Abelone Constance Kristensen: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke) |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Karl XIIs gate 15 i Oslo omkr. 1915 OB.Z03578.jpg|Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen.|Johannes Holmsen (omkr. 1915)}} | <onlyinclude>{{thumb|Karl XIIs gate 15 i Oslo omkr. 1915 OB.Z03578.jpg|Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen.|Johannes Holmsen (omkr. 1915)}} | ||
'''[[Abelone Constance Kristensen]]''' (født Eriksen [[4. februar]] [[1858]] på [[Christiania tukthus]], død [[16. juni]] [[1920]] i [[Ski (tettsted)|Ski]]) er kjent for ettertida som '''«Vaterlands dronning»'''. Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i [[Abelonegården]] på hjørnet av [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] og [[Sukkerhusgaten (Oslo)|Sukkerhusgaten]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Kristiania]]. Hun ble kjent for allmennheten gjennom [[Abelonesaken]], drapet på hennes mann [[Lauritz Kristensen ( | '''[[Abelone Constance Kristensen]]''' (født Eriksen [[4. februar]] [[1858]] på [[Christiania tukthus]], død [[16. juni]] [[1920]] i [[Ski (tettsted)|Ski]]) er kjent for ettertida som '''«Vaterlands dronning»'''. Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i [[Abelonegården]] på hjørnet av [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] og [[Sukkerhusgaten (Oslo)|Sukkerhusgaten]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Kristiania]]. Hun ble kjent for allmennheten gjennom [[Abelonesaken]], drapet på hennes mann [[Lauritz Kristensen (1855–1893)|Lauritz Kristensen]] i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. [[Bernt Roughtvedt]] ga i 2014 ut ''Saken mot Abelone'', som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i [[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]]. | Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i [[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]]. Mora satt på en åtte måneders dom for tyveri. Navnet Abelone kom fra ei av de ansatte på tukthuset, som bar den vesle jenta til dåpen. | ||
Hun | Hun ble plassert i pleiehjem hos en familie på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De ble gift i Østre Aker den 18. mars 1882. Tre år tidligere hadde de fått sitt eneste barn, sønnen Oscar. Han ble bare knapt tre måneder gammel. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over. | ||
== Drapssaken == | == Drapssaken == | ||
Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært [[bondefangeri]], en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i [[Pipervika]]. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde, Nils Gulbrandsen Kinde fra [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. Dette er i hvert fall den versjonen av historien man endte opp med i rettsavgjørelsen. Om det var den fulle og hele sannhet er tvilsomt - både Abelone og Nils Kinde hadde sine grunner til å komme med flere ulike forklaringer i løpet av prosessen. | Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært [[bondefangeri]], en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i [[Pipervika]]. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde, Nils Gulbrandsen Kinde fra [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov den 1. mai 1893. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. Dette er i hvert fall den versjonen av historien man endte opp med i rettsavgjørelsen. Om det var den fulle og hele sannhet er tvilsomt - både Abelone og Nils Kinde hadde sine grunner til å komme med flere ulike forklaringer i løpet av prosessen. | ||
I | Noen uker etter at ektemannen ble drept ble Abelone pågrepet for «horehushold». I [[Polititidende]] fra dette året finner vi en orientering om arrestasjonen, med en beskrivelse av henne: | ||
{{Sitat|Enke Abelone Konstance Kristensen, f. 4/2 58 i Kr.a., 1,64, blondt haar, bl. ø., meget korpulent, et lidet ar paa h. tommelfingers indvendige side og et lidet ar over v.ø. er 22/6 paagr. som sigtet for horehushold. – Detektivchefen, Kr.a.|Polititidende 1893}} | |||
Samme årgang av ''Polititidende'' opplyser om at hun ble løslatt i juli.<ref>''Polititidende'' 1893 no. 56 (digital side 254).</ref> Da var drapssaken allerede avgjort. I Oslo lagmannsrett ble bonden den 23. juni 1893 frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat [[Fredrik Stang Lund]] ble svært populær etter saken. Det ble under og etter rettsoppgjøret opptøyer og [[pipekonsert]]er i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken. I følge avisene var det særlig vestkantfolk som demonstrerte, og sinnet var retta mot Abelone spesielt og prositusjon og umoral på Vaterland generelt. Selv under Lauritz Kristensens gravferd på [[Sofienberg kirkegård]] ble Abelone fysisk angrepet, så sinnene var åpenbart kommet skikkelig i kok. | |||
== Ettertid == | == Ettertid == | ||
Abelone fortsatte livet som horemamma under dekke av drive et slags vertshus i mange år etter ektemannens død. I 1900 er hun registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde». Bernt Roughtvedt viser i sin bok om Abelone at dette bare var et skalkeskjul. Hun brukte også en delikatesseforretning som dekke for et bordell en periode. | Abelone fortsatte livet som horemamma under dekke av drive et slags vertshus i mange år etter ektemannens død. I 1894 fikk hun en dom og måtte sone på straffeanstalten for kvinner fra 25. januar til 14. juli. Saksnummeret stemmer med at dette er siktelsen fra 1893 som hun ble pågrepet for. I 1898 ble hun den 1. september pågrepet for tyveri.<ref>''Polititidende'' 1898 no. 68 (digital side 364).</ref> | ||
I 1900 er hun registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]] 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde». Bernt Roughtvedt viser i sin bok om Abelone at dette bare var et skalkeskjul. Hun brukte også en delikatesseforretning som dekke for et bordell en periode. | |||
I 1913 trakk Abelone seg tilbake. Hun avviklet virksomheten i Kristiania og flytta til [[Ski (tettsted)|Ski]]. Der bosatte hun seg i [[Villa Briskeli]] i [[Gamleveien (Ski)|Gamleveien]]. Det var ei heller nedkjørt kvinne som flyttet inn i boligen i Ski. Mange års hardt liv som prostituert med et betydelig alkoholmisbruk hadde satt sine dype spor. Likevel fikk hun noen rolige år i Ski, men i mai 1920 ble hun syk. Hun ble innlagt på Røde Kors i Kristiania der det ble konstatert at hun hadde kreft i magen. Seks uker seinere, den 16.juni, | I 1913 trakk Abelone seg tilbake. Hun avviklet virksomheten i Kristiania og flytta til [[Ski (tettsted)|Ski]]. Der bosatte hun seg i [[Villa Briskeli]] i [[Gamleveien (Ski)|Gamleveien]]. Det var ei heller nedkjørt kvinne som flyttet inn i boligen i Ski. Mange års hardt liv som prostituert med et betydelig alkoholmisbruk hadde satt sine dype spor. Likevel fikk hun noen rolige år i Ski, men i mai 1920 ble hun syk. Hun ble innlagt på [[Røde Kors klinikk (Oslo)|Røde Kors klinikk]] i Kristiania der det ble konstatert at hun hadde kreft i magen. Seks uker seinere, den 16. juni, døde hun. Abelone Konstance Kristensen ble 62 år gammel. Hun ble gravlagt fra [[Ski gamle kirke|Ski kirke]] den 24. juni 1920. | ||
==Mytene om Abelone== | ==Mytene om Abelone== | ||
Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. [[Jon Flatabø]] ga i 1895 ut romanen ''Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr'', og hun dukker også opp i [[Knut Gribb]]-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og at hun går igjen på [[Queens pub]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble [[halshogging|halshogd]] i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde. | Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. [[Jon Flatabø]] ga i 1895 ut romanen ''Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr'', og hun dukker også opp i [[Knut Gribb]]-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og at hun går igjen på [[Queens pub]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble [[halshogging|halshogd]] i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde. Og ikke minst vet vi jo at hun døde av naturlige årsaker, og at hun ikke hadde drept noen. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*{{hbr1-1|pf01037045001606|Abelone Konstanse Kristensen}} | |||
* [http://www.industrimuseum.no/104_abelone Abelone - Vaterlands dronning] på Industrimuseum.no | * [http://www.industrimuseum.no/104_abelone Abelone - Vaterlands dronning] på Industrimuseum.no | ||
* [http://snl.no/Abelonesaken Abelonesaken] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Abelonesaken Abelonesaken] i ''Store norske leksikon'' | ||
* {{digitalarkivet-skann| | * {{digitalarkivet-skann|kb20060830030166|Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 3 (1831-1865), Fødte og døpte kvinner 1858-1863, side 23}} (dåp) | ||
* {{digitalarkivet-skann|kb20060911040089|Kråkstad prestekontor Kirkebøker, Klokkerbok nr. II 1, 1905-1920, s. 258}} (gravferd). | * {{digitalarkivet-skann|kb20060911040089|Kråkstad prestekontor Kirkebøker, Klokkerbok nr. II 1, 1905-1920, s. 258}} (gravferd). | ||
* {{folketelling |pf01037045001606|Abelone Kristensen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | * {{folketelling |pf01037045001606|Abelone Kristensen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{folketelling |pf01036392012588|Abelone Konstanse Kristensen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | * {{folketelling |pf01036392012588|Abelone Konstanse Kristensen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* [https://www.ski.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/sla/manedens-bilde-2015/#heading-h3-12 Abelone Konstance Kristensen] på Ski kommunes nettsider. | * [https://www.ski.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/sla/manedens-bilde-2015/#heading-h3-12 Abelone Konstance Kristensen] på Ski kommunes nettsider. | ||
* Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med Nicolai | * Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med [[Nicolai Heiestad]]», i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' 1971, 1. hefte. | ||
* ''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581018_001}}. | |||
* ''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}. | |||
* ''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581038_001}}. | |||
* Roughtvedt, Bernt: ''Saken mot Abelone''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2014. | * Roughtvedt, Bernt: ''Saken mot Abelone''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2014. | ||
* [http://queenspub.no/historie Queens Pubs hjemmeside: Historie] | * [http://queenspub.no/historie Queens Pubs hjemmeside: Historie] (er endra, slik at opplysningen om gjenganger der ikke lenger står på sida). | ||
{{DEFAULTSORT:Kristensen, Abelone}} | {{DEFAULTSORT:Kristensen, Abelone}} | ||
Nåværende revisjon fra 23. okt. 2023 kl. 14:53
Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.
Bakgrunn
Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i Tukthuskirken. Mora satt på en åtte måneders dom for tyveri. Navnet Abelone kom fra ei av de ansatte på tukthuset, som bar den vesle jenta til dåpen.
Hun ble plassert i pleiehjem hos en familie på Sinsen, men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De ble gift i Østre Aker den 18. mars 1882. Tre år tidligere hadde de fått sitt eneste barn, sønnen Oscar. Han ble bare knapt tre måneder gammel. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over.
Drapssaken
Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært bondefangeri, en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i Pipervika. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde, Nils Gulbrandsen Kinde fra Ringsaker, da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov den 1. mai 1893. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. Dette er i hvert fall den versjonen av historien man endte opp med i rettsavgjørelsen. Om det var den fulle og hele sannhet er tvilsomt - både Abelone og Nils Kinde hadde sine grunner til å komme med flere ulike forklaringer i løpet av prosessen.
Noen uker etter at ektemannen ble drept ble Abelone pågrepet for «horehushold». I Polititidende fra dette året finner vi en orientering om arrestasjonen, med en beskrivelse av henne:
| Enke Abelone Konstance Kristensen, f. 4/2 58 i Kr.a., 1,64, blondt haar, bl. ø., meget korpulent, et lidet ar paa h. tommelfingers indvendige side og et lidet ar over v.ø. er 22/6 paagr. som sigtet for horehushold. – Detektivchefen, Kr.a. | ||
| – Polititidende 1893 | ||
Samme årgang av Polititidende opplyser om at hun ble løslatt i juli.[1] Da var drapssaken allerede avgjort. I Oslo lagmannsrett ble bonden den 23. juni 1893 frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat Fredrik Stang Lund ble svært populær etter saken. Det ble under og etter rettsoppgjøret opptøyer og pipekonserter i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken. I følge avisene var det særlig vestkantfolk som demonstrerte, og sinnet var retta mot Abelone spesielt og prositusjon og umoral på Vaterland generelt. Selv under Lauritz Kristensens gravferd på Sofienberg kirkegård ble Abelone fysisk angrepet, så sinnene var åpenbart kommet skikkelig i kok.
Ettertid
Abelone fortsatte livet som horemamma under dekke av drive et slags vertshus i mange år etter ektemannens død. I 1894 fikk hun en dom og måtte sone på straffeanstalten for kvinner fra 25. januar til 14. juli. Saksnummeret stemmer med at dette er siktelsen fra 1893 som hun ble pågrepet for. I 1898 ble hun den 1. september pågrepet for tyveri.[2]
I 1900 er hun registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa Vognmannsgata 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde». Bernt Roughtvedt viser i sin bok om Abelone at dette bare var et skalkeskjul. Hun brukte også en delikatesseforretning som dekke for et bordell en periode.
I 1913 trakk Abelone seg tilbake. Hun avviklet virksomheten i Kristiania og flytta til Ski. Der bosatte hun seg i Villa Briskeli i Gamleveien. Det var ei heller nedkjørt kvinne som flyttet inn i boligen i Ski. Mange års hardt liv som prostituert med et betydelig alkoholmisbruk hadde satt sine dype spor. Likevel fikk hun noen rolige år i Ski, men i mai 1920 ble hun syk. Hun ble innlagt på Røde Kors klinikk i Kristiania der det ble konstatert at hun hadde kreft i magen. Seks uker seinere, den 16. juni, døde hun. Abelone Konstance Kristensen ble 62 år gammel. Hun ble gravlagt fra Ski kirke den 24. juni 1920.
Mytene om Abelone
Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. Jon Flatabø ga i 1895 ut romanen Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr, og hun dukker også opp i Knut Gribb-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på Galgeberg og at hun går igjen på Queens pub i Brugata. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble halshogd i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde. Og ikke minst vet vi jo at hun døde av naturlige årsaker, og at hun ikke hadde drept noen.
Referanser
Kilder
- Abelone Konstanse Kristensen i Historisk befolkningsregister
- Abelone - Vaterlands dronning på Industrimuseum.no
- Abelonesaken i Store norske leksikon
- Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 3 (1831-1865), Fødte og døpte kvinner 1858-1863, side 23 i Digitalarkivet (dåp)
- Kråkstad prestekontor Kirkebøker, Klokkerbok nr. II 1, 1905-1920, s. 258 i Digitalarkivet (gravferd).
- Abelone Kristensen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Abelone Konstanse Kristensen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Abelone Konstance Kristensen på Ski kommunes nettsider.
- Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med Nicolai Heiestad», i St. Hallvard 1971, 1. hefte.
- Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Roughtvedt, Bernt: Saken mot Abelone. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2014.
- Queens Pubs hjemmeside: Historie (er endra, slik at opplysningen om gjenganger der ikke lenger står på sida).