Østbanestasjonen: Forskjell mellom sideversjoner
(Se også, lenke til foreldreløs) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 42: | Linje 42: | ||
* {{kulturminne|87654}} | * {{kulturminne|87654}} | ||
{{Artikkelkoord|59.91087915138718|N|10.750830173492433|Ø}} | |||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[Kategori:Hovedbanen]] | [[Kategori:Hovedbanen]] | ||
Linje 52: | Linje 53: | ||
[[kategori:Etableringer i 1854]] | [[kategori:Etableringer i 1854]] | ||
[[kategori:Opphør i 1980]] | [[kategori:Opphør i 1980]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 13. mar. 2022 kl. 11:10
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Østbanestasjonen, ofte kalt bare Østbanen var Oslo største jernbanestasjon fra åpningen i 1854 til den ble nedlagt og erstattet av Oslo Sentralstasjon i 1980. Den ble reist i Bjørvika som endestasjon for Hovedbanen, og ble den første tiden omtalt som Hovedbanestasjonen. Navnet Østbanestasjonen kom som følge av åpningen av en endestasjon for Drammenbanen i 1872, Vestbanestasjonen i Vika. Hovedbygningen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen.
Bygningen
Den eldste delen av Østbanestasjonen var en bygning i rød tegl, tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Tårnet og den første toghallen har blitt revet, men resten av bygningen er innebygget i Oslo S.
I forbindelse med åpningen av Østfoldbanen i 1879 var det behov for en større toghall. Den ble derfor utvidet, og det ble reist to nye fløyer i pusset tegl ut mot havnen og Jernbanetorget. De nye fløyene var tegnet av Georg Andreas Bull, som også sto bak Vestbanestasjonen. Arbeidet var ferdig i 1882.
Alternativ plan
I en alternativ plan som ble laget ble det foreslått at stasjonen skulle ligge med inngangsparti ved Grønland nær Vaterlands bru, se kart i galleriet nedenfor.
Galleri
Jernbanetorget med hestedrosjer rundt 1880. Kilde: Oslo Museum
Litteratur
Se også
- «Imellem Østba'n og Grorud» (revyvise)
Eksterne lenker
- Østbanestasjonen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no