Øystein Aarseth (1968–1993)

Øystein Aarseth (født 22. mars 1968 i Surnadal, død 10. august 1993 i Oslo) var under artistnavnet Euronymous gitarist i bandet Mayhem, og drev platebutikken Helvete og plateselskapet Deathlike Silence. Han var sentral i det norske svartmetallmiljøet i 1980- og tidlig i 1990-åra, og endte med å bli drept av en annen fra samme miljø.

Liv og virke

I 1983/1984 var han med på å etablere Mayhem på Langhus, sammen med bassist Jørn «Necrobutcher» Stubberud og trommis Kjetil Manheim. Bruken av artistnavn var utbredt i miljøet, og han kalte seg først Destructor. Han tok noe senere navnet Euronymous etter en låt av det sveitsiske bandet Hellhammer, «Euronymos»– men valgte å skrive dette demonnavnet slik det var stavet i The Satanic Bible av Anton Lavey. Han var med på bandets første demoer, og på EP'en Deathcrush fra 1987.

I 1988 kom Pelle Ohlin, kjent som «Dead», inn som ny vokalist i Mayhem, og Jan Axel «Hellhammer» Blomberg ble ny trommis. De tre bosatte seg etter hvert i Kråkstad, der huset deres ble brukt som øvingslokale. Særlig Aarseth og Ohlin ser ut til å kommet inn i en ond sirkel, der de stadig drev hverandre til mer ekstreme handlinger. Ohlin hadde lenge slitt med depresjoner, blant annet som følge av mobbing i barndommen. Ved ett tilfelle hadde han blitt banka opp så kraftig at foreldrene ikke fant livstegn, og det var med nød og neppe at man klarte å gjenopplive ham. Dette hadde ført til en fascinasjon omkring døden, som utvikla seg til selvskading og suicidale tanker. Den 8. april 1991 begikk Ohlin selvmord. Aarseths reaksjon på dette var å fotografere liket, trolig etter å ha flytta på en del. Han samla også opp deler av Ohlins hodeskalle og haglene fra Aarseths hagle som hadde blitt brukt. Først etter dette kontakta han politiet. Kraniedelene og hagl ble sendt i posten til flere som han mente var verdige innen svartmetallmiljøet. Dette førte til et brudd med Stubberud og flere andre i miljøet, som mente at dette var å gå altfor langt. Stubberud har i ettertid uttalt at det nok var en måte å komme seg over sjokket på, og at Aarseth på det tidspunktet må ha vært i svært dårlig mental forfatning.

Kort tid etter at Ohlin endte sitt liv åpna Aarseth platebutikken Helvete i Schweigaards gate i Oslo. Dette ble et viktig møtested for miljøet, og Aarseths nærmeste fortrolige ble omtalt som «den svarte sirkel», en subkultur innafor en subkultur. Uttrykkene ble mer og mer ekstreme. En av de som kom inn i dette miljøet gjennom butikken var Varg Vikernes, som hadde enmannsprosjektet Burzum. Flere nye band oppsto gjennom møter i butikken, men for Aarseth var dette også enda en ond sirkel. Da kirkebrannene i 1990-åra i stadig større grad ble kobla til svartmetallmiljøet, begynte presset etter hvert å bli stort mot Aarseth, og butikken fikk mye negativ oppmerksomhet. I januar 1993 stilte Vikernes opp i et anonymt intervju, og fortalte om både kirkebranner og drap. Dermed ble presset mot Aarseth enda hardere. Det hører med til historien at han skal ha vært med da Vikernes satte fyr på Holmenkollen kapell, og at han kan ha vært involvert i en mulig plan om å sprenge Nidarosdomen. Som følge av dette, og trolig også press fra foreldrene som nok måtte finansiere deler av underskuddsprosjektet Helvete, valgte han å legge ned butikken.

Den 10. august 1993 ble han oppsøkt i sitt hjem i Oslo av Varg Vikernes. Det brøt ut et slagsmål mellom de to. Vikernes hevder at det var Aarseth som gikk til angrep, mens retten fant at det var Vikernes som var den aggressive part og at drapet var planlagt. Aarseth ble funnet død i trappeoppgangen med 23 knivstikk. Vikernes ble arrestert ti dager senere, etter at hans alibi sprakk. Han ble dømt til 21 års fengsel for drapet og flere kirkebranner. En annen fra miljøet, Snorre Ruch, ble dømt for medvirkning etter å ha kjørt Vikernes fra Bergen til Oslo og tilbake igjen.

Ettermæle

På den ene side blir Aarseth huska som en av de mest ekstreme og destruktive innafor svartmetallmiljøet, men på den annen side huskes han også for sine bidrag til utviklinga av en musikksjanger. Sammen med Snorre Ruch utvikla han en ny måte å spille gitarakkorder på, der man bruker alle strenger i stedet for bare to som i vanlige «power chords» i rock og metall. Han bidro også til å få fram en rekke musikere og band, flere av dem vinnere av Spellemannprisen.

Jørn Stubberud har senere sagt at han selv tenkte på å ta livet av Aarseth på grunn av bildene av Ohlin, som ble spredd gjennom omslaget på et piratalbum. Men han var også i ferd med å gjenoppta kontakten da drapet skjedde, og under begravelsen ble han enig med Jan Axel Blomberg om å komme tilbake til Mayhem - og begge spiller fortsatt med bandet per 2020.

I 1994 ga Mayhem ut sitt første studioalbum, De Mysteriis Dom Satanas, der Aarseth spilte gitar. Vikernes hadde spilt bass under opptakene, og Aarseths foreldre protesterte mot dette. Blomberg sa at han skulle spille inn bassporet på nytt, men gjorde ikke dette – så Aarseth og Vikernes opptrer sammen på dette albumet. Det har også kommet flere utgivelser senere der opptak av Aarseths gitarspill er med.

Litteratur og kilder