Albert Viljam Hagelin: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fjernet tvetydighet)
(hbr, slektsinformasjon)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|[[Reichskommissariat]]}}
{{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|[[Reichskommissariat]]}}
'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[nasjonal Samling]].  
'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[nasjonal Samling]].
 
==Slekt og familie==
 
Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Fredrikke Henriette Meyer (f. 1853)|Anna Fredrikke Henriette Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom|jødisk]] slekt.
 
Hagelin ble gift første gang i Bremen. Hans første kones navn er ukjent; vi vet at hun døde i januar 1935. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)|Gertrud Gudrun Eckstein]], som var kusine av hans første kone.
 
==Liv==
 
Hans far døde da han var bare åtte år gammel. To år senere finner vi familien i [[folketellingen 1891]], der mora står som innehaver av Harald Hagelins gullsmedfirma.<ref>{{folketelling|pf01052994018263|William Albert Hagelien|1891|Bergen kjøpstad}}.</ref> Hun begynte etter hvert å drive privathotell i Bergen.  


Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.
Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.
Linje 6: Linje 16:
Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre.
Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre.


I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.  
I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.  


Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].   
Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].   
Linje 12: Linje 22:
Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.
Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.


== Eksterne lenker ==
== Litteratur og kilder ==
 
* {{hbr1-1|pf01052994018263|Albert Viljam Hagelin}}.
* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]



Sideversjonen fra 14. sep. 2016 kl. 08:29

Albert Viljam Hagelin

Albert Viljam Hagelin (født 24. april 1881 i Bergen, død 25. mai 1946 i Oslo) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under andre verdenskrig politiker for nasjonal Samling.

Slekt og familie

Han var sønn av gullsmedmester Harald Joachim Hagelin og Anna Fredrikke Henriette Meyer. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, jødisk slekt.

Hagelin ble gift første gang i Bremen. Hans første kones navn er ukjent; vi vet at hun døde i januar 1935. Han gifta seg så i 1936 med Gertrud Gudrun Eckstein, som var kusine av hans første kone.

Liv

Hans far døde da han var bare åtte år gammel. To år senere finner vi familien i folketellingen 1891, der mora står som innehaver av Harald Hagelins gullsmedfirma.[1] Hun begynte etter hvert å drive privathotell i Bergen.

Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet.

Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre Vidkun Quisling i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til Kjeld Stub Irgens som var gift med en av hans søstre.

I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og Hitler i 1939, og steg raskt i gradene.

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i Vidkun Quislings første regjering. Han deltok deretter både i Riksrådsforhandlingene, og ble deretter statsråd og sjef for Innenriksdepartementet, først som en av de kommissariske statsråder, og deretter i Vidkun Quislings andre regjering, fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til Finnmark for å lede evakueringen av Finnmark.

Under rettsoppgjøret etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på Akershus festning 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

Litteratur og kilder

  1. William Albert Hagelien i folketelling 1891 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.