Årstalsliste for Tinn kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunevåpenet

Årstalslista for Tinn kommune er under arbeid. Innhaldet gjev ei oversikt over sentrale hendingar, stader, personar, verksemder og anna i kommunen frå dei eldste tider og fram til i dag. Lista er ikkje fullstendig, og ho vil i tida framover bli supplert og vidareført. Årstalslista vil dessutan få ei ny utforming med bilde, kart, statistikk, avisutdrag og anna som kan illustrera innhaldet. Meininga vidare er at det med grunnlag i lista, skal skrivast artiklar som utdjupar det som er nemnt her. Bakgrunnsstoff til artiklane kan ein mellom anna finna i bibliografien til Tinn. Til saman vil dei leksikale opplysningane og artiklane utgjera eit nettbasert oppslagsverk om kommunen si historie. Årstalslista er plassert på Tinn kommune si forside.

Forslag til endringar, tillegg, utbygging m.m. er velkomne.

1700-talet

1775

1800-talet

1810
  • Overbargamtsassessor (direktør) fra Sølverket på Konsberg ønsket på sin ekspedisjon til "Goustafjeld " i august å lete etter kobberforekomster i området. Videre ønsket han å måle Rjukanfossens høyde, noe han gjorde. Resulatet ble oppsiktsvekkende 452 alen og Esmark skrev i sin dagbok: " Dette Fossefald er det høieste av alle kjendte, ikke bare i Europa, men i den hele bekjendte Verden. Men det fører ikke den største mengde Vand." (Kilde:"Bemærkninger, gjorde paa en Reise til Gousta-Fjeldet i Øvre Tellemarken 1810" Topographiske Statistiske Samlinger, Udgivne af Det Kongelige Selskab for Norges Vel, Christiania 1812. NBO.)
1821
  • Christopher Hansteen, professor i astronomi og anvendt matematikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania besøker Vestfjorddalen sammen med - sitat: " Ingeniørkaptein Broch, Løitnant Munthe og Landskabsmaleren Johannes Flintoe." (Kilde:"Reise-Erindringer af Christopher Hansteen! Christiania 1859. NBO) Flintoe tegner skisser av Rjukanfossen.
1826
  • Johannes Christian Dahl og Mathias Wilhelm Eckhoff besøker Vestfjorddalen og tegner skisser av Rjukanfossen.(Kilde: Mathias Wilhelm Eckhoff;"Reisebok og Skisser fra Reiser 1826" Norsk Folkemuseum 1964)
1828
 Johannes Flintoe måla Rjukanfossen og Gaustatoppen. 
1832
  • Atrå kyrkje vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt Lindstows empiremodell. Den gamle stavkirken revet.
1839
  • Mæl kyrkje vart vigsla. Nybygg etter slottsarkitekt Lindsows empiremodell. Den gamle stavkirken revet.
1844

Dal kirke vigslet. Bygget om fra stavkirke til slottsarkitekt Lindsows empiremodell.

1858
  • Grev Paul-Edouard-Didier Riant reiste Scandinavia rundt sammenvevd sin bror Theodore. De besøkte også Vestfjorddalen for å se fossen Rjukan.
1860
  • Magasinet "Le Tour du Monde, Nouveau Journal des Voyages" trykker grev Riants artikkel "Voyages dans le 'etats Scandinavie", en artikkel som fikk det franske publikum til å oppdage Vestfjorddalen, Gausta og Rjukan. (Kilde: "Le Tour du Monde" 1860)
1861
  • Advokat Jules Verne besøkte, sammen med sine venner Aristide Hignard og Emile Lorois, Vestfjorddalen. Etter å ha lest grev Riants beskrivelser av Rjukanfossen, Gausta og gjestgiveriet på Dale ønsket også de å se det enorme fossefallet. Vennene bodde på Dale gjestgiveri og vennene lar seg imponere av maten - sitat: "Laks i alle former, ørret fra Telemarks elver og vann, velferden høner og egg, kaker av bygg og rug, mørkt men utmerket brød og store mengder markjordbær. Bayersk øl og franske Bordeauxviner St. Julien og andre produkter Frankrikes vinmarker."
1868
*Krokan, fyrste norske turisthytte, bygd ved Rjukanfossen. 
1869
  • Kronprins Oscar, senere svensk-norsk kong Oscar II, og kronprinsesse Sophie besøker Vestfjorddalen og gjestgiveriet på Dale der de som de første skriver i det nyopprettede Den norske Turistforenings "Album for Gousta Fjeld utlagt af Den Norske Turistforening."
1878
  • Keiserprins Napol'eon Eug'ene Louis Jean Joseph, Prince Imperial, Fils de France. besøker Vestfjorddalen. (Kilde:Andr'e Martinet: "Le Prince Imperial 1856-1879, Paris 1895." UB)
1886
  • Jules Verne, tidligere advokat, nå anerkjent forfatter, utga i Paris romanen "Un Billet de Lotterie" (Det store loddet).
1892

1900-1949

1900
  • Om lag 3200 innbyggjarar.
1903
1907
1909
1911
1915
1928
1929
1943
1948

1950-2000

1964
1970