Østensjøbanen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Østensjøbanen 1928.jpg|Kart over banens trasé etter forlengelsen til Oppsal i 1926.|A/S Akersbanerne|1928}} | {{thumb|Østensjøbanen 1928.jpg|Kart over banens trasé etter forlengelsen til Oppsal i 1926.|A/S Akersbanerne|1928}} | ||
'''[[Østensjøbanen]]''' er en av [[Oslo]]s [[T-bane]]linjer. Den går fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]], en strekning på fjorten kilometer, hvorav fem er i tunnel. Strekningen trafikkeres per 2018 som en del av linje 3 mellom [[Kolsås stasjon|Kolsås]] og Mortensrud. | {{thumb|Forstadstrikk tilhenger type 6 1926 Wilse.jpg|Tilhenger 6 type A til Østensjøbanens vogn, anskaffet av A/S [[Akersbanerne]], tilsvarende vogntype som Lilleakerbanens tilhengere). Her ved Etterstad vognhall.|[[Anders Beer Wilse]]|1926}} | ||
'''[[Østensjøbanen]]''' er en av [[Oslo]]s [[T-bane]]linjer. Den går fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]], en strekning på fjorten kilometer, hvorav fem er i tunnel. Strekningen trafikkeres per 2018 som en del av linje 3 mellom [[Kolsås stasjon|Kolsås]] og Mortensrud, en strekning på nesten 31 km. | |||
Banen ble etablert av [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]]. Den første strekningen | Banen ble etablert av [[Akersbanerne|A/S Akersbanerne]]. Den første strekningen ble åpna 20. desember 1923, og var [[Etterstad stasjon|Etterstad]] til [[Bryn stasjon|Bryn]]. Det ble da kjørt [[trikk]] på linja, den såkalte «Grønntrikken», operert av [[Kristiania Sporveisselskab]]. Dette var en direkte forlengelse av linje 7 til Etterstad, og vognene som skulle helt til Bryn ble skilta med 7Ø - der Ø står for [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]]. 10. januar 1926 åpna banen fram til [[Oppsal stasjon]] hvor det var vendesløyfe, og man gikk over til [[Forstadsbaner|forstadsbanedrift]]. Det var overgang fra trikk til forstadsbanetog på Etterstad. Banen ble da bli operert av Akersbanerne selv, men selskapet manglet den førte tiden materiell og lånte inn tre vogner fra [[Ekebergbanen]] fram til den fikk levert egne vogner senere på året. | ||
I 1937 ble det innleda et samarbeid med [[Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]], som medførte at man kunne kjøre til Kolsås via Etterstad, [[Østbanestasjonen]] og [[Skøyen stasjon|Skøyen]]. Denne ruta ble kalt Lilleaker-Østensjøbanen (LØB). | I 1937 ble det innleda et samarbeid med [[Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]], som medførte at man kunne kjøre til Kolsås via Etterstad, [[Østbanestasjonen]] og [[Skøyen stasjon|Skøyen]]. Denne ruta ble kalt Lilleaker-Østensjøbanen (LØB). | ||
I 1958 ble banen forlenga til [[Bøler stasjon|Bøler]]. Strekninga fra Bøler til [[Jernbanetorget stasjon|Jernbanetorget]] ble lagt om til T-banedrift i 1967, og samme år ble den forlenga til [[Skullerud stasjon|Skullerud]]. Den siste delen, fra Skullerud til Mortensrud, ble åpna så sent som 1998. | I 1958 ble banen forlenga til [[Bøler stasjon|Bøler]]. Strekninga fra Bøler til [[Jernbanetorget stasjon|Jernbanetorget]] ble lagt om til T-banedrift i 1967, og samme år ble den forlenga til [[Skullerud stasjon|Skullerud]]. Den siste delen, fra Skullerud til Mortensrud, ble åpna så sent som 1998. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Østensjøbanen Høyenhall 100918.jpg|Et tog fra Østensjøbanen nærmer seg Brynseng stasjon. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2010}} | |||
Fil:Østensjøbanen Godlia 050523.jpg|Et tog mellom Hellerud og Godlia med blokkbebyggelse på Tveita i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud|2005}} | |||
Fil:Østensjøbanen Smeden 071222.jpg|Mellom Skullerud og Mortensrud har Østensjøbanen nærkontakt med Marka. {{byline|Leif-Harald Ruud|2007}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 14: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Sporveg]] | [[Kategori:Sporveg]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aker]] | [[Kategori:Aker]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[ | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[ | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
[[ | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 18. des. 2023 kl. 13:35
Østensjøbanen er en av Oslos T-banelinjer. Den går fra Stortinget til Mortensrud, en strekning på fjorten kilometer, hvorav fem er i tunnel. Strekningen trafikkeres per 2018 som en del av linje 3 mellom Kolsås og Mortensrud, en strekning på nesten 31 km.
Banen ble etablert av A/S Akersbanerne. Den første strekningen ble åpna 20. desember 1923, og var Etterstad til Bryn. Det ble da kjørt trikk på linja, den såkalte «Grønntrikken», operert av Kristiania Sporveisselskab. Dette var en direkte forlengelse av linje 7 til Etterstad, og vognene som skulle helt til Bryn ble skilta med 7Ø - der Ø står for Østre gravlund. 10. januar 1926 åpna banen fram til Oppsal stasjon hvor det var vendesløyfe, og man gikk over til forstadsbanedrift. Det var overgang fra trikk til forstadsbanetog på Etterstad. Banen ble da bli operert av Akersbanerne selv, men selskapet manglet den førte tiden materiell og lånte inn tre vogner fra Ekebergbanen fram til den fikk levert egne vogner senere på året.
I 1937 ble det innleda et samarbeid med A/S Bærumsbanen, som medførte at man kunne kjøre til Kolsås via Etterstad, Østbanestasjonen og Skøyen. Denne ruta ble kalt Lilleaker-Østensjøbanen (LØB).
I 1958 ble banen forlenga til Bøler. Strekninga fra Bøler til Jernbanetorget ble lagt om til T-banedrift i 1967, og samme år ble den forlenga til Skullerud. Den siste delen, fra Skullerud til Mortensrud, ble åpna så sent som 1998.
Galleri
Et tog fra Østensjøbanen nærmer seg Brynseng stasjon.Foto: Leif-Harald Ruud (2010).
Et tog mellom Hellerud og Godlia med blokkbebyggelse på Tveita i bakgrunnen.Foto: Leif-Harald Ruud (2005).
Mellom Skullerud og Mortensrud har Østensjøbanen nærkontakt med Marka.Foto: Leif-Harald Ruud (2007).
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- T-bane, Ruter.