Adolf Kraast: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Adolf Kraast Våre falne.JPG|Adolf Kraast, fra ''Våre falne''.|Ukjent}} '''Adolf Kraast''' (født 18. januar 1890 i Latvia, død 1. desember 1942 i Aus...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]]. | '''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]]. | ||
Han ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Kraast|Rakel Meirowitz]] (f. 1894), datter av [[Nochem Salomon Meirowitz]] og [[Lina Meirowitz]] f. Komnick. | Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Kraast|Rakel Meirowitz]] (f. 1894), datter av [[Nochem Salomon Meirowitz]] og [[Lina Meirowitz]] f. Komnick. | ||
I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] (f. 1923). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på [[Geijers Bilfabrik]]. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.<ref>{{folketelling|pf01063298035103|Adolf Kraast|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> | I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] (f. 1923). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på [[Geijers Bilfabrik]]. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.<ref>{{folketelling|pf01063298035103|Adolf Kraast|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fikk seinere ei datter til, [[Bertha Kraast]] (f. 1925). | ||
Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde | Da han i 1942 fylte ut [[Spørreskjema for jøder i Norge]] oppga han å være maler og fyrbøter, og var medlem av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Han hadde trådt inn i [[Det mosaiske trossamfunn]] i 1922. | ||
Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde da fortsatt i Markveien 28, og ifølge rapporten fortalte kona at han hadde arbeidsplass på adressa [[Grønland (gate)|Grønland]] 4. Der fikk politiet vite at han hadde kommet på jobb, men hadde forsvunnet derfra i ti-tida på formiddagen. Han gikk trolig i dekning, men skal ha meldt seg til politiet selv etter kort tid.<ref>Bruland 2017: 257.</ref> Etter arrestasjonen ble han sendt til [[Berg interneringsleir]]. | |||
Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942. | Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
* {{Holocaust i Norge 2017}}. | * {{Holocaust i Norge 2017}}. | ||
* Bugge, Svein: ''Skyggene fra Quislings hønsegård : den norske konsentrasjonsleiren på Berg i Vestfold''. Utg. Færder. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013101708021}}. | * Bugge, Svein: ''Skyggene fra Quislings hønsegård : den norske konsentrasjonsleiren på Berg i Vestfold''. Utg. Færder. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013101708021}}. | ||
* {{digitalarkivet-skann|db20100219310360|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 117}}. | |||
* {{Våre falne 3}}. | * {{Våre falne 3}}. | ||
Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 13:34
Adolf Kraast (født 18. januar 1890 i Latvia, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var maler i Oslo.
Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med Rakel Meirowitz (f. 1894), datter av Nochem Salomon Meirowitz og Lina Meirowitz f. Komnick.
I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i Markveien 28 sammen med kona og dattera Nora Ida Kraast (f. 1923). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på Geijers Bilfabrik. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.[1] De fikk seinere ei datter til, Bertha Kraast (f. 1925).
Da han i 1942 fylte ut Spørreskjema for jøder i Norge oppga han å være maler og fyrbøter, og var medlem av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Han hadde trådt inn i Det mosaiske trossamfunn i 1922.
Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde da fortsatt i Markveien 28, og ifølge rapporten fortalte kona at han hadde arbeidsplass på adressa Grønland 4. Der fikk politiet vite at han hadde kommet på jobb, men hadde forsvunnet derfra i ti-tida på formiddagen. Han gikk trolig i dekning, men skal ha meldt seg til politiet selv etter kort tid.[2] Etter arrestasjonen ble han sendt til Berg interneringsleir.
Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med M/S «Donau». Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942.
Referanser
- ↑ Adolf Kraast i folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Bruland 2017: 257.
Litteratur og kilder
- Adolf Kraast i Historisk befolkningsregister.
- Bruland, Bjarte: Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyer. Oslo. 2017. ISBN 978828265142.
- Bugge, Svein: Skyggene fra Quislings hønsegård : den norske konsentrasjonsleiren på Berg i Vestfold. Utg. Færder. 2001. Mal:Bokhylla.
- RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 117 i Digitalarkivet.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket.