Akershuskomiteen av 1922

Komiteen på Akershus festning i forbindelse med at innstillingen ble levert. Fra venstre: arkitekt Magnus Poulsson, general Sigwald Bull, professor Edvard Bull, general August Spørck, direktør Hans Aall, redaktør Einar Skavlan, professor Anton Wilhelm Brøgger, arkitekt Gerhard Fischer.

Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket (Juni 1926).

Akershuskomiteen av 1922 ble opprettet av Forsvarsdepartementet i forbindelse med at departementet overtok ansvaret for vedlikeholdet av Akershus slott og festning dette året.

Bakgrunn

Mye av restaureringsarbeidet og vedlikeholdet av festningen hadde vært finansiert av private, innsamlede midler, og arbeidet var forankret hos kulturinteresserte privatpersoner i to, til dels selvrekrutterende komiteer, forankret i Fortidsminneforeningen. I 1918 var disse midlene brukt opp, og det ble stilt spørsml om det skulle iverksettes en ny innsamling, eller om ivaretakelse av slike asjonale klenodier skulle være et statlig ansvar.

Departementet konstaterte at disse komiteene ikke lenger hadde noen funksjon og kunne oppløses, da midlene de var satt til å forvalte hadde opphørt. Det videre arbeidet skulle basere sin virksomhet på den eksisterende fagkompetanse, hos Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren og den stor innsikt hos arkutekt Holger Sinding-Larsen.

Mandat

Forsvarsdepartementet utnevnte en ny komite, direkte underlagt departementet og skulle utrede hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og om det ble tilslutning til anbefalingene, var det forutsatt at det skulle utlyses en innenlands arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene.

Debatt

Det var liten debatt rundt denne løsningen, det eneste som ble tatt opp var om Forsvarsdepartementet eller kirkedepartementet var riktig departement å forankre dette ansvaret, men det var ingen negativ reaksjon på at dette ansvaret ble overført til staten fra det tidligere private initiativ.

Også Sinding-Larsen sluttet seg til denne ansvarsoverføringen og han ble da ansatt av Forsvarsdepartementet. Han uttalte i sakens anledning at han fant det rimelig at staten tok seg av «saken», siden Akershus var «Norges største militære Mindesmærke», og påpekte samtidig at staten allerede hadde finansiert restaureringen av Håkonshallen og domkirken i Trondheim, og hadde påtatt seg finansieringen av restaurering av Austråttborgen.

I 1927 ble for øvrig Forsvarsdepartementet og Oslo kommune enige om å dele på utgiftene, tilsvarende slik staten delte utgiftene med Bergen kommune og Trondheim kommune om Håkonshallen og Nidarosdomen.

Medlemmer

I motsetning til tidligere komiteer som har rådgitt i restaurerings- og vedlikeholdsspørsmål, med kulturinteresserte og engasjerte privatpersoner, var denne faglig satt sammen.

Medlemmene var:

• August Geelmuyden Spørck (komiteformann), generalmajor, fra Forsvaret
• Sigwald Bull, generalmajor og tidligere statsråd, fra Forsvaret
• Anton Wilhelm Brøgger, professor, fra Norske museers landsforbund
• Magnus Poulsson, arkitekt, fra Kristiania arkitektforening
• Edvard Bull, professor, historisk sakskyndig
• Hans Aall, museumsdirektør Folkemuseet fra Fortidsminneforeningen

• Einar Skavlan (utvalgssekretær)
• Gerhard Fischer, arkitekturhistoriker, (utvalgssekretær)

Innstilling

Den første innstillingen kom allerede den følgende sommeren, mens komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926.

Komiteen forkastet av praktiske grunner løsninger som artillerimuseum, riksarkiv, lokaler for Høyesterett, festlokaler, bolig for kommandanten, kommanderende general, statsministerbolig og rikshistorisk museum. Komiteen gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse»

Kilder

• Lillian Baltzrud: Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927, ss. 90– 93, 98–, masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007