Alta kraftverk
Alta kraftverk er et kraftverk i Alta-Kautokeinovassdraget i Alta kommune, som ble åpnet etter omfattende politisk strid i 1987 og er et kulturminne i norsk kraftproduksjon. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 180 meter og har en maksimal ytelse på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 655 GWh.
Strid
Utdypende artikkel: Alta-saken
De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.
Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til Stortinget, og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, stiftet året før, stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da Høyesterett i 1982 slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne Alta kraftverk åpne.
I denne striden ble det i større grad enn i tidligere utbygginger lagt vekt på natur- og miljøvirkningene av utbyggingen, særlig virkningene på reinbeitet. Andre viktige områder som ble trukket fram var krav om vern av vassdraget, laks og laksefiske, landskap og miljø, og særlig lokal bosetning, samisk kultur og samiske rettigheter.
Både ovenfor og nedenfor dammen er vassdraget vernet mot videre utbygging.
Anlegget
Dammen
Utdypende artikkel: Virdnejávri
Innsjøen Virdnejávri i Alta-Kautokeinovassdraget ble i forbindelse med utbyggingen regulert som vannmagasin for kraftverket fra en opprinnelig høyde over havet på 250 meter til en reguleringhøyde 200–265 moh. Magasinet har et volum på 135 millioner m³. Virdnejávri har en lengde på 18 kilometer, og dekker et arealet ved fullt magasin på 2,9 km².
Innsjøen er regulert med landets høyeste buedam i betong med høyde på 145 meter. Den ligger ved nordenden av innsjøen og er 110 meter høy i forhold til naturlig elveleie, er plassert i en trang kløft rundt fem km nedenfor Virdnejávris tidligere utløp. Dammen fører til at to kilometer av elva er tørrlagt fra demningen og ned til utløpet fra kraftstasjonen. På sitt tykkeste er demingen 15 meter og kronelengden er 150 meter. Som en del av damkronen er det er fast overløp. I tillegg kan det tappes overskuddsvann forbi dammen og kraftstasjonen. Kronebredden er fem meter og over denne er det anlagt en gangvei og et besøksenter på østsiden.
Det er sprengt inn en adkomsttunnel på 1200 meter ned til det dypeste partiet som går i spiral nedover til elvebunnen. Lengden er 1 200 meter, og denne er det sprengt avstikkere ut til fjellsiden i forskjellige høyder for rensk og for senere adkomst til inspeksjonsgalleriene i dammen. Fra spiraltunnelen ble det også etablert adkomster til lukesjakter for vanntunnelene. Det ble også sprengt en omløpstunnel og to tunneler for flomavledning. Fra inntaket i magasinet er det en tilløpstunnel til kraftstasjonen. Totalt er det spengt ut rundt ni kilometer med tunnel.
Stasjonen
Selve stasjonen er bygget inn ii fjellet ved Šávču, på østsiden av vassdraget, Den ligger rundt to kilometer nedstrøms fra dammen og 46 km fra Alta.
Kulturminne
Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon og Dammer som kulturminner
Kilder
- «Alta kraftverk» i Store norske leksikon
- Skogfoss som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 194-197. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dammer som kulturminner, objekt 6 ss. 64-65, NVE rapport nr 64 - 2013
- Alta kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no