Aashild Domaas: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Utdrag, F1)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Aashild Domaas (CC BY-SA 3.0 NO).jpg|Aashild Domaas ca. 1935|[[Oslo Museum]]}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Aashild Domaas (CC BY-SA 3.0 NO).jpg|Aashild Domaas ca. 1935|[[Oslo Museum]]}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Domaas og Hjort.PNG|Annonse for valgforedrag av Aashild Domaas og Johan Hjort.|''Asker og Bærums Budstikke'' 24.9.1930.}}
<onlyinclude>{{Thumb|Domaas og Hjort.PNG|Annonse for valgforedrag av Aashild Domaas og Johan Hjort.|''Asker og Bærums Budstikke'' 24.9.1930.}}
'''[[Aashild Domaas]]''' (født 24. april 1883 i [[Sørum kommune|Sørum]], død 24. september 1940) var kvinnesaksleder og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. </onlyinclude>
'''[[Aashild Domaas]]''' (født 24. april 1883 i [[Sørum kommune|Sørum]], død 24. september 1940) var kvinnesaksleder og politiker for [[Frisinnede Venstre]]. </onlyinclude>


Linje 9: Linje 9:


==Kvinnesak==
==Kvinnesak==
<onlyinclude>[[Asker og Bærum Kvinneråd]] ble stifta med [[Marie Michelet]] som drivende kraft i 1906; Asker ble skilt ut som eget kvinneråd i 1916. Aashild Domaas var seinere leder i den gjenværende organisasjonen, [[Bærum Kvinneråd]]. Hun engasjerte seg også i [[Oslo Hjemmenes Vel]], særlig for å støtte «husindustri», og var styremedlem i [[Hjemmenes Vel]] nasjonalt.
<onlyinclude>[[Asker og Bærum Kvinneråd]] ble stifta med [[Marie Michelet (1866–1951)|Marie Michelet]] som drivende kraft i 1906; Asker ble skilt ut som eget kvinneråd i 1916. Aashild Domaas var seinere leder i den gjenværende organisasjonen, [[Bærum Kvinneråd]]. Hun engasjerte seg også i [[Oslo Hjemmenes Vel]], særlig for å støtte «husindustri», og var styremedlem i [[Hjemmenes Vel]] nasjonalt.
Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal [[husmorskole]]. Da det ikke gikk, satte de selv i gang en husmorskole i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor».</onlyinclude> Den holdt til på [[Ringstabekk|Øvre Stabekk]], i et ledig kjøkken på [[Statens lærerinneskole i husstell]], og begynte med 12 elever. Kvinnerådet drev sin husmorskole til 1953, da kommunen endelig kom på banen ved å ta over [[Rosenvilde videregående skole|Rosenvilde]] som Hjemmenes Vel hadde drevet.
Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal [[husmorskole]]. Da det ikke gikk, satte de selv i gang [[Bærum kvinneråds husmorskole]] i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor».</onlyinclude> Den holdt til på [[Ringstabekk|Øvre Stabekk]], i et ledig kjøkken på [[Statens lærerinneskole i husstell]], og begynte med 12 elever. Kvinnerådet drev sin husmorskole til 1953, da kommunen endelig kom på banen ved å ta over [[Rosenvilde videregående skole|Rosenvilde husmorskole]] som Hjemmenes Vel hadde drevet.


«Søsterhytta», et rekreasjonssted under [[Ringi]] gård for sykepleierne ved [[Bærum sykehus]], ble åpnet i 1939 og også her var Domaas «sjelen og den drivende kraft i hyttens reisning».
«Søsterhytta», et rekreasjonssted under [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi gård]] for sykepleierne ved [[Bærum sykehus]], ble åpnet i 1939 og også her var Domaas «sjelen og den drivende kraft i hyttens reisning».


==Politikk og valg==
==Politikk og valg==
Ved stortingsvalget i 1930 stilte Domaas som kandidat for Akershus Frisindede Folkeparti, tilsluttet [[Frisinnede Venstre|Frisindede Venstre]]. Hun sto på andreplass på valglista, kun bak biologiprofessor [[Johan Hjort]]. Domaas satt tre år seinere i en komité «for å lede en rekonstruksjon av partiet».
Ved stortingsvalget i 1930 stilte Domaas som kandidat for Akershus Frisindede Folkeparti, tilsluttet [[Frisinnede Venstre|Frisindede Venstre]]. Hun sto på andreplass på valglista, kun bak biologiprofessor [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]. Domaas satt tre år seinere i en komité «for å lede en rekonstruksjon av partiet».


Ved neste stortingsvalg, i 1933, gikk Akershus Frisindede Folkeparti i [[listeforbund]] med [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]]. Her var Aashild Domaas satt på sjetteplass på FFs liste. Det ble intet mandat. Ved kommunevalget i 1934 var hun imidlertid stilt på tredjeplass på FF og NS' fellesliste, «Den nasjonale liste», i Østre Bærum valgsokn. Det ble akkurat tre mandater på felleslista, og Domaas fikk én periode i kommunestyret fra 1935 til 1937 sammen med [[Harald Gjesdal]] og [[Hugo Borgen]]. Hun ble også medlem av [[Bærum sykehus|sykehusutvalget]] fra 1935 til 1939.
Ved neste stortingsvalg, i 1933, gikk Akershus Frisindede Folkeparti i [[listeforbund]] med [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]]. Her var Aashild Domaas satt på sjetteplass på FFs liste. Det ble intet mandat. Ved kommunevalget i 1934 var hun imidlertid stilt på tredjeplass på FF og NS' fellesliste, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Det ble akkurat tre mandater på felleslista, og Domaas fikk én periode i kommunestyret fra 1935 til 1937 sammen med [[Harald Gjesdal]] og [[Hugo Borgen]]. Hun ble også medlem av [[Bærum sykehus|sykehusutvalget]] fra 1935 til 1939.


Til stortingsvalget i 1936 var likevel samarbeid med Nasjonal Samling droppa. Frisinnnede Folkeparti stilte fellesliste med [[Fedrelandslaget]], som igjen var i listeforbund med Bondepartiet og [[Høyre|Høire]]. Fedrelandslagets [[Victor Mogens]] toppa lista med Domaas på tredjeplass.
Til stortingsvalget i 1936 var likevel samarbeid med Nasjonal Samling droppa. Frisinnede Folkeparti stilte fellesliste med [[Fedrelandslaget]], som igjen var i listeforbund med Bondepartiet og [[Høyre|Høire]]. Fedrelandslagets [[Victor Mogens]] toppa lista med Domaas på tredjeplass.


I femtiårsutgaven av ''Studentene fra 1904'' fikk Domaas skussmål som «perfekt husmor». Ved dødsfallet skreiv lokalavisa følgende: {{sitat|Personlig var hun et charmerende menneske, lun, elskverdig, stillfarende, alltid med et smil og muntert blink i øiekroken. Men når det gjaldt å kjempe frem en sak skjøt hun stål og fulgte de veier hun mente førte frem. Med fru Domaas er et eiegodt menneske vandret bort og vår bygd har i henne tapt en kvinne som ennå hadde så uendelig meget ugjort først og fremst på kvinnenes gebet.}}
I femtiårsutgaven av ''Studentene fra 1904'' fikk Domaas skussmål som «perfekt husmor». Ved dødsfallet skreiv lokalavisa følgende: {{sitat|Personlig var hun et charmerende menneske, lun, elskverdig, stillfarende, alltid med et smil og muntert blink i øiekroken. Men når det gjaldt å kjempe frem en sak skjøt hun stål og fulgte de veier hun mente førte frem. Med fru Domaas er et eiegodt menneske vandret bort og vår bygd har i henne tapt en kvinne som ennå hadde så uendelig meget ugjort først og fremst på kvinnenes gebet.}}
Linje 37: Linje 37:
*[[Henrik Peter Thommessen|Thommessen, Henrik Peter]] (2009). ''Fra triumf til tragedie - Avisbedriften Tidens Tegn 1910-1941'', s. 224
*[[Henrik Peter Thommessen|Thommessen, Henrik Peter]] (2009). ''Fra triumf til tragedie - Avisbedriften Tidens Tegn 1910-1941'', s. 224


{{DEFAULTSORT:Domaas, Aashild}}
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036373010825|Aashild Domaas}}.
 
{{DEFAULTSORT:Domås, Åshild}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1883]]
[[Kategori:Fødsler i 1883]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Sørum]]
[[Kategori:Sørum]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 49: Linje 53:
[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
{{F1}}
{{F1}}{{bm}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:50

Aashild Domaas ca. 1935
Foto: Oslo Museum
Annonse for valgforedrag av Aashild Domaas og Johan Hjort.
Foto: Asker og Bærums Budstikke 24.9.1930.

Aashild Domaas (født 24. april 1883 i Sørum, død 24. september 1940) var kvinnesaksleder og politiker for Frisinnede Venstre.

Familie

Hun ble født på gården Rifseim i Sørum av foreldrene Ivar og Elen Refsheim. I 1900 var familien flytta til Niels Juels gate 27 i Kristiania, hvor foreldrene dreiv meierivarehandel.

I 1907 ble hun gift med Knut Domaas, daværende redaktør i Kysten og seinere (1914–1943) i Norges Handels- og Sjøfartstidende. Paret flytta til Bærum i 1913.

Kvinnesak

Asker og Bærum Kvinneråd ble stifta med Marie Michelet som drivende kraft i 1906; Asker ble skilt ut som eget kvinneråd i 1916. Aashild Domaas var seinere leder i den gjenværende organisasjonen, Bærum Kvinneråd. Hun engasjerte seg også i Oslo Hjemmenes Vel, særlig for å støtte «husindustri», og var styremedlem i Hjemmenes Vel nasjonalt. Bærum Kvinneråd jobba blant annet lenge for å få en kommunal husmorskole. Da det ikke gikk, satte de selv i gang Bærum kvinneråds husmorskole i 1931, og Domaas ble «husmorskolens mor». Den holdt til på Øvre Stabekk, i et ledig kjøkken på Statens lærerinneskole i husstell, og begynte med 12 elever. Kvinnerådet drev sin husmorskole til 1953, da kommunen endelig kom på banen ved å ta over Rosenvilde husmorskole som Hjemmenes Vel hadde drevet.

«Søsterhytta», et rekreasjonssted under Ringi gård for sykepleierne ved Bærum sykehus, ble åpnet i 1939 og også her var Domaas «sjelen og den drivende kraft i hyttens reisning».

Politikk og valg

Ved stortingsvalget i 1930 stilte Domaas som kandidat for Akershus Frisindede Folkeparti, tilsluttet Frisindede Venstre. Hun sto på andreplass på valglista, kun bak biologiprofessor Johan Hjort. Domaas satt tre år seinere i en komité «for å lede en rekonstruksjon av partiet».

Ved neste stortingsvalg, i 1933, gikk Akershus Frisindede Folkeparti i listeforbund med Bondepartiet og Nasjonal Samling. Her var Aashild Domaas satt på sjetteplass på FFs liste. Det ble intet mandat. Ved kommunevalget i 1934 var hun imidlertid stilt på tredjeplass på FF og NS' fellesliste, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Det ble akkurat tre mandater på felleslista, og Domaas fikk én periode i kommunestyret fra 1935 til 1937 sammen med Harald Gjesdal og Hugo Borgen. Hun ble også medlem av sykehusutvalget fra 1935 til 1939.

Til stortingsvalget i 1936 var likevel samarbeid med Nasjonal Samling droppa. Frisinnede Folkeparti stilte fellesliste med Fedrelandslaget, som igjen var i listeforbund med Bondepartiet og Høire. Fedrelandslagets Victor Mogens toppa lista med Domaas på tredjeplass.

I femtiårsutgaven av Studentene fra 1904 fikk Domaas skussmål som «perfekt husmor». Ved dødsfallet skreiv lokalavisa følgende:

Personlig var hun et charmerende menneske, lun, elskverdig, stillfarende, alltid med et smil og muntert blink i øiekroken. Men når det gjaldt å kjempe frem en sak skjøt hun stål og fulgte de veier hun mente førte frem. Med fru Domaas er et eiegodt menneske vandret bort og vår bygd har i henne tapt en kvinne som ennå hadde så uendelig meget ugjort først og fremst på kvinnenes gebet.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker