Aftenbladet: Forskjell mellom sideversjoner
(retter lenke, Meidell) |
(korrigerer litt om avslutningen, Meidell var den siste redaktør, han hadde "comeback") |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
''Aftenbladet'' videreførte det liberale programmet fra ''Krydseren'', og kjempa for en rekke politiske reformer. Blant sakene var årlige storting, et norsk teater, statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene og som nevnt stattholderstriden. I andre saker framsto avisa ofte som moderat. Litteratur ble også et viktig tema, og i perioder var ''Aftenbladet'' Norges fremste organ for litteraturkritikk. ''Aftenbladet'' var den Kristiania-avisa som hadde nest flest abonnenter utafor hovedstaden, omkring 900 mot ''[[Morgenbladet]]s'' 2500 i 1863. | ''Aftenbladet'' videreførte det liberale programmet fra ''Krydseren'', og kjempa for en rekke politiske reformer. Blant sakene var årlige storting, et norsk teater, statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene og som nevnt stattholderstriden. I andre saker framsto avisa ofte som moderat. Litteratur ble også et viktig tema, og i perioder var ''Aftenbladet'' Norges fremste organ for litteraturkritikk. ''Aftenbladet'' var den Kristiania-avisa som hadde nest flest abonnenter utafor hovedstaden, omkring 900 mot ''[[Morgenbladet]]s'' 2500 i 1863. | ||
På grunn av hard konkurranse mellom avisene var økonomien vanskelig, og i 1878 ble ''Aftenbladet'' kjøpt av et [[konsortium]]. Den ble da et organ for moderat høyrepolitikk. Mejdell gikk ut av redaksjonen i 1879, og ble etterfulgt | På grunn av hard konkurranse mellom avisene var økonomien vanskelig, og i 1878 ble ''Aftenbladet'' kjøpt av et [[konsortium]]. Den ble da et organ for moderat høyrepolitikk. Mejdell gikk ut av redaksjonen i 1879, og ble etterfulgt av [[Jørgen F. Sandberg]]. Da ham døde etter kort tid kom Meidell tilbake, og satt som redaktør fram til avisa ble nedlagt mot slutten av 1881. Rollen ''Aftenbladet'' hadde hatt i politiske strider ble i stor grad overtatt av ''[[Dagbladet]]''. | ||
==På Nettbiblioteket== | ==På Nettbiblioteket== | ||
Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 16:14
Aftenbladet ble etablert som dagsavis i 1855, som en fortsettelse av vittighetsbladet Krydseren. Flere av medarbeiderne i Krydseren ble med over til Aftenbladet: Hartvig Lassen, Ole Richter, J.T. Rørdam og redaktøren Ditmar Meidell.
Bjørnstjerne Bjørnson var i redaksjonen fra oktober 1859 til januar 1860, under en av de hardere periodene av stattholderstriden.
Aftenbladet videreførte det liberale programmet fra Krydseren, og kjempa for en rekke politiske reformer. Blant sakene var årlige storting, et norsk teater, statsrådenes adgang til stortingsforhandlingene og som nevnt stattholderstriden. I andre saker framsto avisa ofte som moderat. Litteratur ble også et viktig tema, og i perioder var Aftenbladet Norges fremste organ for litteraturkritikk. Aftenbladet var den Kristiania-avisa som hadde nest flest abonnenter utafor hovedstaden, omkring 900 mot Morgenbladets 2500 i 1863.
På grunn av hard konkurranse mellom avisene var økonomien vanskelig, og i 1878 ble Aftenbladet kjøpt av et konsortium. Den ble da et organ for moderat høyrepolitikk. Mejdell gikk ut av redaksjonen i 1879, og ble etterfulgt av Jørgen F. Sandberg. Da ham døde etter kort tid kom Meidell tilbake, og satt som redaktør fram til avisa ble nedlagt mot slutten av 1881. Rollen Aftenbladet hadde hatt i politiske strider ble i stor grad overtatt av Dagbladet.
På Nettbiblioteket
- Aftenbladet på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
Litteratur og kilder
- Aftenbladet på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Flo, Idar André og Hans Fredrik Dahl (red.): Norsk presses historie 1-4 (1660–2010) B.4. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2010 Digital versjon på Nettbiblioteket..