Albert Blehr (1805–1872): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(om svigersønnen)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.|Anna Eikeland}}
{{thumb|Sanderud sjukehus Stange 94673.jpg|Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.|Anna Eikeland}}
'''[[Albert Blehr]]''' (født 1805 i [[Brevik]], død 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i [[Stange kommune|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lundgård lille (Stange)|Lundgård lille]] samme sted og bosatte seg der med familien.
'''[[Albert Blehr (1805–1872)|Albert Blehr]]''' (født 17. desember 1805 i [[Brevik]], død 6. mars 1872) var [[amtsfysikus]], altså fylkeslege, i [[Hedmark]]. Han bodde ei tid på garden [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i [[Stange kommune|Stange]], og kjøpte så i 1848 [[Lille Lundgård (Stange)|Lille Lundgård]] samme sted og bosatte seg der med familien.


Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]]. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».
Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler [[Peder Smith Blehr]] og hustru Jacobine Olava, født Larsen. Han tok medisinsk embetseksamen i 1831. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt [[Solør]] og [[Odal]] som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og [[Blårud (Stange)|Blårud]] og etablerte [[Sanderud sjukehus]] der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».


Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847-1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849-), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder|Otto Schønheyder]].  I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].
Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra [[Blæstad]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren [[Otto Blehr]] (1847–1927), og dattera [[Anne Dorothea Blehr]] (1849–), gift med ingeniør [[Otto Frederik Christian Schønheyder|Otto Schønheyder]].  I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' skriver [[Per Fuglum]] om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til [[Christopher Bruun]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*{{Digitalarkivet|pv00000000854118|Albert Blehr|Ministerialbok for Vang prestegjeld 1826-1841 (brudgom i 1837)}}
*{{Digitalarkivet|pv00000000854118|Albert Blehr|Ministerialbok for Vang prestegjeld 1826-1841 (brudgom i 1837)}}
*{{folketelling person|pf01038035000731|Albert Blehr|1865|Stange prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01038035000731|Albert Blehr|1865|Stange prestegjeld}}
*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-03000000110327 Arkivportalen: Hedemarken distriktslege]
*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-03000000110327 Arkivportalen: Hedemarken distriktslege]
*{{NBL-artikkel|http://nbl.snl.no/Otto_Blehr|Otto Blehr}}
*{{NBL-artikkel|http://nbl.snl.no/Otto_Blehr|Otto Blehr}}
*{{SNL-artikkel|http://snl.no/Tisted%2FBlehr|Tisted/Blehr}}
*{{SNL-artikkel|http://snl.no/Tisted%2FBlehr|Tisted/Blehr}}
*{{Stange bygdebok I}}
*{{Stange bygdebok I}}
*Kiær, F.C.: ''Norges læger i det nittende aarhundrede''. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010052606036}}.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01038035000731|Albert Blehr}}.


{{DEFAULTSORT:BLEHR; ALBERT}}
{{DEFAULTSORT:BLEHR; ALBERT}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Hedmark fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Hedmark]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Brevik]]
[[Kategori:Brevik]]
Linje 24: Linje 30:
[[Kategori:Fødsler i 1805]]
[[Kategori:Fødsler i 1805]]
[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 09:25

Som amtsfysikus hadde Blehr sitt virke på Sanderud sjukehus i Stange, og han bodde også ei tid på garden Sanderud.
Foto: Anna Eikeland

Albert Blehr (født 17. desember 1805 i Brevik, død 6. mars 1872) var amtsfysikus, altså fylkeslege, i Hedmark. Han bodde ei tid på garden Sanderud i Stange, og kjøpte så i 1848 Lille Lundgård samme sted og bosatte seg der med familien.

Blehr vokste opp i Brevik, som sønn av skipsreder og trelasthandler Peder Smith Blehr og hustru Jacobine Olava, født Larsen. Han tok medisinsk embetseksamen i 1831. I 1830-åra ble han amtsfysikus i Hedmark og fikk hele fylket unntatt Solør og Odal som embetsdistrikt. I 1833 kjøpte amtet inn gardene Sanderud og Blårud og etablerte Sanderud sjukehus der. Dette var opprinnelig amtssjukehus, og fra 1908 også «asyl for sinnssyke».

Blehr ble 30. oktober 1837 gift med Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka Stenersen (1818–77) fra Blæstad i Vang. Paret fikk flere barn, blant annet juristen og den seinere statsministeren Otto Blehr (1847–1927), og dattera Anne Dorothea Blehr (1849–), gift med ingeniør Otto Schønheyder. I Norsk biografisk leksikon skriver Per Fuglum om Otto Blehr at «Barndomshjemmet var preget av grundtvigianismens folkelige og nasjonale ideer og stod i nær kontakt med østlandske folkehøyskolekretser». Det framgår ikke av dette om også Albert Blehr var prega av folkeskoleånden, eller om det skyldtes kona Maren, som var tanta til Christopher Bruun.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker