Alison Heyerdahl: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(la til litt virke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Alison Heyerdahl]]''' (født 29. mai 1873 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. juli 1965 i [[Oslo]]) var husmor og fritenker | '''[[Alison Heyerdahl]]''' født ''Alison Lyng'' (født 29. mai 1873 i [[Trondheim|Trondhjem]], død 7. juli 1965 i [[Oslo]]) var [[husmor]], [[vever]] og [[fritenker]]. Hun var moren til [[Thor Heyerdahl]]. | ||
==Oppvekst== | ==Oppvekst== | ||
Hun var | Hun var datter av handelsmann [[Johan Daniel Lyng]] og [[Alison Martine Hartmann]]. Hun var ikke bare oppkalt etter moren, men også mormoren, skotske ''Alison Frazer''. Gjennom broren, Marcus Hartmann Lyng, var hun tante til statsminister [[John Lyng]]. | ||
Alison Lyng | Alison Lyng var tredje barn i familien. Mora var sykelig og depresiv. Da Alison var seks år gammel døde mora under sin åttende barnefødsel. Etter dette vokste hun opp delvis hos to pietistiske tanter og delvis hos den mye lystigere morfaren [[Marcus Sodemann Hartmann]] i [[Orkdal]]. | ||
I tenårene gikk hun på kostskole i England, hvor hun blant annet lærte mer «europeiske» vaner samt ble darwinist og fritenker. I England ble hun en god rytter, noe hun fortsatte med etter at hun kom hjem. | |||
==Tre ekteskap== | ==Tre ekteskap== | ||
I 1890-årene giftet hun seg med bankmann Johan Nic. Bruun. | I 1890-årene giftet hun seg med bankmann Johan Nic. Bruun. De fikk to sønner, men bare den ene levde opp. | ||
I 1899 ble hun gravid med en av mannens beste venner, [[Christian Bernstorff Matheson|Christian Bernstorff Bødker Matheson]]. Hun tok ut skilsmisse og giftet seg med Matheson. De bodde på [[Pineberg (Trondheim)|Pineberg]] og fikk barna Alison «Tulli» (1900), [[Jacob Matheson|Jacob]] (1901) og [[Ingerid Matheson|Ingerid]] (1903) før de mistet sitt fjerde barn, Johan Daniel, som døde som baby. | |||
I Oslo møtte hun bryggerieieren [[Thor Heyerdahl d.e.|Thor Heyerdahl]] (1869–1957) fra [[Larvik]]. De begynte de å brevveksle og møtes i hemmelighet, før de skilte seg fra sine respektive ektefeller. Rundt 1910 tok Alison Matheson med seg sin yngste datter til Larvik via hovedstaden, og i 1914 fødte hun sitt eneste barn med Thor Heyerdahl, som også fikk navnet [[Thor Heyerdahl]]. | |||
Alison Heyerdahl var aktiv i vestfoldbyens kulturliv og var medstifter av [[Larvik museumsforening]]. Alison Heyerdahls sønnesønn, Thor Heyerdahl jr., har omtalt henne som «spirituell, en intellektuell kapasitet og svært godt orientert på alle samfunnsområder», ikke minst naturvitenskap. Det heter seg at hun likte Thor Heyerdahls første kone [[Liv Coucheron Torp]] best, og støttet ekteparets felles ekspedisjon til Fatu Hiva i Stillehavet. Hun flyttet også fra Larvik til Oslo med det unge ekteparet, og døde på et sykehjem i hovedstaden 92 år gammel. | |||
==Virke== | |||
I 1902 stilte hun ut Samojedhundenehundene Per og Pål på en hundeutstilling. Hundene stamma fra henholdsvil Willmannsekspedisjonen og Baldwinsekspedisjonen.<ref>Trondhjems Adresseavis, tirsdag 9. desember 1902 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19021209_136_387_1}}</ref> | |||
Hun var en anerkjent vever, og godt orientert i samtidas interiørbevegelse. Blant annet brevvekslet hun med Carl Larson, som sammen med kona Karin også inspirerte mange. Flere ganger ble hjemmet hennes profilert i samtidige interiørblader. | |||
I 1911 stilte hun ut veggteppene "Salomes dans for Herodes og hans gjester" og "Adam og Eva" i kunstindustrimuseet. Teppene var lagd etter kartonger av Gabriel Kielland.<ref>Dagbladet, fredag 10. februar 1911 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110210_48_40_1}} og Dagbladet, søndag 12. februar 1911 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110212_48_42_1}}</ref> Bildene ble beskrevet som gode eksempler på "den fremgang norsk vævekunst i dee senere aar har gjort, saaledes med hensyn til farvernes nuancering ved blandingen af den farvede uld", og at hun som vever hadde fått fram det dramatiske uttrykket i motivet.<ref>Trondhjems Adresseavis, lørdag 13. mai 1911 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19110513_145_130_1}}</ref> | |||
Hun var en av initiativtakerne for [[Trøndelag folkemuseum]] i 1909.<ref>Nidaros: Trøndelagen, tirsdag 22. desember 1914 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19141222_13_150_1}}</ref> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Arnold Jacobi, ''Senor Kon-Tiki : boken om Thor Heyerdahl'' Cappelen, 1965 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007051600002}} | |||
*«Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012 | *«Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012 | ||
*[http://www.dagbladet.no/2012/07/11/tema/reise/thor_heyerdahl/larvik/norgesferie/22424998/ «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden»] av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012 | *[http://www.dagbladet.no/2012/07/11/tema/reise/thor_heyerdahl/larvik/norgesferie/22424998/ «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden»] av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012 | ||
Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 10:15
Alison Heyerdahl født Alison Lyng (født 29. mai 1873 i Trondhjem, død 7. juli 1965 i Oslo) var husmor, vever og fritenker. Hun var moren til Thor Heyerdahl.
Oppvekst
Hun var datter av handelsmann Johan Daniel Lyng og Alison Martine Hartmann. Hun var ikke bare oppkalt etter moren, men også mormoren, skotske Alison Frazer. Gjennom broren, Marcus Hartmann Lyng, var hun tante til statsminister John Lyng.
Alison Lyng var tredje barn i familien. Mora var sykelig og depresiv. Da Alison var seks år gammel døde mora under sin åttende barnefødsel. Etter dette vokste hun opp delvis hos to pietistiske tanter og delvis hos den mye lystigere morfaren Marcus Sodemann Hartmann i Orkdal.
I tenårene gikk hun på kostskole i England, hvor hun blant annet lærte mer «europeiske» vaner samt ble darwinist og fritenker. I England ble hun en god rytter, noe hun fortsatte med etter at hun kom hjem.
Tre ekteskap
I 1890-årene giftet hun seg med bankmann Johan Nic. Bruun. De fikk to sønner, men bare den ene levde opp.
I 1899 ble hun gravid med en av mannens beste venner, Christian Bernstorff Bødker Matheson. Hun tok ut skilsmisse og giftet seg med Matheson. De bodde på Pineberg og fikk barna Alison «Tulli» (1900), Jacob (1901) og Ingerid (1903) før de mistet sitt fjerde barn, Johan Daniel, som døde som baby.
I Oslo møtte hun bryggerieieren Thor Heyerdahl (1869–1957) fra Larvik. De begynte de å brevveksle og møtes i hemmelighet, før de skilte seg fra sine respektive ektefeller. Rundt 1910 tok Alison Matheson med seg sin yngste datter til Larvik via hovedstaden, og i 1914 fødte hun sitt eneste barn med Thor Heyerdahl, som også fikk navnet Thor Heyerdahl.
Alison Heyerdahl var aktiv i vestfoldbyens kulturliv og var medstifter av Larvik museumsforening. Alison Heyerdahls sønnesønn, Thor Heyerdahl jr., har omtalt henne som «spirituell, en intellektuell kapasitet og svært godt orientert på alle samfunnsområder», ikke minst naturvitenskap. Det heter seg at hun likte Thor Heyerdahls første kone Liv Coucheron Torp best, og støttet ekteparets felles ekspedisjon til Fatu Hiva i Stillehavet. Hun flyttet også fra Larvik til Oslo med det unge ekteparet, og døde på et sykehjem i hovedstaden 92 år gammel.
Virke
I 1902 stilte hun ut Samojedhundenehundene Per og Pål på en hundeutstilling. Hundene stamma fra henholdsvil Willmannsekspedisjonen og Baldwinsekspedisjonen.[1]
Hun var en anerkjent vever, og godt orientert i samtidas interiørbevegelse. Blant annet brevvekslet hun med Carl Larson, som sammen med kona Karin også inspirerte mange. Flere ganger ble hjemmet hennes profilert i samtidige interiørblader.
I 1911 stilte hun ut veggteppene "Salomes dans for Herodes og hans gjester" og "Adam og Eva" i kunstindustrimuseet. Teppene var lagd etter kartonger av Gabriel Kielland.[2] Bildene ble beskrevet som gode eksempler på "den fremgang norsk vævekunst i dee senere aar har gjort, saaledes med hensyn til farvernes nuancering ved blandingen af den farvede uld", og at hun som vever hadde fått fram det dramatiske uttrykket i motivet.[3]
Hun var en av initiativtakerne for Trøndelag folkemuseum i 1909.[4]
Kilder
- Arnold Jacobi, Senor Kon-Tiki : boken om Thor Heyerdahl Cappelen, 1965 Mal:Bokhylla
- «Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012
- «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden» av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012
- «Thor Heyerdahl» av Gunnar Håland i Norsk biografisk leksikon
- Folketellinger
- Alison Lyng i folketelling 1875 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
- Alison Lyng i folketelling 1885 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
- Alison f. Lyng i folketelling 1900 for Strinda herred fra Digitalarkivet
- Alison Matheson i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Alison Heyerdahl i Historisk befolkningsregister
- Dåp, konfirmasjon og fødsler
- Alison i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1873-1879 fra Digitalarkivet [dåp]
- Alison Lyng i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1880-1901 fra Digitalarkivet [konfirmasjon]
- Alison f. Lyng i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891-1911 fra Digitalarkivet [fødsel 1897/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1900/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1901/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1903/dåp]
- Alison f. Lyng i Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1895-1910 fra Digitalarkivet [fødsel 1904/dåp]
- ↑ Trondhjems Adresseavis, tirsdag 9. desember 1902 Mal:Bokhylla
- ↑ Dagbladet, fredag 10. februar 1911 Mal:Bokhylla og Dagbladet, søndag 12. februar 1911 Mal:Bokhylla
- ↑ Trondhjems Adresseavis, lørdag 13. mai 1911 Mal:Bokhylla
- ↑ Nidaros: Trøndelagen, tirsdag 22. desember 1914 Mal:Bokhylla