er dragongård;  

1674-1693  Olle Grønlund Vestby eide 14 lpd tg;

1693-1700 Anders Hofvi eier 15 lpd tg;

1649-1700 opsidder eier 6 ell. 4 1/2 lpd tg;  


Opsiddere/brukere og rettsdokumenter:

1608 - 1614 Hans Thoen (Fusker) er nevnt som bruker

1608 Hans Thoen får sak mot seg for gjeld. 3 søgne etter vinternatten Hans Bødkier mot Hans Thoen i Tomter s. for gjeld. (FOL  II   44-45)

         

1611  Hans Thonen skylder for sagtømmer. 1 søgne etter toketirsdag. David Smid, borger i Oslo, mot Hans Thonen i Hobøl for skyldig sagtømmer og deler.  For H.T. møter Bård Kiennerødt. (FOL  IV 89)


1616-1624 Olluf Toen;  

1632  Thoenn i Mossedal     BH     13 segl

12 lagrettesmenn og tingskriver Klaus Muus gjør vitterlig at de var vidne til en påstevnet sak mellem sogneprest Hr Mads Jacobsen, Hobøl og Hans Fuscher, Tomter. Møtet ble hevet

med forlik på nærmere vilkår   -   ang. 1/4 tønne byg i årlig landskyld av Thoenn til

prestebolet. Heri vedlagt Hartvig Huitfeldt stevning, dat. skattebot 10/7 1632.


1639-1674 Torstenn Hansen (Tosten) Toenn;  f ca 1601  g.m. Torbiørg Knudsdatter.

Thostens Torbiørg sine barn: (Fra Igsiark)

  1. Haage Thostensen 8 år, f 1658
  2. Jacob Thostensen 6 år, f 1660.
  3. Borel Tostensdtr. nevnt 1699
  4. en datter NN  g.m. Siøfar Truelsen  nevnt 1693 og 1699.

1645 Torstenn Toenn, - opsidder hans quinde og en pige. koppskatten

1649 Thoersten bruger. Matr. fuld gaard; Toenn som, schylder til Christoffer Røe j Wesby soegen 14 lb. mel, till Hobøl presteboel 5 lpd. byg, til bunden selff 6 lpd. . Christoffer byger. Skatt 4 dr..

1657 Torsten Toen opsidder, kvegskatten,  har 2 hester, 11 nøt, 3 svin, 10 sauer og 2 gjeiter.

1664 Tosten Hansen 64 år i manntall på Toen  5 fr tg;  opsidder  Tosten Hansen 64 år;  husmann Peder Svendsøn svenske 50 år. (Husmannsplassen Sørli under Ton)

1664  Peder svenske værende på Thoenn var sammen med Jacob Vien vitner i en sak Gisle Øen , Øien, hadde mot Torsten Solberig for at Torstens kveg hadde ætt opp en kornbråte for ham. G.Ø. M  tb 1/16b

1664  Peder Svenske på Toen-Eier og hans kvinde Maren Monsd. fikk sak mot seg angående tyveri av en sau (M tb.1/22b-25b) fra Borgild Øvre Tompter

1665   Tosten Toenn var vitne i en sak på Føsker. Gunull Wegger mot Torger Fuscher ang. et lite stykke jord beliggende mellom Fuscher og Wegger. Vitner, m.a.: Tosten Toenn - var for 33 år siden hjemme hos sine foreldre på Fuscher -. (M tb.1/38b - 39b)

1669  Tosten Toen, har skyld til Hvitstein, Nordre Tinglyst Pantebrev fra Erik Mærumb, Ragne Knudsd., Ole Øen, Peder Gustuedt og Tosten Toen, alle i Hobøl, til Gunder Rød og hustru på 1 fjerding  skyld i Huidsteen for 10 rdr. Dat 30-8-1668. (M tb. 2/38b).

1671   Tosten Toen sak fra Fogden, mot Tosten Toen for ulovlig hugst i hans gårds skog.(M tb.3/4a - 6b).

1672 Kvittering for Thosten Thoen av Christen Eschillsøn,  Christiania. 18/9 (ell. 11/12) I.ark.  

1672 Kvittering for Thorsten Thoen fra Hans Toresøn Hull. 11/12  I.ark.

1673 Tosten Toen  -  budt sin påboende gård Toen til 3. års tage.(bygsel) 24/11  I.ark

1673 Tosten Toen fikk bygslet av Oelluff Webiørnsen gårdenToen.

1676 Christen Toen,  

1681  Toen. Tinglyst et kjøpe- og pantebrev fra Oluf Vebjørnsen Grønlund i Vestby til  (?)  på

gods i Tøenn (Toen) i Tomter s og Hofue i Garder s. Dat. 7-2-1681. (M tb.15/112a).

1685 Jacob Tostensen begjæres leie av Ton. Torbiørg Knudzdatter Toen begiærer at hennes sønn Jacob Tostensen må få drive en del av gården. Da var han mor, bror og jeg tilfreds. Underskr. av Lars Clemetsen.

1685  JacobTaastensen (Tostensen) får leie.  Lars Clemetsen samtykker JacobTaastensen etter hans mors  Torbiørg Knudsdatter Toens begiæring får leiet 1 fr. av gården Toen.

1679-1686 Tostens enke (Torbiørg Knudsdatter);  

1693 I.ark.  Sinfar (Sjøfar?) Truelsen Hobøl sogn avla sin lagrettes-ed for meg i Christiania.   Underskr. av H. Stochflet. 28/2

1693 - 1700 Siøfar oppsitter, eier 4 1/2 lpd.tg. Hobøl pr.bol eier 5 lpd, tg. og Anders Hofvi eier 15 1/2 lpd. tg.

1699  Siøphar Truelsøn  får kjøpe en del av Ton. Borel Thostensdatter selger til sin svoger Siøphar Truelsøn boende på Thoen i Tomter, hva hun arvet fra foreldrene  -  3 reemål.  Underskr. av Borel Tostensdatter. 28/2  I.ark.

1693-1700  Siøfar Toen,

Navnet Sjøfar kommer trolig av navnet "sjø og fare/reise". En som farer på sjøen, sjømann.

I tidligere gårdsnotat om Ton sier Martha Østensvig at "navnet Sjøfar kommer av Sivert og Sjur er en gammel navneform for slekten Rosensværd som i generasjoner har hatt betydelige eiendommer  og jordegods."

Denne tolkningen av navneformen er på kollisjonskurs med: Oluf Rygh, Lena Peterson, Finn Hødnebøs supplementsbind til Fritzners ordbok. "Sjøfar-navnet må tolkes som "sjøfareren".[5]

1700-1800

1700 Niels Toen;  

1711 Tosten Siøfarsen opsidder skoskatten: Toen måtte betale en slags luksuskatt, 3 skilling per par sko. Tosten betalte for «Skoe 2 par huer» som utgjorde 12 skilling dessuten 24 skilling fordi han hadde en lønnet tjenestepike på gården.

1718 Spydeberg  og Kirkerud. Anders Kirkerud og Ditlef Leppestad anla mot sergeant Christen Hougen, Ole Laim og Halvor Onstad ang.krigsbyte. «Den hest som Anders Kirkerud hadde tatt fra fienden 5 april 1716, kom til Toen i Hobøl samme dag»

1723 Tosten  Siøfarsen, (1676 -1763) oppsitter og eier sammen med Hobøl prestebol 5 lpd tg. Tosten var gift med Anna Olsdatter (1678 - 1749)

Tosten og Anna sine barn:

  1. Siøfard Tostensen (1715 - 1759) g. m.  Anne Aslachsdtr.
  2. Søster Tostensdatter gift med S. Tostensen
  3. Marie Tostensdatter gift med Anders Hansen Hollebøl
  4. Berthe Tostensdtter gift med Svend Bierkeschow
  5. Hans Tostensen Elverud

1752 Faren Tosten Siøfartsen, gammel og skrøpelig etter konens død, Anna Olsdatter, overdrar sin eiendom Toen til sine arvinger, skyld 1 spd tg m/B, samt m/B over 5 lpd tg til Hobøl pr.bol.  Arvinger var eldste sønn Siøfard Tostensen, som til sammen betalte de andre arvinger 240 rd for å få skjøte på eiendommen  -  til S. Tostensen, som benevnes svoger og værbror.  De andre arvinger var Anders Hansen Hollebøl på sin hustru Marie Tostensdatters vegne, Svend Bierkeschow på sin hustru Berthe Tostensdatters vegne, Hans Tostensen Elverud.  U.skr. på Gibsund av Anders Hollebøl, Tosten Siøfardsen, Hans Elverud, Svend Bierkeschow.  Tv Hans Berg       Erich Leppestad. (Pb 1-746)

1747-1759 Siøffar (Sjøfar) Torstensen soldat, Toen (1716-1759) g.m. Anne Aslachsdtr. (1725 - 1772) Da Siøffar døde 1759 giftet Anne seg med Helge Marcushusen Blixland ( 1732 - 1767)  (Helge Thoen)- fire barn.

Siøffar og Anne sine barn:

  1. Tosten Siøfardsen?
  2. Anne Siøfardsdatter f. 1752 gift med Tosten Jensen Kirkerud i Spydeberg. Sønn Jens f.1788
  3. Hans Siøfardsen (1753 - 1788)
  4. Aslach Siøfardsen (1756 - 1788)
  5. Maren Siøfardsdatter f. 1758

Helge og Anne sine barn:

  1. Syver Helgesen (1760- d. før 1790)
  2. Marcus Helgesen (1762-)
  3. Kierstine Helgesdatter gift med Thomas Gudmundsen Auten i Spydeberg
  4. Marthe Helgesdatter ?
  5. Maria Helgesdatter f. 1767 ble gift med Eener Gudmundsen, Melleby

1762 Skifte etter avdøde pikebarn Marie Siøfardsdatter på Toen.  Arv til:  moren Anne Aslachsdatter, bror Hans Siøfardsen, bror Aslach Siøfardsen, søster Anne Siøfardsdatter, halvbror Syvært Helgesen, halvbror Marius Helgesen.  Skiftebrev bekreftet av S.C. Haderup.   Kunngjort på vårting 21/2-1763. (Pb 2-231)

1768  Skifte etter avdøde Helgie Marchussen på Toen.  Gården utlagt til enken Anne Aslachsdatter.  Eldste sønn Siever Helgesen, sønn Marcus og datter Kristine Helgesdatter, yngste datter Marie Helgesdatter, sum gård utlagt 10 lpd 5 26/27 skpd tg  -  230 rd.  Skiftebrev bekreftet av S.C. Haderup, ble tinglyst 20/2-1769. (Pb 2-342)

1772  Skifte etter avdøde Anne Aslachsdatter på Toen.  Gården utlagt til barna 1.  Sønnen Hans Siøfardsen, 2.  Sønn Aslach Siøfardsen, 3.  Datter Anne Siøfardsdatter,

4. Sønn Syver Helgesen, 5.  Sønn Marcus Helgesen, 6. Datter Kierstine Helgesdatter, 7. Datter Marthe Helgesdatter  -  tl 6/7-1775. (Pb 2-533)

1775 Thoen skylder 1 fr bygg uten/B til Hobøl pr.bol, betalt med penger. I 1868 nevnt at landskylden var innløst og presten fikk denne betalt av KUD. (PA)

1783 Hans Siøfardsen (1753 - 1788) får kjøpt Toen av arvingene etter avdøde Siøfard Tostensen og Helge Marcussen m/flere, nemlig Aslach Siøfardsen, Syvert Helgesen, m/fl deres andeler innbefattet kjøperens andel til samme skyld 1 spd for 700 rd v/skjøte dat. 24/10. (Pb 3-214)

1786  Toen, 5/4 fr tg pantsetter Hans Siøfardsen til Overformynderiet for hans søster Anne Siøfardsdatters arv.  Avl. 6/7-1789. (Pb 3-311)

1789  Toen, 1 spd tg er v/skifte etter Hans og Aslach Siøfardssønner utlagt i arv til deres søsken for 1.400 rd. 26/5  (Pb 3-491)

1790 Tosten Jensen, Toen f. 1751 på hans umyndige sønn Jens Tostensens f.1788 vegne får skjøte på Toen, 10 lpd tg m/B over ekstra 5 lpd tg, skjøter Marcus Helgesen m/flere (Pb 3-544)

Tosten Jensen kom fra Kirkerud og var gift med Anne Siøfartsdatter Ton.( 1752-1788)

Tosten og Anne sitt barn:

  1. Jens Tostensen f. 1788

Tosten Jensen giftet seg på nytt i 1789 med Olia Hansdatter Berg f. 1754

Tosten og Olia sine barn:

  1. Anne Tostensdatter  (1791-1863)  gift med Daniel Madzen Carlstad i Skiptvet
  2. Hans Tostensen f. 1795 til Kirkerud
  3. Andreas Tostensen f. 1799 til Hoelstad i Aas

Tosten Jensen pantsetter Toen, for 10 lpd tg, samt m/B over 5 lpd mer, til vergene Hans Røed, Amund Hvidsteen, Svend og Gunder Schoug for vel 388 rd  -  de umyndiges midler.  Avl. 3/10-1791, 3/9-1799.  (Pb 3-546)

1790 Jens Tostensen får seg utlagt Toen, 7 lpd 1 remål, 1 11/17 bmrk tg er v/skifte etter Anne Siøfardsdatter på Kirkerud i Spydeberg 5/2-1790 utlagt 509 3/4 rd til hennes sønn (Pb 3-578)

1790 Kierstine Helgesdatter  Toen, 5 lpd m.m. er v/skifte etter Syver Helgesen Bøhler i Spydeberg utlagt til Kierstine Helgesdatter og avdøde Anne Siøfardsdatter Kirkeruds barnebarn for 350 rd.   (Pb 3-607). (Pb 3-578)

1791 Tosten Jensen Toen, vel 2 lpd 2 remål tg samt del m/B over 5 lpd, skjøter Thomas Gudmundsen Authen på hans hustru Kierstine Helgesdatters vegne til Torsten Jensen på den siste umyndige sønn Jens Tostensens vegne for vel 190 rd. (Pb 3-605)

1800-1900

1801 Folketellingen[33] forteller at dette året bodde Thosten Jensen, (50) sammen med sin kone Olia Hansdatter (47) og Thosten sin sønn  Jens Thostensen (13) Ane Thostensdatter (10) Hans Thostensen, (6), Andreas Thostensen (2), Hos familien bodde også

  • Aslach Andersen (22) tjener
  • Kistine Jensdatter (18) tjener

1806 KUD nr 2. Thoen nr 83 Hobøl; benif. gods til Hobøl pr.bol skylder 1 fr. byggmel; uten bøxel betales med penger etter korntakst.

1809 Jens Tostensen (1788 - 1840) tar over eierskapet til gården.  Faren Torsten Jensen er oppsitter.

Ca. 1814/15 KUD nr 10 Thon nr 83; samlet skyld 1 spd. 5 lpd.tg; benif. skyld 5 lpd. til Hobøl pr.bol;

Ca 1820 Thon; full skyld 1 spd. 5 lpd. tg., ny skyld 9-3-15; benif. skyld til Hobøl pr.bol        5 lpd. tg. løs landskyld.; opsidder Torsten Jensen; 2 hester, 9 fe, 6 får; skog til salg og husbehov; takst 3888-4-2; ingen anmerkning.

1840 Det fortelles at Jens Torstensen var ugift og tungsidig. Han døde bare 52 år. 1840 - 1864 Hans Torstensen ( 1795 - 1864) Kirkerud fikk skjøte av sin bror Andreas og svoger Daniel Matzen. Hans  ble gift med Kirstine Madzdatter

1840 - 1864 Hans Torstensen ( 1795 - 1864) Kirkerud fikk skjøte av sin bror Andreas og svoger Daniel Matzen. Hans  ble gift med Kirstine Madzdatter

Hans og Kirstine sine barn:

  1. Anne Marie Hansdatter f. 1824    ble i 1852 gift med Nils Edvard Johannessen f. 1821 Tunby, Spydeberg.
  2. Inger Helene Hansdatter f. 1833  ble i 1858 gift med Ole Hansen Moen f. 1829 , Spydeberg.

1849 P.reg. II  lnr 47 Toen, nytt nr 41, skyld 8dr 2ort 21sh, gml nr 41, skyld 1 skind 5 lpd tg

Da var 5 lpd tg benif. til Hobøl pr.bol.  Avlest 3/2 1868  Pb 13-387.

1859 KUD nr 43 og 44, Thoen, landskylden 1/4 spd. bygg in natura; tilføyet innløst i 1868.

1865 - 2025 1865 - 1894 Jens Abildgaard, Bærøe (1839 -1914) Hobøl fikk kjøpt Toen for 5.500 Spdlr av Hans Torstensen arvinger ved Nils Edvard Johannessen og Ole Hansen. Jens Abildgaard var 26 år  gift med Maren Johanne Weydahl fra Våler (1841 -1902) (24 år).  De fikk ingen barn.

1865 - 1894 Jens Abildgaard, Bærøe (1839 -1914) Hobøl fikk kjøpt Toen for 5.500 Spdlr av Hans Torstensen arvinger ved Nils Edvard Johannessen og Ole Hansen. Jens Abildgaard var 26 år  gift med Maren Johanne Weydahl fra Våler (1841 -1902) (24 år).  De fikk ingen barn.

Under folketellingen 1865[4] året bodde hos familien:

  • Thorvald Johannessen (26) tjenestedreng fra Hobøl
  • Grete Olsdatter (26) tjenestepike fra Svindal
  • Rikka Hansdatter (14) tjenestepike fra Hobøl


1868 KUD nr 53 tidsrom 1851-76; Toen innløsning av jordavgiften og betalt 32-0 spdr den 28/1.

Jens Abildgaard drev meieri og ysteri på Toen i mange år. Han kjøpte opp melk, kjernet smør og ystet ost. De ferdige varene ble kjørt til Oslo med hest for salg.

1875 Under folketellingen bodde hos Jens Abildgaard og Maren Johanne Bærø:[6]

  • Johan Herman Hansen f. 1853 Meieribestyrer fra Hobøl
  • Inger Julie Johannesdatter f. 1852 fra pydeberg budeie
  • Julie Fredrikke Magnusdatter f. 1854 Hølan Tjenestepoike
  • Hermann Larsen f. 1860 Legdelem fra Hobøl

1891 Folketelling viser at Jens Abildsgaard[34] og Maren Johanne Bærø bodde på Ton sammen med:

  • Johan Herman Hansen Lippestad f. 1853
  • Karl Kristiansen f. 1872
  • Henriette Kristiane Larsdatter f. 1865 Indgangsjente, tjener
  • Kari Knudsdatter f. 1860 Gol i Hallingdal, Budeie.
  • Ragnhild Richardsdatter f. 1879 Kristiania - losjerende tilhørte familien
  • Gunhild Marie Bærø f. 1811 Spydeberg, enke lever av sin formue.
  • Larine Larsdatter f. 1834 Spydeberg tjener, Indgangsjente, lever av sin formue, ugift.

1908 Jens Abildgaard kjøpte øvre Rygge av enke Helene Rygge for kr 22.000

1914 Jens Abildgaard døde i 1914 av hjertefeil på gården Rygge. I omtale i avisen nevnes han som en av Hobøl største eiendomsbesittere. Den største av hans eiendommer var Bærø, som Hobøl kommune og konsul Petterson strides om å få overta.

1894 Edvart Dingstad (1841-1921) Spydeberg fikk kjøpt Ton av J.A. Bærøe Han var gift med Annoline f. 1850. Edvart drev gården , men bodde i Spydeberg. Han fikk blant annet igang ei dampsag 1894 på Ton med sidespor til jernbanen.

1900-2000

1900 Folketelling[8] viste at på Ton bodde:

  • Hilmar Edvardsen f. 1876 Spydeberg. Eierens sønn. Gårdsbestyrer for faderen,
  • Ragnhild Johannesdatter f. 1854 Askim Husbestyrerinne
  • Martin Hansen f. 1886 tjener, fra Spydeberg (I bryggerhuset)
  • Hermand Olsen f. 1878 jordarbeider, fra Sverige? Hører til famiien. (I bryggerhuset)


1902 - 1950 Hilmar Reinhart Edvartsen Dingstad (1877 - 1969). Hilmar fikk overta farens Edvart Dingstad sitt skjøte på Ton 3. nov. 1917 for kr 25.300.[35] (pb 26-7)

I de første årene drev Hilmar Dingstad gården sammen med sin eldstebror Hans Dingstad. Hans kjøpte imidlertid skogseiendommen Melhagen ved Rena og flyttet til Østerdalen.  

Hilmar Dingstad ble i 1911 gift med Gunda Sofie Nilsdatter Bovim (1885 - 1967) fra Hobøl

Hilmar og Gunda sine barn:

  1. Torhild Aasta Hilmarsdatter Dingstad f. 1912 gift med malermester Dolmar Knutson i Stockholm f. 1912
  2. Agnes Dingstad f. 1913
  3. Ruth Dingstad f. 1914 gift med disp. Kåre Gundersen Spydeberg f. 1913
  4. Eva Dingstad f. 1916 gift med gårdbr. Ragnvald Melleby Rakkestad f. 1914
  5. Marie Dingstad f. 1921 g. m tekn. Nils Joel Jekstad f. 1927
  6. Edvart Dingstad (1924 - 1955) han ble gift med Inger Johanne Skipperud, Kjos i Skiptvet f. 1930

1910 Folketellingen[36]

  • Hilmar Dingstad f. 1875 Spydeberg Trelasthandler og gårdbruker
  • Gunda Bovim, f. 1885 Spydeberg Husholderske
  • Elen karterud f. 1884 Spydeberg Tjenestepike
  • Sigurd Evensen f. 1888 Bærum Tjerer og gårdbruksarbeider
  • Olaf Karlsen f. 1896 Bærum Fattigunderstøttelse.

Folketelling 1920[37]

Hilmar Reinhard Dingstad f. 1877 Spydeberg Trelasthandler og Gunda Sofie Dingstad f. 1885 bodde på Ton sammen med barna: Torhild Asta f. 1911, Agnes f. 1913, Ruth f. 1914, Eva f. 1916

Hos familien bodde også:

  • Hilda Kristine Bovim f. 1878 ugift svigerinne hjelper til i huset hos sin svoger.
  • Konrad Nilsen f. 1897 Hvalset uggårdsarbeider
  • Nils Gustav Hansen Hauger f. 1895 Spydeberg forpakter gården
  • Anne Helene hauger f. 1887 Spydeberg husmor
  • Olga Marie Hauger f. 1820 Hobøl


Hilmar Dingstad gårdeier, trelasthandler og lokalpolitiker

  • Kommunale verv som Hilmar Dingstad hadde: «Herredsstyre, formannskap, ligningsnemnd, formann i fattigstyret, elektrisistetsverket, skogrådet, skogsutvalget, Hobøl pleiehjem, skjønnsmann og domsmann. Alle verv var frivillig og ulønnet. Formannen i fattigstyret fikk dog 50,. kr. til skrivepapir og porto.» (M. Østensvig).
  • Trelasthandler og har tatt patent på mange landbruksredskaper.
  • Dingstad dampsag. Edvart Dingstad hadde ei mobil dampsag.  Først dampsag på østsiden av jernbanelinjen ved Ton. Edvart Dingstad hadde i 1894 fått avtale med Jernbanestyret om å anlegge eget sidespor for jernbanen beregnet for lastevogner og lokomotiv ved Ton. (pb 18-153) Virksomheten her opphørte etter få år og ca. 1911 ble saga satt opp ved Knapstad» /Bølebrønn» .
  • 1911 kjøpte Hilmar Dingstad av Anton Engebretsen Knapstad eiendommen Østli. Eiendommen ligger mellom gårdstunet på Østengen og «veien» fra Knapstad st. til Ton og øst for Knapstad skog.
  • Her ble det siden anlagt en beredskapsbrønn for Aslak Bøhle for Knapstad Sag og Høvleri. Mellom denne og Tonsveien satte Hilmar Dingstad opp en hestestall, Dingstad Dampsag og smie.
  • 1913 ble fortsatt skåret noe sagtømmer på Dingstad dampsag Knapstad.
  • 1916-1918 Den gamle mobile dampsaga ble stående på Knapstad og Hilmar Dingstad lånte ut saga til Aslak Bøhle. I 1919 kjøpte Aslak Bøhle Sagtomta av Anton Engebretsen på Knapstad. Da kunne han disponere en eiendom på 9,25 mål, eiendommen inntil jernbanen mellom Tonsveien og Furulund.
  • 1911 Spydeberg Sag og Høvleri. 1911 den 8. november kunne Øvre Smaalenene meddele: Hilmar Dingstad hadde planer om å anlegge et høvleri og sagbruk ved Knapstad stoppestad  som skulle drives med elektrisk kraft fra Spydeberg. Hobøl herredstyre hadde innvendinger mot dette og han fikk ikke tillatelse til å innføre elektrisk kraft fra Spydeberg til Knapstad. Dette medførte til at Hilmar Dingstad kjøpte Skulbergs dampsag med ca .7 mål ved Spydeberg Stasjon for kr 4000.  Spydeberg herredstyret hadde gitt klarsignal for å levere Dingstad elektrisk kraft til å drifte sagbruket. Dermed flyttet brødrene Dingstad sitt planlagte anlegg til Spydeberg.
  • 1922 Utleie gården Ihlebekk  H. Dingstad bygde Ihlebekk ved Knapstad stasjon. Denne solgte han i 1934 til Hobøl Samvirkelag for kr 35.000
  • 1932 Tonsveien. Hilmar Dingstad bygde vei fra Knapstad Stasjon til Ton. Vel tyve år seinere overtok Hobøl kommune veivedlikeholdet.
  • 1941 Lillehammer dampsag: Aksel Busch, Spydeberg, Aslak Bøhle og Hilmar Dingstad Knapstad sammen med to andre investorer etablerte et interesseselskap. Dette overtok Villa Hønen og Hønen skog i Norderhov for kr 46.222.40. med diverse utvidelser og kontrakter. Hoffs Bruk & Alme og Brodal.Trelasthandel under krigen innebar også handel med okupasjonsmakten. Dette ble etter krigen gjenstand for rettsforfølgelse med konsekvenser for eierne. Eiendommen ble satt under off administrasjon. I 1958 ble eiendommen solgt til Østlandske Blindeforbund for kr 35.000
  • 1840-1960 Skogseiendomer. Hilmar Dingstad hadde skogseiendom i Såner, ved Bærø/Haserudskauen Karlstad skog. (Solgt i 1956 for 14 000 solgt til Thorhild Knutsson m.fl.)
  • 1840 -1956 Torvstrøfabrikk i Sør-Odal med sidespor til jernbanen. ble solgt dette året.
  • Tomter jernstøperi. Hilmar Dingstad eide jernstøperi i Tomter i noen år: (Bedrifter langs Hobølelva)



1950 - 1955 Edvart Dingstad (1924 - 1955) fikk ta over gården av sin far for kr 92.000. Han ble gift med Inger Johanne Nordby (1930 - 2006). Hun var datter av Hilmar Skipperud og Aslaug f. Skjolden

Edvart og Inger Johannes barn

  1. Hilmar Dingstad f. 1953

1955-1974 Inger Johanne Nordby Dingstad (1930-2006) tok over gården da mannen døde brått i 1955. Ton ble drevet av forpaktere i mange år og en dansk gårsarbeider: Johannes Vingborg.

Inger Johanne ble i 1963 gift med Ole Thorvald Nordby og bosatte seg etter noen år i Vestfold.

Inger Johanne og Ole Thorvald sitt barn.

  1. Anne Karin Nordby f. 1964.

1974 - 2022  Hilmar Dingstad f. 1953 tok over gården etter sin mor. Hilmar ble i 1979 gift med Berit Kjus f. 1955 Hun var datter av Kristoffer Kjus og Agnes Høgemo.

Hilmar og Berit sine barn

  1. Inger Line Dingstad f.1980
  2. Karianne Dingstad f.1983
  3. Jens Edvart Dingstad f.1986?


2022-    Inger Line Dingstad f. 1980 tok over hovedgården gnr. 32/1 etter sin far i 2022 . Gnr 32/2

Kilder

  • Middelalderbrev Hobøl Historielag 2005 Einar Lundeby og Asbjørn Hjorthaug
  • Hoel, Kåre. Bustadnavn i Østfold. Utg. Solum. Oslo. 1994
  • Nasjonalbibliotekets arkiv av digitaliserte aviser.
  • Digitalarkivet, folketellinger, kirkebøker
  • Ingvar Hoff notat. Hobøl Historielag upublisert.
  • Historisk befolkningsregister
  • Hogne Holst. Slektsider www.hognes.net
  • Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest. Utg. Forl. Norske gardsbruk. Oslo. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Martha Østensvig. Gårdsnotat upublisert. Gnr. 32, bnr. 1. Thoen (Toen) av skyld M.16.52.

Fotnoter

Koordinater: 59.6330411° N 11.0264889° Ø


  1. ↑ Kåre Hoel https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121448048?page=55
  2. ↑ 2,0 2,1 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/91
  3. ↑ 1838 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/35474/4
  4. ↑ 4,0 4,1 1950 Matrikkel https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
  5. ↑ 5,0 5,1 1910 Foketeling https://media.digitalarkivet.no/view/36361/292
  6. ↑ 6,0 6,1 1983 Norske gårder https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=343&searchText=Hollebøl
  7. ↑ 1723 Matrikkel https://media.digitalarkivet.no/view/39137/91
  8. ↑ 8,0 8,1 1865 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/38003/68
  9. ↑ 1975 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/52028/557
  10. ↑ 1900 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/37017/294
  11. ↑ 1894 Tillatelse til sidespor på Ton https://media.digitalarkivet.no/view/20582/156
  12. ↑ 1342 Middelalderbrev https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092506088?page=33
  13. ↑ 1557 Middelalderbrev https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092506088?page=209
  14. ↑ 1871 Forsikringstakst https://media.digitalarkivet.no/view/83348/202
  15. ↑ 1876 Forsikringstakst https://media.digitalarkivet.no/view/83348/230
  16. ↑ 1903 Branntakst https://media.digitalarkivet.no/view/83349/69
  17. ↑ 1919 Branntakst https://media.digitalarkivet.no/view/83349/202
  18. ↑ 1941 Norske gardsbruk https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=217
  19. ↑ 1941 Norske gardsbruk https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=217
  20. ↑ 1965 Norske gardsbruk https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=49
  21. ↑ 1983 Norske gardsbruk https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=343
  22. ↑ 1983 Thon https://www.nb.no/items/1376fa98725efc88a0ff12e624a87c3f?page=343&searchText=Hollebøl
  23. ↑ Jernbaneverket https://media.digitalarkivet.no/view/20579/389
  24. ↑ 1917 Salg til Øystese https://media.digitalarkivet.no/view/20668/30
  25. ↑ 1908 Johan Karlsen https://media.digitalarkivet.no/view/20668/31
  26. ↑ 1801 Ft https://media.digitalarkivet.no/view/58211/14
  27. ↑ 1865 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/38003/68
  28. ↑ 1875 Folketeling https://media.digitalarkivet.no/view/52028/556
  29. ↑ 1891 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/52693/2088
  30. ↑ 1900 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/37017/293
  31. ↑ 1910 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/36361/293
  32. ↑ 1920 Folketeling https://media.digitalarkivet.no/view/73668/5874
  33. ↑ 1801 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/58211/14
  34. ↑ 1891 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/52693/2088
  35. ↑ 3.nov.1917 https://media.digitalarkivet.no/view/20668/28
  36. ↑ 1910 Folketeling https://media.digitalarkivet.no/view/36361/293
  37. ↑ 1920 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/73668/5874
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ton_(Hobøl_gnr._32)&oldid=2809502»