Akershus landsfengsel: Forskjell mellom sideversjoner
(Arkivportalen-lenke) |
|||
| (34 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Kornmagasinet Akershus.jpg| | {{thumb|Akerhus festning tidl fengsel.jpg|Bilde tatt omtrent der porten var (bildet nedenfor) med gata med de tidligere fengselsbygningene, fra venstre: [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] (1759), [[Store provianthus]] (1690), på høyre side: [[Lille provianthus]] (hvit bygning, 1751, påbygget), [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] (1866), og [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] (1788).|Holger Uwe Schmitt|2023}} | ||
'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[ | {{thumb|Akershus slaveriet port.jpg|Porten inn til slaveriet med gavlen til [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]].|[[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)|Hans Wiingaard Friis]]/[[Oslo Museum]]|ca 1895}} | ||
'''[[Akershus landsfengsel]]''' (fra opprettelsen [[1739]] til [[1854]] '''Akershus festnings slaveri''' eller '''Slaveriet på Akershus''', 1854–[[1900]] '''Akershus straffanstalt''') var et [[fengsel]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det hadde sitt opphav i [[slaveri]]et, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra [[1730-åra]] som alternativ til straffarbeid på [[Bremerholms orlogsverft]] i [[København]] i [[Danmark]]. Fengselet ble nedlagt i [[1950]]. | |||
==Slaveriet== | ==Slaveriet== | ||
Slaveriet på Akershus ble opprettet nokså raskt etter at ordningen ble tatt i bruk i 1730-åra, allerede i [[1739]], | Slaveriet på Akershus ble opprettet nokså raskt etter at ordningen ble tatt i bruk i 1730-åra, allerede i [[1739]], og holdt da til i [[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]] fra [[1724]], den var da mindre enn dagens bygning som ble påbygget i 1820 og ombygget til dagens utseende i 1855. | ||
Det var først etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk i [[1815]] ble det utvidet til en større straffeanstalt. Fra [[1820-åra]] tok slaveriet over flere bygninger, og ble den viktigste aktiviteten på festningen. | |||
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | ||
Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. Steinhoggeriet var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Blant annet er løvene på [[Løvebakken]] utenfor [[Stortinget]] laget av | Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. Steinhoggeriet var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Blant annet er løvene på [[Løvebakken]] utenfor [[Stortinget]] laget av to fanger på Akershus. De kunne også bli tatt med ut i byen for å jobbe, blant annet med veiarbeid. Fangene ble da leid inn av byen eller private. De som hadde tillit kunne få jobbe hos privatpersoner utenfor festningen. I 1833/1834 ble [[Lille provianthus]] ominnredet til arbeidsanstalt for slaveriet som da fikk seks store arbeidsrom. | ||
{{thumb | {{thumb|Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|[[Laboratoriekjøkkenet]] ble bygd som ensomt fengsel i 1836.}} | ||
Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger. | Fangene bodde i store sovesaler. Fra [[1840-åra]] kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i [[1836]] bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger. | ||
I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble | I [[1854]] ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet ''Akershus straffanstalt''. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på [[Botsfengselet]] eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble etter hvert slutt på å jobbe utenfor festningsområdet. | ||
==Landsfengselet== | ==Landsfengselet== | ||
Da betegnelsen landsfengsel ble innført i [[1900]] hadde anstalten allerede vært gjennom mange endringer, og det var ikke mye annet enn navnet som ble forandra i første omgang. Fram til begynnelsen av [[1930-åra]] ble Akershus brukt til soningsfengsel for tidligere straffedømte som skulle sone lengre dommer. De ble plassert i felles sovesaler, men en stadig større del av fengselet ble inndelt i enkeltceller. Ved overgangen var det plass til omkring 300 fanger. | Da betegnelsen landsfengsel ble innført i [[1900]] hadde anstalten allerede vært gjennom mange endringer, og det var ikke mye annet enn navnet som ble forandra i første omgang. Fram til begynnelsen av [[1930-åra]] ble Akershus brukt til soningsfengsel for tidligere straffedømte som skulle sone lengre dommer. De ble plassert i felles sovesaler, men en stadig større del av fengselet ble inndelt i enkeltceller. Ved overgangen var det plass til omkring 300 fanger. I 1887 ble Lille proviathus forlenget mot nord og fkk ytterligere en etasje, og i 1895 ble det innredet 24 åtte- til timannsrom og fire store arbeidsrom i hovedfløyen. | ||
I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I [[1937]] begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene. | I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I [[1937]] begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene. | ||
== Kriegswehrmachtgefängnis Akershus == | |||
[[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | [[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]]. | ||
I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som brukte den til tyske krigsfanger. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned. | == Landsvikeranstalt == | ||
I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i [[Sipo]] under navnet ''Akershus fengsel'' for å skille det fra den tidligere virksomheten. [[Vidkun Quisling]] satt i en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] sommeren 1945 fram til dommen falt 10. september. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt. | |||
I [[1950]] var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned og bygningsmassen tilbakeført til Forsvaret, og brukes i dag hovedsakelig av [[Forsvarets høgskole]]. | |||
== Bygninger == | |||
{| class="wikitable" | |||
|+ Stående bygninger som inngikk i slaveriet/fengslet (kronologisk) | |||
|- | |||
! Bygning !! Periode !! Beskrivelse !! Dagens bruk !! Bilde | |||
|- | |||
| [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] || 1820-1948 || Sovesaler, senere celler, spesialrom || Vakt, forlegning, kontorer, selskapslokale. || [[Fil:Kornmagasinet Akershus.jpg|150px]] | |||
|- | |||
| [[Kronprinsens kruttårn]] || 1830-1950 || Sovesaler, senere celler || Museum || [[Fil:Kronprinsens kruttårn Akershus.jpg|150px]] | |||
|- | |||
| [[Lille provianthus]] || 1833–1950 || Hovedbygning, sovesaler, arbeidsrom || [[Forsvarets høgskole]] || [[Fil:Lille provianthus Akershus.jpg|150px]] | |||
|- | |||
| [[Laboratoriekjøkkenet]] || 1836-1862 || «Ensomt fengsel» (isolat) || Restaurantvirksomhet || [[Fil:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|150px]] | |||
|- | |||
| [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] || 1862-1948 || Fengselets kontorbygning, [[marketenter]]i || Kontorer, undervisningslokaler || [[Fil:Bakeriet Akershus.jpg|150px]] | |||
|- | |||
| [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] || 1866-1948 || Kirke, kjøkken, bad || Undervisningslokaler [[Forsvarets høgskole]] || [[Fil:Fengselskirka Akershus.jpg|150px]] | |||
|} | |||
==Bilder== | ==Bilder== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Slaveriet på Akershus sovesal ca 1895 OB.F04311j.jpg|Sovesal med gitterbur | Fil:Slaveriet på Akershus sovesal ca 1895 OB.F04311j.jpg|Sovesal med gitterbur. {{byline|[[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)|Hans Wiingaard Friis]]|ca. 1895}} | ||
Fil:Akershus landsfengsel 1929 celle Wilse OB.Y3302.jpg|Celle i fengselet i 1929. {{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:Akershus landsfengsel 1929 celle Wilse OB.Y3302.jpg|Celle i fengselet i 1929. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
Fil:Akershus landsfengsel 1950 OB.FS0366.jpg| | Fil:Akershus landsfengsel 1950 OB.FS0366.jpg|Fengselet som landssvikeranstalt. {{byline|Aage Storløkken|1950}} | ||
Fil:Slaveriet på Akershus snekkerverkstedet 1895 OB.F04311i.jpg|Snekkerverkstedet | Fil:Slaveriet på Akershus snekkerverkstedet 1895 OB.F04311i.jpg|Snekkerverkstedet.{{byline|[[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)|Hans Wiingaard Friis]]|ca. 1895}} | ||
Fil:Akershus landsfengsel 1950 snekkerverkstedet OB.Ø50 0974f.jpg|Snekkerverkstedet i 1950. {{byline|Leif Ørnelund}} | Fil:Akershus landsfengsel 1950 snekkerverkstedet OB.Ø50 0974f.jpg|Snekkerverkstedet i 1950.{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1950}} | ||
</gallery> | Fil:Akershus fengselskirken interiør.jpg|Fra [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirkens]] kirkerom.{{byline|[[Hans Wiingaard Friis (1870–1936)|Hans Wiingaard Friis]]|ca. 1895}} | ||
Fil:Kronprinsens kruttårn Akershus.jpg|[[Kronprinsens kruttårn]] med litt av søndre tverrfløy av daværende fengselsbygning [[Lille provianthus]] bak til høyre.{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1950}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | ||
* [[Yngvar Ustvedt|Ustvedt, Yngvar]]. ''Slavene på Akershus''. Utg. Cappelen. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090504061}}. | |||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/a/a1.html#akershus-festning Akershus festning] i ''Norsk krigsleksikon'' | ||
* [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=2&wid=c&psid=DIVL1190&s=False St. Meld. nr. 64 - 1950: ''Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne''], omtale av virksomheten etter 1945: side 27-32. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000192816|Akershus festnings slaveri og straffeanstalt}} | * {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000192816|Akershus festnings slaveri og straffeanstalt}} | ||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000193036|Akershus landsfengsel}} | |||
[[Kategori:Akershus landsfengsel| ]] | |||
[[Kategori:Fengsler]] | [[Kategori:Fengsler]] | ||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | [[Kategori:Akershus slott og festning]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1739]] | [[Kategori:Etableringer i 1739]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1950]] | [[Kategori:Opphør i 1950]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. okt. 2023 kl. 17:17
Akershus landsfengsel (fra opprettelsen 1739 til 1854 Akershus festnings slaveri eller Slaveriet på Akershus, 1854–1900 Akershus straffanstalt) var et fengsel på Akershus festning i Oslo. Det hadde sitt opphav i slaveriet, tungt straffarbeid på festningene, som ble innført fra 1730-åra som alternativ til straffarbeid på Bremerholms orlogsverft i København i Danmark. Fengselet ble nedlagt i 1950.
Slaveriet
Slaveriet på Akershus ble opprettet nokså raskt etter at ordningen ble tatt i bruk i 1730-åra, allerede i 1739, og holdt da til i Hovedvakten fra 1724, den var da mindre enn dagens bygning som ble påbygget i 1820 og ombygget til dagens utseende i 1855.
Det var først etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk i 1815 ble det utvidet til en større straffeanstalt. Fra 1820-åra tok slaveriet over flere bygninger, og ble den viktigste aktiviteten på festningen.
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven Ole Høiland, Gjest Baardsen og Lars Hætta fra Kautokeinoopprøret.
Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. Steinhoggeriet var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Blant annet er løvene på Løvebakken utenfor Stortinget laget av to fanger på Akershus. De kunne også bli tatt med ut i byen for å jobbe, blant annet med veiarbeid. Fangene ble da leid inn av byen eller private. De som hadde tillit kunne få jobbe hos privatpersoner utenfor festningen. I 1833/1834 ble Lille provianthus ominnredet til arbeidsanstalt for slaveriet som da fikk seks store arbeidsrom.
Fangene bodde i store sovesaler. Fra 1840-åra kom det inn nye tanker i straffeordningen. Man tok sikte på å isolere fangene fra hverandre, slik at de ikke kunne påvirke hverandre negativt. Slike løsninger ble ikke gjennomført på Akershus, og i andre halvdel av 1800-tallet ble det protestert mot at unge lovbrytere ble plassert sammen med hardbarkede kriminelle som kunne lære dem opp. Man hadde i 1836 bygd et «ensomt fengsel», men dette var straffeceller for fanger som brøt regler, og ikke et vanlig bosted for fanger.
I 1854 ble ordet slaveri avskaffa, og man kalte i stedet fengselet Akershus straffanstalt. De store sovesalene ble til dels beholdt, men man begynte å ta inn primært tidligere domfelte, mens førstegangssonere havnet på Botsfengselet eller andre steder. Arbeidet inne på festningen fortsatte som før, men det ble etter hvert slutt på å jobbe utenfor festningsområdet.
Landsfengselet
Da betegnelsen landsfengsel ble innført i 1900 hadde anstalten allerede vært gjennom mange endringer, og det var ikke mye annet enn navnet som ble forandra i første omgang. Fram til begynnelsen av 1930-åra ble Akershus brukt til soningsfengsel for tidligere straffedømte som skulle sone lengre dommer. De ble plassert i felles sovesaler, men en stadig større del av fengselet ble inndelt i enkeltceller. Ved overgangen var det plass til omkring 300 fanger. I 1887 ble Lille proviathus forlenget mot nord og fkk ytterligere en etasje, og i 1895 ble det innredet 24 åtte- til timannsrom og fire store arbeidsrom i hovedfløyen.
I 1932 brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I 1937 begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene.
Kriegswehrmachtgefängnis Akershus
15. april 1940 tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele okkupasjonen under navnet Kriegswehrmachtgefängnis Akershus. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til Grini fangeleir eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på retterstedet.
Landsvikeranstalt
I 1945 ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i Sipo under navnet Akershus fengsel for å skille det fra den tidligere virksomheten. Vidkun Quisling satt i en celle i Kronprinsens kruttårn sommeren 1945 fram til dommen falt 10. september. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. I 1946 ble den så brukt som landssvikeranstalt.
I 1950 var det ikke lenger behov for den til dette, og fengselet ble lagt ned og bygningsmassen tilbakeført til Forsvaret, og brukes i dag hovedsakelig av Forsvarets høgskole.
Bygninger
| Bygning | Periode | Beskrivelse | Dagens bruk | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| Kornmagasinet | 1820-1948 | Sovesaler, senere celler, spesialrom | Vakt, forlegning, kontorer, selskapslokale. | 
|
| Kronprinsens kruttårn | 1830-1950 | Sovesaler, senere celler | Museum | 
|
| Lille provianthus | 1833–1950 | Hovedbygning, sovesaler, arbeidsrom | Forsvarets høgskole | 
|
| Laboratoriekjøkkenet | 1836-1862 | «Ensomt fengsel» (isolat) | Restaurantvirksomhet |
|
| Bakeriet | 1862-1948 | Fengselets kontorbygning, marketenteri | Kontorer, undervisningslokaler | 
|
| Fengselskirken | 1866-1948 | Kirke, kjøkken, bad | Undervisningslokaler Forsvarets høgskole | 
|
Bilder
Sovesal med gitterbur.Foto: Hans Wiingaard Friis (ca. 1895).
Celle i fengselet i 1929.Foto: Anders Beer Wilse
Fengselet som landssvikeranstalt.Foto: Aage Storløkken (1950).
Snekkerverkstedet.Foto: Hans Wiingaard Friis (ca. 1895).
Snekkerverkstedet i 1950.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1950).
Fra Fengselskirkens kirkerom.Foto: Hans Wiingaard Friis (ca. 1895).
Kronprinsens kruttårn med litt av søndre tverrfløy av daværende fengselsbygning Lille provianthus bak til høyre.Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum (1950).
Kilder
- «Akershus landsfengsel» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Ustvedt, Yngvar. Slavene på Akershus. Utg. Cappelen. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Akershus festning i Norsk krigsleksikon
- St. Meld. nr. 64 - 1950: Angrepene på rettsoppgjøret med landssvikerne, omtale av virksomheten etter 1945: side 27-32.