Øyeren: Forskjell mellom sideversjoner
(Flommer i Øyeren: Tekst, graf og ny kilde lagt inn.) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb| Øyeren sett fra fly 2013.jpg | Øyerens nordre ende sett fra fly i april 2013|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Øyeren]]''' inngår i [[Glommavassdraget]] ved elvas utløp nær Fetsund. Øyeren ligger i [[Akershus]] og [[Østfold]] fylker, og sogner til kommunene [[Enebakk kommune|Enebakk]], [[ | '''[[Øyeren]]''' inngår i [[Glommavassdraget]] ved elvas utløp nær [[Fetsund]]. Øyeren ligger i [[Akershus]] og [[Østfold]] fylker, og sogner til kommunene [[Enebakk kommune|Enebakk]], [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]], [[Rælingen kommune|Rælingen]] og [[Indre Østfold kommune|Indre Østfold]]. Innsjøen ligger 101 meter over havet, og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Borud helt sør i Enebakk. Store deler av Øyerens nordre del har mindre enn 3 meters dybde. </onlyinclude> | ||
[[Fil:Fløterdag 2011 båter SB.JPG|miniatyr|Veteranbåter ved Fetsund Lenser 2011. <br /> | |||
<small>Foto Steinar Bunæs</small>]] | |||
==== Areal ==== | ==== Areal ==== | ||
Øyeren er Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km², og ble en ferskvannsinnsjø etter siste istid. To av de 25 fiskeslagene er saltvannsarter som har tilpasset seg livet i ferskvann etter at landmassene steg for mange tusen år siden, se [[Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo)]]. | Øyeren er Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km², og ble en ferskvannsinnsjø etter siste istid. To av de 25 fiskeslagene er saltvannsarter som har tilpasset seg livet i ferskvann etter at landmassene steg for mange tusen år siden, se [[Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo)]]. | ||
[[Fil:Ordning før sopping 2011 SB.JPG|miniatyr|Forberedelse av soppingen sett fra land. NRK tar opptak. <br /> | |||
[[Fil: | |||
<small>Foto Steinar Bunæs</small>]] | <small>Foto Steinar Bunæs</small>]] | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Øyeren var allerede i vikingtiden av strategisk betydning. Omkring året [[1520]] ble sagbruksdrift etablert flere steder, som bl.a. i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] ved [[Strømmen]] og i Gansvika. Denne driften foregikk frem til begynnelsen av [[1900-tallet]]. [[Tømmerfløting]] er dokumentert så tidlig som [[1306]]. I perioden [[1900]]-[[1920]] var det forholdsvis stor drift med hele 300 sesongarbeidere på [[Fetsund Lenser]]. Der ble tømmerstokker samlet og fraktet over [[Øyeren]]bassenget for å bli sluppet ved sørenden. Denne virksomheten fortsatte fram til [[1985]]. Rutetrafikk med [[DS Strømmen]] begynte i [[1865]]. Den hadde rute mellom [[Lillestrøm]], Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Driften opphørte i [[1927]]. | Øyeren var allerede i vikingtiden av strategisk betydning. Omkring året [[1520]] ble sagbruksdrift etablert flere steder, som bl.a. i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] ved [[Strømmen]] og i Gansvika. Denne driften foregikk frem til begynnelsen av [[1900-tallet]]. [[Tømmerfløting]] er dokumentert så tidlig som [[1306]]. I perioden [[1900]]-[[1920]] var det forholdsvis stor drift med hele 300 sesongarbeidere på [[Fetsund Lenser]]. Der ble tømmerstokker samlet og fraktet over [[Øyeren]]bassenget for å bli sluppet ved sørenden. Denne virksomheten fortsatte fram til [[1985]]. Rutetrafikk med [[DS Strømmen]] begynte i [[1865]]. Den hadde rute mellom [[Lillestrøm]], Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Driften opphørte i [[1927]]. | ||
==== Nord-Europas eneste lensemuseum ==== | ==== Nord-Europas eneste lensemuseum ==== | ||
På Øyeren var det stor virksomhet på lensene ved [[Glomma]]s utløp, først ved [[Bingen Lenser]] fram til [[1861]], deretter ved Fetsund lenser etter at brua for [[Kongsvingerbanen]] skapte problemer for tømmerfløtingen. Ut fra Fetsund var det behov for slep av tømmeret både mot Glommas nedre løp og mot de mange sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i Strømmen. | På Øyeren var det stor virksomhet på lensene ved [[Glomma]]s utløp, først ved [[Bingen Lenser]] fram til [[1861]], deretter ved Fetsund lenser etter at brua for [[Kongsvingerbanen]] skapte problemer for tømmerfløtingen. Ut fra Fetsund var det behov for slep av tømmeret både mot Glommas nedre løp og mot de mange sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i Strømmen. | ||
{{Thumb|Lensemuseet med Snadda.JPG|Lensemuseet med den staselige båten Snadda i forgrunnen.|Elin Mortensen. (2011)}} | |||
==== Båttrafikk ==== | ==== Båttrafikk ==== | ||
Øyeren fikk sin første dampdrevne slepebåt i [[1849]] – DS Kong Hakon. Deretter fulgte to slepebåter til før [[Hovedbanen|Norsk Hoved-Jernbane]] i [[1865]] anskaffet passasjerbåten [[DS Strømmen]]. Skipet fikk en lang og omskiftende tilværelse på Øyeren. Fra [[1873]] fikk det posttransport som fast oppdrag, og senere fikk den flere andre typer av oppdrag. Ved [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] var det på tale å utstyre skipet med en hurtigskytende kanon, men dette ble aldri realisert. | Øyeren fikk sin første dampdrevne slepebåt i [[1849]] – DS Kong Hakon. Deretter fulgte to slepebåter til før [[Hovedbanen|Norsk Hoved-Jernbane]] i [[1865]] anskaffet passasjerbåten [[DS Strømmen]]. Skipet fikk en lang og omskiftende tilværelse på Øyeren. Fra [[1873]] fikk det posttransport som fast oppdrag, og senere fikk den flere andre typer av oppdrag. Ved [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] var det på tale å utstyre skipet med en hurtigskytende kanon, men dette ble aldri realisert. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101808067 0037 2.jpg|DS «Strømmen» på Øyeren. Illustrasjon hentet fra boken "Enebakk sparebank gjennom 100 år".|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | |||
Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektivt for tyngre gods. DS Strømmen var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, hendte det at båten slepte en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var på denne tiden i full gang på bygdene, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov. | Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektivt for tyngre gods. DS Strømmen var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, hendte det at båten slepte en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var på denne tiden i full gang på bygdene, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov. | ||
{{thumb|DS Glomma v Sandstangen.PNG|DS Glommen ved Sandstangen i Øyeren.|Ukjent/MiA}} | |||
==== Noen av båtene på Øyeren ==== | ==== Noen av båtene på Øyeren ==== | ||
* Freidig | * Freidig | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
* Hans | * Hans | ||
{{ | {{Thumb|Øyeren flomhøyder.png|Denne grafen viser at både Kjeller flyplass og mange andre har slitt med Øyerens flommer opp gjennom årene.| Knut Kinne.}} | ||
==Flommer i Øyeren== | ==Flommer i Øyeren== | ||
Øyeren har gått over sine bredder en rekke ganger i nyere historie. Dette er utførlig beskrevet av Harald Gjerde i Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren, se peker angitt under Kilder. Grafen gir et bilde på de største flommenes historie. En storflom i 1910 er ikke tatt med her, fordi Kjeller flyplass ikke ble anlagt før i [[1912]]. Flommen i [[1910]] forårsaket en meget kritisk situasjon da mer enn 500.000 tømmerstokker presset seg forbi [[Bingen]] atthaldslense og presset mot Fetsund jernbanebru over [[Glomma]]. | Øyeren har gått over sine bredder en rekke ganger i nyere historie. Dette er utførlig beskrevet av Harald Gjerde i Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren, se peker angitt under Kilder. Grafen gir et bilde på de største flommenes historie. En storflom i 1910 er ikke tatt med her, fordi Kjeller flyplass ikke ble anlagt før i [[1912]]. Flommen i [[1910]] forårsaket en meget kritisk situasjon da mer enn 500.000 tømmerstokker presset seg forbi [[Bingen]] atthaldslense og presset mot Fetsund jernbanebru over [[Glomma]]. | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto 20160330 00213 NB NS NM 09085.jpg|Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto. | |||
Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto 20160330 00214 NB NS NM 09086.jpg|Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto. | |||
Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto 20160304 00324 NB NS NM 08722.jpg|Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto. | |||
Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto 20160304 00325 NB NS NM 08723.jpg|Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto. | |||
Flomsteinen ved Nitelva.JPG|Flomsteinen ved Nitelva. | |||
Flomsteinen er Fetsunds tusenårssted.PNG|Flomsteinen er Fetsunds tusenårssted. | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 55: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | [[Kategori:Innsjøer og vatn]] | ||
[[Kategori:Enebakk kommune]] | [[Kategori:Enebakk kommune]] | ||
[[Kategori:Fet | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Fet]] | |||
[[Kategori:Rælingen kommune]] | [[Kategori:Rælingen kommune]] | ||
[[Kategori:Trøgstad kommune]] | [[Kategori:Indre Østfold kommune]] | ||
[[Kategori:Spydeberg | [[Kategori:Trøgstad]] | ||
[[Kategori:Indre Østfold kommune]] | |||
[[Kategori:Spydeberg]] | |||
[[Kategori:Øyeren| ]] | |||
[[Kategori:Flom]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:27
Øyeren inngår i Glommavassdraget ved elvas utløp nær Fetsund. Øyeren ligger i Akershus og Østfold fylker, og sogner til kommunene Enebakk, Lillestrøm, Rælingen og Indre Østfold. Innsjøen ligger 101 meter over havet, og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Borud helt sør i Enebakk. Store deler av Øyerens nordre del har mindre enn 3 meters dybde.
Areal
Øyeren er Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km², og ble en ferskvannsinnsjø etter siste istid. To av de 25 fiskeslagene er saltvannsarter som har tilpasset seg livet i ferskvann etter at landmassene steg for mange tusen år siden, se Øyeren - fra saltvann til innsjø (Skedsmo).
Naturreservat
Ved Glommas innløp i sjøen ligger Nordens største innlandsdelta som skiller Øyeren fra den utposningen av Nitelva som kalles Svellet. Norges vassdrags- og energidirektorat - NVE - beregner Øyerens areal utenom Svellet og elvedeltaet, og kommer da fram til 73 km². Våtmarksområdene ved utløpet for Glomma, Leira og Nitelva er sammen med hele Svellet og den nordlige del av Øyeren fredet som naturreservat. Øyeren var allerede i vikingtiden av strategisk betydning. Omkring året 1520 ble sagbruksdrift etablert flere steder, som bl.a. i Sagdalen ved Strømmen og i Gansvika. Denne driften foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet. Tømmerfløting er dokumentert så tidlig som 1306. I perioden 1900-1920 var det forholdsvis stor drift med hele 300 sesongarbeidere på Fetsund Lenser. Der ble tømmerstokker samlet og fraktet over Øyerenbassenget for å bli sluppet ved sørenden. Denne virksomheten fortsatte fram til 1985. Rutetrafikk med DS Strømmen begynte i 1865. Den hadde rute mellom Lillestrøm, Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Driften opphørte i 1927.
Nord-Europas eneste lensemuseum
På Øyeren var det stor virksomhet på lensene ved Glommas utløp, først ved Bingen Lenser fram til 1861, deretter ved Fetsund lenser etter at brua for Kongsvingerbanen skapte problemer for tømmerfløtingen. Ut fra Fetsund var det behov for slep av tømmeret både mot Glommas nedre løp og mot de mange sagene ved Sagelva i Strømmen.
Båttrafikk
Øyeren fikk sin første dampdrevne slepebåt i 1849 – DS Kong Hakon. Deretter fulgte to slepebåter til før Norsk Hoved-Jernbane i 1865 anskaffet passasjerbåten DS Strømmen. Skipet fikk en lang og omskiftende tilværelse på Øyeren. Fra 1873 fikk det posttransport som fast oppdrag, og senere fikk den flere andre typer av oppdrag. Ved unionsoppløsningen i 1905 var det på tale å utstyre skipet med en hurtigskytende kanon, men dette ble aldri realisert.
Langs Øyeren var veiene utilfredsstillende for frakt av tunge varer med hest, og båttransport var enklere og mer effektivt for tyngre gods. DS Strømmen var i første rekke beregnet på passasjertrafikk, men behovet for godstransport økte. Når godsmengden ble for stor for lasterom og på dekk, hendte det at båten slepte en eller to fullastede lektere etter seg. Migrasjonen var på denne tiden i full gang på bygdene, og båten lettet folkeflyttingen betydelig. Oppblomstringen av industri omkring innsjøen og omveltningen i jordbruket skapte også et transportbehov.
Noen av båtene på Øyeren
- Freidig
- Flateby
- Gahn
- Glommen
- Isnæs
- Kikut
- Kong Haakon
- Mørkfoss
- Rauma
- Sofie
- Strømmen
- Vulkan
- Øieren
- Vildanden
- Snadda
- Hans
Flommer i Øyeren
Øyeren har gått over sine bredder en rekke ganger i nyere historie. Dette er utførlig beskrevet av Harald Gjerde i Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren, se peker angitt under Kilder. Grafen gir et bilde på de største flommenes historie. En storflom i 1910 er ikke tatt med her, fordi Kjeller flyplass ikke ble anlagt før i 1912. Flommen i 1910 forårsaket en meget kritisk situasjon da mer enn 500.000 tømmerstokker presset seg forbi Bingen atthaldslense og presset mot Fetsund jernbanebru over Glomma.
Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto.
Lillestrømmen flommen 1916 - no-nb digifoto.
Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto.
Lillestrømmen, Det væltede Lokomotiv 1916 - no-nb digifoto.
Flomsteinen ved Nitelva.
Flomsteinen er Fetsunds tusenårssted.
Kilder
- Øyeren informasjonssenter:
- Øyeren på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Om flommer i Øyeren
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |